MÅ BIDRA: Nasjonale myndigheter må bidra til anerkjennelsen av at tilrettelegging og tidsbruk for undervisning og veiledning er nødvendig. Dette krever ikke kun anerkjennelse i ord, men også i ressurser, skriver Elise Skimmeland.

Nokut-rapportens anbefalinger er essensielle for morgendagens helsevesen

Norsk medisinstudentforening ønsker økt transparens av hva som vektlegges ved LIS1-søking, og at arbeidserfaring får mindre tyngde.

Publisert Sist oppdatert

Denne våren la Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) frem sin sluttrapport for evalueringen av medisinstudiet i Norge. Norsk medisinstudentforening mener det er viktig at funnene vektlegges og brukes. Utdanning som beholder høy faglig kvalitet, og utvikles i tråd med samfunnets endringer, er essensielt for morgendagens helsevesen.

Nokut-rapporten peker på at dagens medisinstudier har svært omfattende emner og læreplaner. Kunnskapsgrunnlaget i medisinen vokser – man får såkalt curriculum overload. Dette skaper utfordringer med koordinering og tid – både for administrasjon og undervisere, og studenter som står overfor stress og trusselen om svekket læringsutbytte. Norsk medisinstudentforening mener det er viktig at medisinutdanningen først og fremst utdanner generalister, og ikke spesialister. Nokut vurderer at utdanningen må gi studentene kjernekompetansen de behøver for videreutdanning og at fokuset på faglig utvikling og livslang læring må økes. Vi anerkjenner likevel at avgrensningen for hva som er nok kunnskap for videre læring er utfordrende.

Studentene må være i undervisning

Et viktig bidrag er å legge opp til undervisning og vurderingsformer som i stor grad har klinisk relevans. Eksamener burde gjenspeile målet om å anvende kunnskap til å forstå de sentrale konseptene. Fremtidens leger skal kunne håndtere komplekse, skiftende og stadig økende informasjonsmengder, og kommunisere dette til pasienter og samfunn. Det krever kontinuerlig vurdering av hvilken undervisning og vurderingsform som best sikrer dette.

Fagmiljøene på medisinske fakulteter er sterke, og medisinstudenter har tilgang til et bredt spekter av ekspertise og erfaring. Den høye kvaliteten kan ses i sammenheng med kombinerte stillinger av forskning og undervisning. Det store antallet forskjellige undervisere som følger av dette, kan på den andre siden gjøre det vanskelig å sikre oppfølging og veiledning av studentene. Vi mener nettopp veiledning er en viktig faktor for refleksjon, utvikling og økt trygghet.

Dersom studentene skal veiledes og følges opp, er det selvfølgelig også en forutsetning at de er i undervisning. Nokut-rapporten trekker frem et viktig paradoks: Medisinstudenter bruker mye tid på å skaffe relevant arbeidserfaring for å kvalifisere til LIS1 (en nybegynnerstilling), og for mange gjøres det en prioritering som går på bekostning av studiene. Bekymringen for dette finner man både hos fakultetene og studentene selv.

Det er kjent at det er flere søkere til LIS1 enn det er stillinger. Ved utvelgelsen finner vi at «den best kvalifiserte søkeren skal få jobben». Det høres i og for seg rettferdig ut. Men når det er en nybegynnerstilling, der eneste formelle krav er cand.med., er det paradoksalt at arbeidserfaring vektlegges i så stor grad som i dag.

Ønsker økt transparens om LIS-1-stillinger

Norsk medisinstudentforening ønsker økt transparens av hva som vektlegges ved LIS1-søking, og at arbeidserfaring får mindre tyngde. Grunnutdanningen må sikre at medisinstudenter har både teoretisk og praktisk kompetanse for nybegynnerstillingen. Vi trenger endringer som skaper en situasjon med mer tid til å studere, og til å være student. For at dette skal være reelt er vi avhengige av at antall studieplasser, LIS1-stillinger og fremtidig legebehov henger sammen.

De siste årene har nettopp antall studieplasser økt betydelig for å sikre at Norge dekker større andel av eget legebehov. Det er en viktig og riktig prioritering at vi sørger for å utdanne flere av våre egne, men økningen kan ikke gå på bekostning av studienes kvalitet. Med dagens situasjon, er vi både bekymret for at antall LIS1-stillinger ikke følger etter, og for et press på ressurser til praktisk trening, veiledning, utforming av undervisningslokaler.

Desentrale studieløp der et mindre antall studenter kommer nærmere klinikken, får tettere oppfølging, er et godt tiltak for å øke utdanningskapasiteten. Det er likevel kritisk at akademisk nivå opprettholdes, og at både sentrale og desentrale løp er i kontinuerlig evaluering for utvikling. Alle medisinstudenter fortjener at deres utdanning prioriteres, uavhengig om de tar den sentralt eller desentralt.

Nokut kommer med en viktig anbefaling for at morgendagens leger skal kjenne seg trygge, og for en bærekraftig helsetjeneste: Nasjonale myndigheter må bidra til anerkjennelsen av at tilrettelegging og tidsbruk for undervisning og veiledning er nødvendig. Dette krever ikke kun anerkjennelse i ord, men også i ressurser. Fremtidens helsevesen er avhengig av en sterkere prioritering av utdanning.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Powered by Labrador CMS