
«Barnedemens» bør ikke brukes
Oppfordringen til Bolstad, Faiz og medisinsk redaktør er å ta grep, omskrive artikkelen om «barnedemens» og stipulere at det er et misvisende og uheldig begrep og ikke bør brukes.

Takk for god og utfyllende respons fra sjefredaktør Erik Bolstad i Store norske leksikon.
Det er fint at vi kan vi være enige i at begrepet «barnedemens» er faglig sett uheldig og misvisende. Selv om det er naturlig at Store medisinske leksikon (SML) ønsker å gjenspeile termer som brukes løst i samfunnsdebatten, og i dette tilfellet i etterkant av en populær tv serie med mye medieoppmerksomhet rundt en alvorlig dog sjelden hjernesykdom som rammer barn.
SML legitimerer dermed bruken av det misvisende begrepet «barnedemens».
Ikke et medisinsk begrep
Når Bolstad understreker at SML er eid av universitetene og kunnskapsorganisasjoner så er det et tankekors at nevnt artikkel om «barnedemens» ikke har mer vitenskapelig tyngde og referanser. For hvis det er mest NRKs fortjeneste at begrepet «barnedemens» har blitt kjent i Norge er det enda større grunn til å så tvil om hvordan det bør faglig sett defineres. Et oppslagsverk som SML bør ha høy tillit blant fag- og lekfolk i befolkningen ved at de kan vise til hvor misvisende begrepet «barnedemens» er, men istedenfor har forfatter og redaksjonen valgt å beskrive tilstanden i detaljer med forekomst, årsak, symptomer, diagnostikk, behandling og prognose – noe som utelukkende minner om hvordan man omtaler et medisinsk begrep. SML legitimerer dermed bruken av det misvisende begrepet «barnedemens».
Troverdighet?
Sjefredaktør Bolstad innrømmer at begrepet «barnedemens» ikke brukes i fagmiljøene, samtidig som det er vanskelig å vite hvordan nevrolog Kashif Faiz er kvalifisert til å uttale seg om demens hos yngre personer eller hjernesykdommer hos barn og på hvilket grunnlag medisinsk redaktør har godkjent innholdet i artikkelen til å være sannferdig. Alt dette svekker troverdigheten til SML. Det er synd. Store norske leksikon er et fabelaktig, levende, digitalt oppslagsverk med utallige informative artikler om det meste man kan lure på og søke etter, men når en av deres artikler støtter opp om et misvisende begrep som ikke har rot i medisinsk vitenskap eller anerkjent forskning så taper oppslagsverket ansikt og kredibilitet.
Noe som vil umiddelbart bøte på det aktuelle problemet når det hersker tvil om det faglige innhold er å oppgi referanser. Og ikke gå i samme felle som et annet norsk medisinsk oppslagsverk, Norsk legemiddelhåndbok, som på ingen måte har de samme digitale og transparente fordelene.
Oppfordringen til Bolstad, Faiz og medisinsk redaktør er altså å ta grep, omskrive artikkelen om «barnedemens» og stipulere at det er et misvisende og uheldig begrep og ikke bør brukes. Eller vise til fagfellevurderte referanser som kan støtte opp om påstandene om «barnedemens».
Alt annet er ikke god formidlingspraksis for et nasjonalt digitalt oppslagsverk, uansett mediedekning rundt sjeldne hjernesykdommer hos barn.
Tilleggsinformasjon: Artikkelforfatteren oppgir ingen interessekonflikter, men presiserer at meningene i artikkelen er hans egne, og ikke et uttrykk for arbeidsgiverens synspunkter.