Mener fastlegene kan takkes for at vi ikke har en opioidepidemi i Norge

Opioidepidemien har ført til rundt 600.000 overdosedødsfall i USA og Canada i løpet av de siste 20 årene, og tidsskriftet The Lancet omtalte det på lederplass i fjor vår som «en av de verste folkehelseskandalene» i disse to landene.

Legemiddelselskapet Purdue Pharma som utviklet smertemedisinen OxyContin, og Sackler-familien som var selskapets eiere, spilte en sentral rolle i opioid-skandalen. Selskapet har betalt ut store summer i erstatning til etterlatte som følge av feilaktige markedsføring av det avhengighetsskapende legemiddelet. Også flere andre legemiddelselskaper har måttet punge ut for å ha bidratt til krisen, og i fjor ble også tre apotekkjeder dømt til å betale 650 millioner dollar.

Selv om det ikke er like ille stilt i Norge, har det også vært en uheldig utvikling når det gjelder opioidavhengighet og opioidoverdoser her til lands.

Tall som kom fra Folkehelseinstituttet i fjor vår, viste at det fra 2010 til 2020 var 65 prosent økning i antall pasienter som fikk behandling for opioidavhengighet i Norge. I 2020 var det 8954 som fikk behandling for slik avhengighet i spesialisthelsetjenesten.

Forbannelse og velsignelse

I en kronikk i Dagens Medisin tar Petter C. Borchgrevink, Tone Elise Westgaard, Audun Stubhaug og Borrik Schjødt til orde for en felles nasjonal innsats for riktig bruk av opioider.

De fire kronikkforfatterne ble i 2020 utnevnt av hvert sitt regionale helseforetak (RHF) da disse fikk oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) om å videreutvikle behandlingstilbudet til pasienter med langvarige smerter.

I kronikken anbefaler de syv tiltak som de håper og tror «kan bidra til å redusere opioidproblemene og forene også dem som tilsynelatende har vært uenige».

Tiltakene går blant annet på god akuttbehandling, begrensning i mengden som forskrives, nedtrapping av behandlingen og hjelp til dem som utvikler et avhengighetssyndrom, «som ofte er vanskeligere å avvenne enn heroin-avhengige».

Kronikkforfatterne viser til at de smertestillende legemidlene kan være både en forbannelse og en velsignelse, og de understreker at det er viktig at man har to tanker i hodet samtidig når man skal sette inn tiltak mot et høyt forbruk av opioider ved langvarig smerte:

«Pasientgrupper som er helt avhengig av å få slike sterke smertestillende medisiner, må ikke bli skadelidende. I USA gjør de nå en dobbeltfeil. Først fikk de en opioid-epidemi, og nå innskrenkes tilgangen til opioider for pasienter med sterke akutte smerter på grunn av operasjoner, skader og aktiv kreftsykdom.»

– Denne utviklingen må vi advare mot

– Dere skriver at USA gjør en dobbeltfeil når de nå innskrenker opioid-bruken til pasienter med sterke, akutte smerter. Frykter dere at det samme skal skje her?

– Vi ikke bare frykter det, men ser at det allerede er i ferd med å skje. Noen leger er så redd for opioidene at de unnlater å gi god smertebehandling ved sterke smerter, for eksempel etter operasjoner og ved smerter på grunn av aktiv kreftsykdom. Denne utviklingen må vi advare mot, svarer Petter C. Borchgrevink.

Han er overlege/avdelingssjef ved Avdeling for smerte og sammensatte lidelser og Nasjonal kompetansetjeneste for sammensatte lidelser ved St. Olavs hospital, og professor emeritus ved NTNU.

– Et betydelig problem

I Norge bruker cirka 60.000 opioider hver dag over minst ett år, et svært viktig tiltak for å redusere opioidproblemet i Norge, blir å redusere dette antallet, ifølge kronikkforfatterne.

Et annet viktig tiltak blir å forebygge at pasienter dør på grunn av overdose av slike medisiner, skriver de og viser til at det er over 100 opioid-overdosedødsfall i Norge per år.

– Det er ikke amerikanske tilstander her i Norge, men hvis 60.000 utvikler et avhengighetssyndrom på grunn av langvarig bruk av opioider – og det er mer enn 100 overdosedødsfall per år – må man vel kunne kalle det et betydelig problem?

– Ja. Det er et betydelig problem som vi må ta alvorlig. Når det gjelder overdose-dødsfallene, skriver vi i kronikken om forskjellige tiltak norsk leger og myndigheter må håndheve. Selv om en del av opioid-medikamentene importeres ulovlig, er det helt klart at opioider utskrevet av norske leger bidrar, og at noen av disse kommer på avveie, svarer Borchgrevink.

Når det gjelder de 60.000 som er vedvarende opioidbrukere, er det en kjempestor misforståelse å tro at alle disse har utviklet det som sykdoms-klassifikasjons-systemet ICD-10 definerer som avhengighetssyndrom, understreker overlegen.

– Tvert imot bruker et flertall av disse lave doser av svake opioider, og andre bruker sterke opioider på en korrekt måte mot svært sterke nevropatiske og nociseptive smerter.

– De sistnevnte ser vi ved våre smerteklinikker, men vi ser også mange som har et problematisk opioidbruk og aldri skulle startet med slike medisiner. Derfor skriver vi at 60.000 vedvarende opioidbrukere er for mange, men det vil være helt feil hvis ingen med sterke, langvarige smerter skulle behandles med opioider.

Påvirkning fra USA

Behov for felles innsats mot opioidproblemene

På spørsmål om hvorfor vi har hatt den utviklingen vi har hatt når det gjelder opioidbruk i Norge, svarer Borchgrevink at påvirkningen kom fra USA, først og fremst via Purdue Pharmas datterselskap Mundipharma.

– NRK har jo nylig dokumentert at de drev ulovlig markedsføring og unnlot å informere om at OxyContin kan gi avhengighet. Noen av oss advarte tidlig mot at de skulle drive markedsføring mot den store pasientgruppa med langvarige smerter som ikke skyldes kreft, men de gjorde det motsatte.

Mundipharma har avvist overfor NRK at de har drevet en kampanje for å villede pasienter og det medisinske miljøet i Norge.

– Det betyr ikke at vi skal fraskrive oss ansvar, og i 2015 vedgikk vi i Dagens Medisin på vegne av smertefagmiljøet berettiget kritikk. Da hadde de offentlige smerteklinikkene samlet seg mot denne utviklingen.

Kan takke fastlegene

I kronikken skriver Borchgrevink, Westgaard, Stubhaug og Schjødt at pasientene og fastlegene trenger tiltakene de foreslår, og at vi har mye å takke fastlegene for at det ikke har blitt en opioidepidemi i Norge.

– Hva har fastlegene gjort riktig?

– Det riktige fastlegene har gjort, er at de har fulgt og ivaretatt pasientene med langvarige smerter. Hvis opioidmidler har vært nødvendige, har fastlegene i stor grad valgt lave doser med svake opioider. Og siden de følger pasientene over tid, har de muligheter til å finne andre individuelle løsninger og behandlingstiltak.

Slik er det ikke i USA, understreker Borchgrevink.

– Vi må på mange måter si at fastlegeordningen har reddet oss fra en opioid-epidemi.

– Hva er det aller viktigste budskapet til leger som skriver ut opioider som smertestillende?

– Gi god opioidbehandling ved akutte, sterke smerter når det er nødvendig, men ta ansvar for å slutte i tide. Og ved langvarig smerte: legg hovedvekt på ikke-medikamentelle behandlingskonsept slik vi skriver om i kronikken vår, svarer Borchgrevink.

Les hele kronikken med de syv tiltakene