Faglig forsvarlighet bør operasjonaliseres
For meg fremstår faglig forsvarlighet som å ikke utføre eller ta ansvar for noe jeg ikke opplever å være kvalifisert til. Det handler også om å si fra dersom jeg erfarer situasjoner eller hendelser som kan true pasientsikkerheten og kvaliteten.
Annonse kun for helsepersonell
I forbindelse med helseminister Vestres «Ventetidsløfte», med mål å redusere ventetidene i sykehus, er det blant annet nedsatt en arbeidsgruppe med fokus på oppgavedeling. Jeg tror mye kan løses klokere og mer effektivt, like godt, med en annen oppgavefordeling. Helsepersonell skal utføre sitt arbeid (les: sine oppgaver) «i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig». Men hva betyr egentlig «faglig forsvarlig»?
Oppgaver og ansvar
Professor Gjevjon har på oppdrag fra Norsk Sykepleierforbund (NSF) utarbeidet dokumentet «Ansvars- og oppgavedeling i et sykepleierperspektiv» og med dette forankret ansvarsbegrepet til «oppgavene». Erfaringsmessig er det ofte slik at dersom ikke ansvar for en oppgave er fordelt, er det heller ikke noen som påtar seg eller fordeler denne- eventuelt blir dette tilfeldig. I forbindelse med uønskede hendelser er man også ofte opptatt av å fordele ansvar- hvem (eller evt hva) har skyld i at det gikk galt?
Kvalitet i tjenestene
Annonse kun for helsepersonell
I kjølvannet av Helsepersonellkommisjonens rapport har det vært en rekke innlegg om oppgavegliding (oppgaver «glis» fra personell med høyere kompetanse til de med lavere kompetanse) og oppgavedeling (ulike personellgrupper deler samme oppgaver). Felles er at innleggene ofte fokuserer på konkrete, praktiske oppgaver. Dette vektlegges tilsynelatende også i Vestres «ventetidsløfte». Og ja, helsetjenester innebærer at oppgaver utføres. Men hva, for og av hvem, når og hvordan – for å sikre bærekraftige helsetjenester i fremtiden- er fremdeles spørsmålet. «Kvalifikasjoner» vektlegges i helsepersonelloven både når det gjelder forsvarlighet og «bruk av medarbeider» (=oppgavegliding/deling). Formelle kvalifikasjoner defineres gjennom studieplaner. Men hva da med uformelle kvalifikasjoner, som kursing eller erfaring?
Formålet med helsepersonelloven er «sikkerhet for pasienter og kvalitet i helse- og omsorgstjenesten, samt tillit til helsepersonell og helse- og omsorgstjenesten». Kvalitetskravet er også forankret i spesialisthelsetjenesteloven og helse- og omsorgstjenesteloven. Kvalitetskravet gjelder for alle utøvere i helsetjenesten. For å måle kvalitet er det utarbeidet såkalte kvalitetsindikatorer, som et indirekte mål som sier noe om kvaliteten på helse- og omsorgstjenestene våre. Her inngår blant annet korridorpasienter og utsettelse av planlagte operasjoner.
Faglig forsvarlighet
For meg fremstår «oppgaver» som noe konkret. Ansvar til dels ligeså: enten har noen ansvar for å fordele noe, ansvar for å gjennomføre noe, eller til slutt ansvar om noe går galt. «Kvalitet» har også noe «målbart» ved seg. Verre er det med begrepet «faglig forsvarlighet». I spesialisthelsetjenesteloven omtales forsvarlighet som at tjenester skal tilrettelegges «slik at personell som utfører tjenestene, blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter, og slik at den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert tjenestetilbud». I helse- og omsorgstjenesteloven defineres forsvarlighet som at kommunene skal sikre at den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert helse- og omsorgstjenestetilbud og et verdig tjenestetilbud, at helse- og omsorgstjenesten og personell som utfører tjenestene blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter, og at tilstrekkelig fagkompetanse sikres i tjenestene. Helsedirektoratet utdyper helsepersonelloven med følgende: «For det enkelte helsepersonell innebærer forsvarlighetskravet i utgangspunktet en plikt til å opptre i samsvar med de til enhver tid gjeldende faglige normer og lovbestemte krav til yrkesutøvelsen».
For meg fremstår faglig forsvarlighet som å ikke utføre eller ta ansvar for noe jeg ikke opplever å være kvalifisert til. Det handler også om å si fra dersom jeg erfarer situasjoner eller hendelser som kan true pasientsikkerheten og kvaliteten. Men dette fordrer altså at jeg har forstått hva faglig forsvarlighet innebærer under ulike forhold. I forbindelse med oppgavegliding vil «lovpålagte plikter», «faglige normer» og «krav til yrkesutøvelsen» også få endret betydning for den enkelte.
Jeg heier på Vestres «ventetidsløfte», på oppgavegliding og oppgavedeling. Med dette innlegget håper jeg å belyse kompleksiteten i dette, og hvor viktig det er å løfte blikket utover selve «oppgaven».
Ingen oppgitte ineressekonflikter
