Et verdig liv fordrer en verdig død
Når vi tenker på at de aller fleste som dør, dør av alderdom og sykdom, er det nesten overraskende at ikke flere enn 5-18 prosent av dødsfall skjer ved assistanse i Nederland.
Annonse kun for helsepersonell
I sitt tilsvar til oss, peker Terje Årsvoll Olsen nettopp på at så mange ønsker hjelp til å avslutte sitt eget liv. Men her snakker vi om en pasientgruppe som ikke har andre opsjoner enn døden, som utgangspunkt. At kun et fåtall av disse ønsker bistand til livsavslutning er på ingen måte alarmerende.
FHI lanserte sin rapport for dødsårsaker i Norge i slutten av mai i år. Den viser at langt de fleste dødsfall skjer som følge av kreft eller hjerte- og karsykdommer. Samme statistikk viser en sterk økning i antall selvmord, særlig blant eldre. Dette forteller oss to ting:
De fleste dør etter langvarig og pinefull sykdom
Stadig flere opplever tilgjengelig helsehjelp utilstrekkelig
De av oss som har fulgt en nær og kjær gjennom langvarig sykdom med døden som endestasjon vet at dette er en tidvis grusom og pinefull periode. Fra ett bestemt tidspunkt vet alle at døden er eneste utvei, og så handler det meste om hvordan man kommer seg dit. For de fleste er det gjennom en periode på sykehjem der næringstilførsel sakte, men sikkert strupes, slik at pasienten til sist dør. For noen handler dette om dager, for andre uker. For noen er dette en periode uten særlig smerter, for andre er det pinefulle og grusomme dager i smertehelvete.
Annonse kun for helsepersonell
Døden skal være en verdig del av livet
I helsevesenet i det ganske land finnes det oppriktig godhjertede ansatte. Ansatte som ønsker at denne siste tiden skal være så smertefri og komfortabel som mulig. Men de har i dag ikke lov til å gi doseringer der døden kan være utfallet. Skjer det, føres det avvik.
FHIs statistikk viser ikke hvor mange som dør av avvik, ei heller om avvikene skyldes for sterk dosering med smertelindrende medikamenter. Men det er grunn til å tro at dette skjer, i et ukjent omfang.
I sitt tilsvar til oss, trekker Olsen frem viktigheten av et verdig liv. Vi er opptatt av at også døden skal være en verdig del av livet. Olsen stiller seg kritisk til vår sammenstilling av assistert livsavslutning og abort. Men til syvende og sist handler de begge om samme sak; retten til å bestemme over egen kropp. For oss er det åpenbart at den rettigheten ikke kan opphøre den dagen du trer inn i livets siste fase.
Nå gjør jo Olsen det klart at han heller ikke stiller seg bak dagens abortregelverk, så slik sett er det neppe ham vi skal legge energien i å omvende i saken. Men vi kommer til å jobbe ufortrødent videre med å sørge for at retten til å bestemme over egen kropp skal gjelde hele livet. Det gjør vi best gjennom å påvirke politikere, slik at vi får utredet retten til assistert livsavslutning også i Norge.
Ingen oppgitte interessekonflikter
