Bekymret for fremtiden, sier du?
Hvor er du når selveste fremtiden, de unge fagarbeiderne, viser hva de er gode for?
Rommet er hvitt og pregløst, slik rom på sykehus gjerne er. Midt i alt det hvite, sitter en tynn, ung dame, i en seng som ser enorm ut. Hun har bena trukket opp under haken og stryker seg vekselvis på armen og på leggen. Ansiktet er fordreid av bekymring, eller kanskje smerte eller frost. Det er ikke så godt å si.
Yrkeslandslaget får ikke mye hjelp og oppmerksomhet fra politikere og media
Inn kommer en ung jente i dypblå helsearbeideruniform. Hun banker på, hilser på damen i sengen og introduserer seg. Hun forteller hvem hun er og at hun er helsefagarbeider. Det lyser trygghet av henne. Hun er blid, men kroppsspråk og mimikk er dempet. Man ser at bare nærværet hennes får den nervøse kvinnen i sengen til å slappe av.
Det er en av oppgavene i verdensmesterskapet helsefag, eller «Health and social care»-kategorien i WorldSkills (for å være nøyaktig), vi er vitne til. Det er en konstruert scene. Damen i sengen er skuespiller. Helsefagarbeideren er riktignok en faktisk helsefagarbeider, men i denne sammenhengen er hun også idrettsutøver.
Scenen er imidlertid troverdig. Alt er i høyeste grad realistisk og gjenkjennelig, selv for oss helsefagarbeidere og sykepleiere som ivrig følger med fra tilskuerplass. Ingenting er overlatt til tilfeldighetene eller gjort halvveis når det skal avgjøres hvem som er verdens beste helsefagarbeider.
Emma Straub
Emma Straub, heter denne helsefagarbeideren. Hun er 20 år og jobber til daglig på St.Olav Hospital. I vår tok hun fagbrev, men parallelt med at hun har gjort det, har Emma trent. Sammen med instruktørene sine har hun drillet på prosedyrer og med pinlig nøyaktighet øvd inn alt fra korrekt håndhygiene til hva som må gjøres når man møter alt fra stomipasienter til rusbrukere.
Hun er ingen nybegynner. For et knapt år siden tok hun bronse i EM. Den ene instruktøren hennes, Jenny Marlen Skogeng Fossan, er selv tidligere verdensmester og Norges offisielle ekspert i «Health and social care». Team Emma vet hva som kreves.
De vet de er gode. De har vært målrettet, på grensen til besatte, men konkurransen her i Lyon er knivskarp. Små forglemmelser betyr mye. I World Skills slipper bare de aller beste fra hele verden til. All trening og ekspertise til tross; denne gangen holdt det ikke til topp-plassering.
Yrkeslandslaget
Emma er en av 16 norske utøvere på det norske Yrkeslandslaget. Akkurat som Emma har de andre utøverne trent og drillet fram mot WorldSkills. De har ofret. Mens andre ungdommer har festet og slappet av, har de stått på arbeidsplasser over hele Norge og nitidig skjerpet ferdighetene sine. De har sagt nei til venners bursdager, turer til bestemødre og droppet festivalsommeren.
Til sammen representerer de alle de ferdighetene et lite land med store utfordringer trenger. Disse unge menneskene kan det vi trenger at noen skal kunne, om vi skal fri oss fra oljeavhengigheten, berge helsevesenet fra mangel på helsepersonell og vedlikeholde bygninger og infrastruktur. De kan det som noen må kunne, om vi fortsatt skal ha blomstrende tjenesteytende næringer.
Fagarbeiderne, de fagutdannede arbeiderne våre, er framtida i nærmest helt bokstavelig forstand. Uten dem blir det ikke varer eller tjenester. Yrkeslandslaget er fortroppen, de fremste blant likemenn og likekvinner. Rollemodeller og inspiratorer. De kan motivere flere til å velge yrkesfag, og de som allerede i fag- og yrkesopplæring, til å strekke seg og bli enda bedre. Hver av dem har mer troverdighet enn tusen byråkrater eller hundre politikere som skal «framsnakke yrekesfag».
Så hvor er politikere og media?
En skulle trodd at alle som sier de bryr seg om framtida, bekymrer seg for helsepersonellkrise eller det grønne skiftet, ville gjort alt de kunne for å støtte og løfte dem frem. At yrkeslandslaget nærmest daglig var på framsiden av både lokale og landsdekkende aviser. At politikere, mediefolk og kommentatorer skulle kappes om å være «mest for» Yrkeslandslaget, og benyttet hver sjanse til å sole seg i glansen deres.
Vel, slik er det ikke.
Det fantastiske teamet i WorldSkills Norge og Yrkeslandslaget får ikke mye hjelp og oppmerksomhet fra politikere og media. All ære til hederlige unntak som, Kirsti Bergstø og Jan Christian Vestre! Takk til Helsedirektoratet, Verdighetsenteret og alle andre som faktisk har heiet og oppmuntret. Alt i alt er ståa imidlertid slik at, fra det offisielle Norge, etablissementet, kall-det-hva-du-vil, er det lite drahjelp å få.
Fram mot EM i Danmark
Neste høst er det EM, EuroSkills, i Herning Danmark. Emma er ferdig med sin konkurransekarriere, og en ny kjempe skal kåres gjennom fylkes- og norgesmesterskap. Det trengs all mulig slags støtte og hjelp til neste mann eller kvinne som skal forsvare vår helsefaglige ære i Herning. Hele Yrkeslandslaget trenger støttespillere, folk med en plattform som vil være med å løfte dem fram.
Utfordringen er gitt!
