DESILLUSJONERT: Jeg vet at flere vikarer er personer som tidligere jobbet i det offentlige, men som ble desillusjonert av dårlig ledelse og en stadig mer travel arbeidshverdag som følge av diverse nedskjæringer, skriver Geirmund Furnes.

Den politiske utviklingen legger til rette for gribbene

Hadde man ikke visst bedre, skulle man tro ledelse var selve kjernevirksomheten i helsevesenet.

Publisert Sist oppdatert

Gynekolog Mette Løkeland-Stai skrev i forrige uke en interessant kronikk på NRK Ytring. Det er lett å forbanne dyre bemanningsbyråer, underforstått rendyrket kapitalisme mot fellesskapet og sosialdemokratiet. Jeg satt som fersk sykehuslege i Kirkenes for snart 20 år siden og opplevde flere vikarleger som ikke var i nærheten å gjøre seg fortjent sin relativt høye lønn - andre vikarleger var derimot ekstremt dedikerte og gode rollemodeller.

Men det er noen paradoks i sykehusets egne rekker. Kort etter at helseforetakene ble etablert, kom innsatsstyrt finansiering. Tanken var god, men hva skjedde? Sykehus etter sykehus ansatte egne DRG-ansvarlige, hvis eneste jobb var å sikre at epikriser inneholdt alle diagnoser og prosedyrer. Man sa endatil at disse personene var verdt sin vekt i gull med tanke på penger sykehuset ellers ville gå glipp av. So far, so good - men selvsagt en ren byråkratisering, og dypest sett rendyrket kapitalisme satt i system, fjernt fra kjernevirksomheten. Kort tid etter kom mediesakene der kreativ taksting på sykehusnivå fikk berettiget oppmerksomhet; man hadde flere steder på et øyeblikk blitt grådige kapitalister som tok snarveier for å karre til seg mest mulig av kaken. 

Jeg deler bekymringen til Løkeland-Stai. Det er fortvilende å se det offentlige helsevesen forvitre. Jeg er dog ikke like sikker på om analysen treffer helt. Jeg vet at flere vikarer er personer som tidligere jobbet i det offentlige, men som ble desillusjonert av dårlig ledelse og en stadig mer travel arbeidshverdag som følge av diverse nedskjæringer. Kvinneklinikken i Bergen er et trist eksempel på dette. Hvor ble for eksempel postsekretæren av? Denne viktige funksjonen har forsvunnet på mange avdelinger. Hvordan er det med antallet ansatte i ledelsen i de ulike helseforetak? Hva med de superdyre kontorfasilitetene til Helse Vest i Stavanger? Hadde man ikke visst bedre, skulle man tro ledelse var selve kjernevirksomheten i helsevesenet. Er det ikke den overordnede politiske styringen som muliggjør den utviklingen som Løkeland-Stai beskriver? For å si det på en annen måte. Er det egentlig den prostituerte som skal ha skylden for at salget finner sted?

Ingen oppgitte interessekonflikter

Powered by Labrador CMS