Likhet – for alles beste

LEGELIV-KOMMENTAREN: Lina Linnestad, spesialist i allmennmedisin, fastlege i Vestby og militærlege i Oslo

«I LENGDEN ER det rett og slett det beste for oss alle at alle har det best mulig», sa Hans Majestet Kong Harald klokt i sin nyttårstale.

Helse er selvfølgelig intet unntak. Systemer som øker forskjeller, viser seg å påvirke hele samfunnet negativt.

Det er godt dokumentert at helseutfordringer og sosiale problemer er betydelig mer uttalte i land med store inntektsforskjeller enn i land der ulikhetene er mindre. Forventet levealder til et barn som er født av rike foreldre i et samfunn med store forskjeller, er lavere enn den forventede levealderen til barnet til en lite bemidlet alenemor i et samfunn med små forskjeller.

ULIKE FORUTSETNINGER. I et egalitært samfunn ses mindre grad av statusjag og større grad av inkludering. Den generelle tilliten i befolkningen er større, og den bidrar til at samfunnet lettere kan dra lasset sammen og bevege seg i samme retning. I Norge så vi dette tydelig under pandemien.

Det er ingen hemmelighet at velferdssystemer som vi har i Norge, har sine svakheter. Det vil alltid være noen som vil utnytte fellesskapets goder, og vi har dessverre en grim sykmeldingsstatistikk. Noen kritiserer vårt system for å være preget av «snillisme» og at vi ikke har gode nok insentiver for hardt arbeid.

Før vi kritiserer dem som tilsynelatende ikke bidrar til fellesskapet, bør vi ha en forståelse for at vi er langt fra å ha like utgangspunkt. Aristoteles mente at vi starter livet som «tabula rasa» (lat. «rene tavler»), noe vi nå vet er langt fra sannheten. Vi har svært ulike forutsetninger allerede fra fødselen, og vi har ulik tilgang på omsorg og kjærlighet, mat og husly, skolegang og vennskap.

«FRIHET». Hvis vi ser for oss en verden der alle har samme utgangspunkt, er det mulig å argumentere for at et helt fritt samfunn der alle er sin egen lykkes smed, vil være det beste. Dette er filosofien bak vår tids mest kapitalistiske samfunn, nemlig USA. Amerikanerne setter sin «frihet» svært høyt: Mange gir uttrykk for at de heller vil ligge i rennesteinen enn at de skal måtte dele sine opptjente midler med andre.

I den andre enden av skalaen finner vi den kommunistiske tankegangen med klasseløse samfunn og felleseiendom. Her skal prinsippene om å yte etter evne og få etter behov, være gjeldende. Filosofien bak slike samfunn har vist seg vanskelig å gjennomføre i praksis, da flere av de såkalt kommunistiske samfunnene fremviser større forskjell på fattig og rik enn noen andre.

Mener fastlegene kan takkes for at vi ikke har en opioidepidemi i Norge

Ingen systemer som mennesker har skapt for å organisere samfunn, er perfekte. Det er ulike meninger om både hvilket utgangspunkt hvert enkelt menneske har, hva målet for et samfunn faktisk er, og hvilken vei vi skal gå for å nå dette målet.

LIKHET? I denne spalten er det helse som står i fokus. Vi må, også når det gjelder helsevesenet, bevisstgjøre oss de samme prinsippene som gjelder ellers i samfunnet. Kapitalistiske krefter hevder at god økonomi bør gi fordeler når det gjelder tilgang på helsetjenester. Noen tar også til orde for at en spesiell innsats for samfunnet bør gjenspeiles i hvordan man tas hånd om i helsevesenet. Andre mener at alle, uansett sosioøkonomisk bakgrunn, skal ha tilgang på lik behandling.

Historikeren og filosofen Yuval Noah Harari beskriver i sin bok «21 tanker for det 21. århundre» et skrekkscenario der ulikhetene i et samfunn kan føre til grunnleggende, biologiske forskjeller mellom mennesker slik at det skapes en stor og underlegen klasse som ikke lenger vil ha mulighet til å hevde seg. Dette både fordi de rikeste vil ha tilgang på en type medisinsk presisjonsbehandling de fattige bare kan drømme om, og fordi mulighetene til å benytte seg av kunstig intelligens ikke på noen måte vil være likelig fordelt.

Da vil ikke økende privatisering av helsesektoren lenger dreie seg om å få raskere time til en MR-undersøkelse, men snarere bidra til å sette fart på evolusjonen kun for få, bemidlede mennesker.

TODELING? Hararis fremtidsvisjoner kan virke outrerte, men de er langt fra utopiske. Tendensene til todeling av helsevesenet i Norge er tydelige. Flere og flere ser seg nødt til å skaffe seg helseforsikring for å få tilgang til nødvendig behandling. Dette bidrar dessverre til at de også får lettere tilgang til unødvendig behandling på bekostning av andre.

Økende ulikheter vil kreve sin pris for hele samfunnet. Det er vel verdt å ta Kongens kloke ord med seg inn i det nye året.

Dagens Medisin, fra Kronikk- og debattseksjonen i 01-utgaven