Den politiske utviklingen legger til rette for gribbene
Hadde man ikke visst bedre, skulle man tro ledelse var selve kjernevirksomheten i helsevesenet.
Annonse kun for helsepersonell
Gynekolog Mette Løkeland-Stai skrev i forrige
uke en interessant kronikk på NRK Ytring. Det er lett å
forbanne dyre bemanningsbyråer, underforstått rendyrket kapitalisme mot
fellesskapet og sosialdemokratiet. Jeg satt som fersk sykehuslege i Kirkenes
for snart 20 år siden og opplevde flere vikarleger som ikke var i nærheten å
gjøre seg fortjent sin relativt høye lønn - andre vikarleger var derimot
ekstremt dedikerte og gode rollemodeller.
Men det er noen paradoks i sykehusets egne rekker. Kort etter at helseforetakene ble etablert, kom innsatsstyrt finansiering. Tanken var god, men hva skjedde? Sykehus etter sykehus ansatte egne DRG-ansvarlige, hvis eneste jobb var å sikre at epikriser inneholdt alle diagnoser og prosedyrer. Man sa endatil at disse personene var verdt sin vekt i gull med tanke på penger sykehuset ellers ville gå glipp av. So far, so good - men selvsagt en ren byråkratisering, og dypest sett rendyrket kapitalisme satt i system, fjernt fra kjernevirksomheten. Kort tid etter kom mediesakene der kreativ taksting på sykehusnivå fikk berettiget oppmerksomhet; man hadde flere steder på et øyeblikk blitt grådige kapitalister som tok snarveier for å karre til seg mest mulig av kaken.
Jeg deler bekymringen til Løkeland-Stai. Det er fortvilende å se det offentlige helsevesen forvitre. Jeg er dog ikke like sikker på om analysen treffer helt. Jeg vet at flere vikarer er personer som tidligere jobbet i det offentlige, men som ble desillusjonert av dårlig ledelse og en stadig mer travel arbeidshverdag som følge av diverse nedskjæringer. Kvinneklinikken i Bergen er et trist eksempel på dette. Hvor ble for eksempel postsekretæren av? Denne viktige funksjonen har forsvunnet på mange avdelinger. Hvordan er det med antallet ansatte i ledelsen i de ulike helseforetak? Hva med de superdyre kontorfasilitetene til Helse Vest i Stavanger? Hadde man ikke visst bedre, skulle man tro ledelse var selve kjernevirksomheten i helsevesenet. Er det ikke den overordnede politiske styringen som muliggjør den utviklingen som Løkeland-Stai beskriver? For å si det på en annen måte. Er det egentlig den prostituerte som skal ha skylden for at salget finner sted?
Ingen oppgitte interessekonflikter
