Kiropraktikk er en autorisert helseprofesjon, ikke en behandlingsmetode
Kiropraktoren har selvstendig utredningsansvar med henvisning- og sykemeldingsrett, et ansvar profesjonen har forvaltet forbilledlig i nesten 20 år.
Thorin Birkeland er fysioterapeut og stiller i Dagens Medisin 10.12.2024 spørsmålet: «Kiropraktikk: Har alternativ behandling en plass i helsevesenet?» I innlegget fremstår kiropraktikk for ham som en alternativ behandlingsform basert på pseudovitenskap. Han avslutter med oppfordringen: «Som fysioterapeut mener jeg at man har et ansvar for å holde seg til evidensbaserte tilnærminger, og håper på å få en god debatt.»
Vi stusser over at Birkeland, til tross for sitt evidensbaserte fokus, synes å mangle vesentlig oppdatering om fagfeltets utvikling de siste 20 årene, men takker for invitasjonen. Kiropraktorenes plass i helsevesenets og deres tilnærming til muskel- og skjeletthelse er en debatt vi anser som viktig, spesielt i lys av regjeringens nylige forslag om avvikling av refusjon til kiropraktorpasienter. Argumentene forfatteren bringer til torgs er velkjente, men kronikken bærer preg av å slå inn vidåpne dører med unyansert og utdatert argumentasjon. Denne debatten har foregått i, og rundt, kiropraktorprofesjonen i lang tid, og det burde være enkelt for den interesserte leser å finne artikler av nyere dato som viser at kiropraktikken har flyttet seg langt fra sitt opphav for 130 år siden (1-4).
Når han fremsetter påstanden; “når man baserer tilnærmingen sin på pseudovitenskap, vil man aldri kunne være fullstendig evidensbasert” viser Birkeland manglende forståelse for kunnskapsbasert fagutvikling. Han må gjerne peke på den profesjon som har vært fullstendig evidensbasert fra sin unnfangelse og frem til i dag. I sitt innlegg skisserer han en virkelighet der samtlige helseprofesjoner har utviklet seg bortsett fra kiropraktorene.
Hva er kiropraktikk i 2024?
Birkeland legger til grunn for debatten at kiropraktikk er en alternativ behandlingsmetode, og reduserer dermed en hel profesjon til én enkelt behandlingsmodalitet.
Det er derfor nødvendig å presisere følgende: Kiropraktikk er ikke en behandlingsform, men et fagområde som omfatter den samlede kompetansen kiropraktoren opparbeider seg gjennom fem års utdanning for å håndtere muskel- og skjelettplager. Kiropraktorens hovedoppgave er å bruke sin diagnostiske kompetanse til å avdekke årsaken til pasientens plager for så å følge opp med relevante tiltak. Dersom fysikalsk behandling er indisert, kan manipulasjonsbehandling benyttes som ett av flere verktøy, på linje med mobilisering, bløtvevsbehandling, trening og øvelsesveiledning. Kiropraktoren har selvstendig utredningsansvar med henvisning- og sykemeldingsrett, et ansvar profesjonen har forvaltet forbilledlig i nesten 20 år (5,6). I mange tilfeller ivaretar kiropraktoren også rollen som koordinerende helsepersonell ved behov for å involvere fastlege, fysioterapeut eller spesialisthelsetjenesten.
Hvordan jobber vi egentlig?
En dansk studie som undersøkte innholdet i kiropraktorkonsultasjoner, fant at størstedelen av behandlingstiden ble brukt på samtale, rådgivning, veiledning, treningsinstruksjoner, ergonomiske råd og relasjonsbygging. Kun 6–7 minutter av en 30 minutters konsultasjon gikk med til fysikalsk behandling (7).
En profesjonsundersøkelse fra Norge viser at 95 prosent av kiropraktorer mener evidensbasert praksis er viktig (8). Den samme undersøkelsen viste at kiropraktorer benytter en lang rekke andre behandlingsmetoder enn manipulasjonsbehandling, herunder treningsterapi og livsstilsråd. Dette er i tråd med WHOs nylig publiserte retningslinjer på langvarige korsryggsmerter.
Vi håper dette er oppklarende, eller mener Birkeland at ovenstående er «alternativ behandlingsmetode med et faglig fundament basert på pseudovitenskap» slik han beskriver kiropraktikk i sin artikkel?
En klar plass i dagens helsevesen
For å avklare det tilbakevendende spørsmålet som også Birkeland gjentar: Kiropraktikken fra 130 år siden har ingen plass i dagens helsevesen, men moderne kiropraktikk er høyst relevant.
Danmark, en verdensleder innen muskel- og skjelettforskning, viser hvordan kiropraktorer kan integreres i helsevesenet. Der bidrar de til nasjonale retningslinjer, WHOs anbefalinger for håndtering av ryggsmerter, og publisering av anerkjente artikler. Danske kiropraktorer har i lang tid vært integrert i både primær- og spesialisthelsetjenesten, med oppgaver som utvidet pasientutredning, beskrivelse av bildediagnostikk (røntgen/MR), samt pakkeforløp for prolaps og spinal stenose. I dag er kiropraktorer aktive i ledende forskningsmiljøer, som i utviklingen av The Back Pain Series i The Lancet (9).
Slik kan det også være i Norge. Kiropraktorene ønsker å bidra inn i det norske helsevesenet i større grad, og blir gjerne utfordret på hvordan dette kan gjøres best mulig. Men dersom dette skal være nyttig må diskusjonen føres på de rette premissene.
Referanser
1. Hartvigsen, J., French, S.D. So, what is chiropractic? Summary and reflections on a series of papers in Chiropractic and Manual Therapies. Chiropr Man Therap 28, 4 (2020). https://doi.org/10.1186/s12998-019-0295-2
2. Leboeuf-Yde, C., Innes, S.I., Young, K.J. et al. Chiropractic, one big unhappy family: better together or apart?. Chiropr Man Therap 27, 4 (2019). https://doi.org/10.1186/s12998-018-0221-z
3. O'Neill, S. F. D., Nim, C., Newell, D., & Leboeuf-Yde, C. (2024). A new role for spinal manual therapy and for chiropractic? Part I: weaknesses and threats. Chiropractic & manual therapies, 32(1), 11. https://doi.org/10.1186/s12998-024-00531-6
4. O'Neill, S. F. D., Nim, C., Newell, D., & Leboeuf-Yde, C. (2024). A new role for spinal manual therapy and for chiropractic? Part II: strengths and opportunities. Chiropractic & manual therapies, 32(1), 12. https://doi.org/10.1186/s12998-024-00532-5
5. Andersen, E.R., Brandsæter, I.Ø., Hofmann, B.M. et al. The use of low-value imaging: the role of referral practice and access to imaging services in a representative area of Norway. Insights Imaging 14, 29 (2023). https://doi.org/10.1186/s13244-023-01375-z
6. Stochkendahl, M.J., Nim, C.G., Boyle, E. et al. Managing sickness absence of patients with musculoskeletal pain – a cross-sectional survey of Scandinavian chiropractors. Chiropr Man Therap 27, 1 (2019). https://doi.org/10.1186/s12998-018-0230-y
7. Myburgh, C., Boyle, E., Larsen, J. B., & Christensen, H. W. (2016). Health care encounters in Danish chiropractic practice from a consumer perspectives - a mixed methods investigation. Chiropractic & manual therapies, 24, 22. https://doi.org/10.1186/s12998-016-0103-1
8. Myhrvold, B.L., Axén, I., Leach, M.J. et al. Investigating attitudes, skills, and use of evidence-based practice among Norwegian chiropractors; a national cross-sectional study. BMC Health Serv Res 23, 385 (2023). https://doi.org/10.1186/s12913-023-09354-2
9. Clark, S., & Horton, R. (2018). Low back pain: a major global challenge. Lancet (London, England), 391(10137), 2302. https://doi.org/10.1016/S0140-6736(18)30725-6