Psykososial kvalitet på jobben styrer sykefraværet

DM har gått foran i drøfting av sykefraværet. En hovedårsak til det høye fraværet er psykiske helseplager. I debatten er den omfattende empiriske kunnskapen om sammenhengen med psykososial kvalitet på arbeidsplassen lite vektlagt. Her er noen fakta:

For eksempel har vi en gjennomgang av 13 prospektive studier der i alt 130 000 deltakere er fulgt over tid (Duchaine mfl., JAMA, 2020). Arbeidsplasser med og uten risikofaktorer for fravær ble sammenlignet på sykefravær grunnet objektivt vurdert psykiatrisk diagnose. Dårlig belønning ga 76 prosent høyere sykefravær, dårlig balanse mellom innsats og belønning 66 prosent høyere fravær, høyt arbeidspress 47 prosent, liten egenkontroll over arbeidet 25 prosent, og høye emosjonelle krav 23 prosent.

Risikofaktorer

Dette samsvarer godt med hva vi vet om arbeidsplasser som produserer psykiske helseplager. For eksempel har vi en gjennomgang av 17 prospektive der i alt 74 000 deltakere fra Belgia, Danmark, England, Finland, Japan, Nederland og Sverige er fulgt over tid (van der Molen mfl., BMJ, 2020). Arbeidsplasser med og uten risikofaktorer for stressrelaterte psykiske plager sammenlignet på stressrelaterte psykiske helseplager. Dårlig balanse mellom innsats og belønning økte risiko med 90 prosent, høye jobbkrav 60 prosent, urettferdighet i organisasjonen 60 prosent, høye emosjonelle krav 60 prosent, og lav sosial støtte 30 prosent.

Det er mye sant i at arbeid er sunt for vår psykiske helse. Men det avhenger av den psykososiale kvaliteten på arbeidsplassen. For eksempel har vi en stor studie der de prospektivt fulgte utviklingen i psykisk helse blant 7155 deltakere gjennom flere år, i alt syv målepunkter, til sammen over 44 000 observasjoner (Butterworth mfl., Occup Environ Med. 2011). Så sammenlignet de psykisk helse blant arbeidsledige med personer som var i arbeid på arbeidsplasser med henholdsvis god og dårlig psykososial kvalitet. Over tid fikk, som ventet, de i jobb med god psykososial kvalitet, bedre psykisk helse enn de i jobb med dårlig kvalitet. Jo flere negative psykososiale faktorer, desto dårligere psykisk helse både over tid og ved bytte av jobb. Psykososial kvalitet på jobben predikerte påfølgende psykisk helse.

Må inn i sykefraværsdebatten

Også som ventet, hadde arbeidsledige dårligere psykisk helse enn de som var i arbeid. Men overraskende, hadde de like god, ofte bedre, psykisk helse enn de i jobb med dårlig psykososial kvalitet. Særlig over tid. På arbeidssteder med dårlig psykososial kvalitet svekket den psykiske helsen seg også over tid. Der kvaliteten var dårligst, svekket den psykiske helsen seg mer over tid enn blant de arbeidsledige. De som gikk fra arbeidsledighet til jobb med høy kvalitet styrket sin psykiske helse. De som gikk fra arbeidsledighet til jobb med dårlig psykososial kvalitet, svekket sin psykiske helsen mer enn de som forble arbeidsledig.

Mest interessante med disse studiene er samsvaret mellom risikofaktorer for at bedriften produserer psykiske helseplager og for sykefravær grunnet psykiske helseplager. Samlet viser disse 31 prospektive langtidsstudiene med over 200 000 deltakere at psykisk helse og sykefravær grunnet psykiske helseproblemer er sterkt og uavhengig knyttet til psykososial kvalitet på jobben.

I Norge har antakelig de fleste arbeidsplassene god nok psykososial kvalitet. Men vi kan ikke utelukke at det i de sektorene der sykefraværet er størst, er den psykososiale kvaliteten på arbeidsplassen dårligere. Derfor bør debatten om sykefravær på grunn av psykiske helseplager dreie seg like mye om disse modifiserbare risikofaktorene som om sykelønnsordningen.

Ingen oppgitte interessekonflikter