Kan vi droppe HLR minus og heller snakke om døden?

HLR-minus er et kjent og etablert begrep, særlig for helsepersonell. Det er tre store bokstaver og et minustegn som betyr at hjerte-lunge-redning ikke skal iverksettes hvis den aktuelle pasienten får hjerte- eller respirasjonsstans. Hensikten med en slik forhåndsvurdert begrensing er å sikre pasienten ro og verdighet når døden inntreffer og unngå nytteløs behandling. Vi er usikre på om begrepet HLR-minus er det beste ordvalget når man ønsker å snakke om pasientens siste tid. Kan begrepet tillat naturlig død være et bedre uttrykk? 

Tillat naturlig død 

Etikeren Rev Chuck Meyer innførte på 2000 tallet begrepet «allow natural death». Oversatt til norsk blir «tillate naturlig død». Naturlig død kan defineres som dødsfall som skyldes naturlige årsaker som sykdom eller aldring. I land der begrepet “allow natural death” er etablert, som i Australia, viser studier at 85 prosent av helsepersonell mente begrepet hjalp i kommunikasjonen med pasienten. 82 prosent mente begrepet gjorde beslutningsprosessen enklere og 76 prosent syntes samtalen var mindre ubehagelig. 

Livsforlengende behandling er mer enn HLR 

Når det settes HLR-minus gjelder dette kun at hjerte-lungeredning ikke skal settes i gang, og det omfatter ikke andre livsforlengende behandlingstiltak som eksempelvis væske, ernæring, respiratorbehandling eller antibiotika. HLR er ofte assosiert med en kamp for å redde liv som vanligvis innebærer omfattende behandling og langvarig rehabilitering med usikkert utfall. Vi er usikre på om det i samtaler om hjerte-lungeredning snakkes om behandlingen i etterkant – det er mer omfattende enn bare å få hjertet i gang. Tiltak og behandling i kjølvannet av en vellykket hjerte-lungeredning kan bidra til å forlenge livet, men det kan også forlenge en naturlig dødsprosess. 

Til pasientens beste? 

Intensivbehandling er som regel nødvendig etter hjerte-lungeredning, men også andre tilstander knyttet til høy alder og akutt sykdom kan kreve intensivbehandling. Innleggelse i sykehus til et høyere behandlingsnivå i siste del av livet kan være mer til plage enn til lindring og nytte for pasienten. Til pasientens beste kan i mange situasjoner være å la sykdommen og livet gå sin naturlige gang. I stedet for behandling som tar sikte på å forlenge livet (eller døden), kan det settes inn tiltak som skal lindre plager i livets sluttfase. HLR-minus forteller hva helsepersonell ikke skal gjøre i en gitt situasjon. Ved samtaler med pasient og pårørende kan dette budskapet om hva vi ikke skal tilby oppleves som at en mulighet fratas dem. Hva om vi omformulerer begrepet slik at budskapet viser til det helsepersonell skal gjøre? 

Snakk om muligheter heller enn begrensninger

HLR minus er et svært avgrenset tema, og når helsepersonell skal samtale om HLR -, så ønsker vi vel egentlig å snakke om mer enn bare hva vi gjør dersom pasienten får en uventet hjertestans? Ved slike samtaler vil valg av ord påvirke hvordan samtalen forløper. Hvis helsepersonell bruker ordene «tillate naturlig død» i samtaler med pasienten kan det åpne opp for en samtale som går ut over akkurat den aller siste delen av livet til den det gjelder.

Selv om betydningen tillat naturlig død og HLR- per definisjon er det samme, er det ulik vinkling. Hvis helsepersonell innleder samtalen med hva vi kan tilby i motsetning til hva vi ikke skal tilby, legger vi vekt på aksept av den naturlige livsprosessen og kan bidra til å skape et åpent rom for samtale.

Rom for pasientautonomi 

Døden er en naturlig del av livet, vi vet alle at vi skal dø, og ved høy alder og alvorlig sykdom er døden vanligvis i tankene våre. Hvis helsepersonell bruker ordet død i samtaler om livsforlengende behandling, kan det være en god inngangsport for pasienten (eller pårørende) sine bekymringer, tanker og ønsker for hvordan de vil at den siste tiden skal forløpe. Hvordan skal pasienten snakke om døden hvis ikke helsepersonell bruker ordet selv?

Ved å ta i bruk ordet død kan pasienten oppleve et mer inkluderende språk som kan bidra til at det føles naturlig å dele sine ønsker og tanker for den siste del av livet. Å endre ordlyden på temaet kan påvirke opplevelsen av samtalen til partene i positiv retning. Mulig kan denne vinklingen skape mer rom for pasientens autonomi? Vi mener ordene «tillat en naturlig død» er et bedre ordvalg, både for pasienten og for helsepersonell, enn hva HLR-er.

Ingen oppgitte interessekonflikter 

Referanser

1. Whitcomb, J. J., Ewing, N. A Guest Editorial: A Closing Word. Dimensions of Critical Care Nursing 31(4):265-266, July/August 2012. | DOI: 10.1097/DCC.0b013e318256e29d.

2. Lutchmansingh, D., Maroz, N., Allen, K., Wilson, T., Scott, P., Mete, M. “Allow Natural Death”. What have we learned? American Journal of Respiratory and Critical Care Medicine 2012;185: A5217 doi/abs/10.1164/ajrccm-conference.2012.185.1