Trygg kirurgi-sjekklisten er oppdatert og nye nasjonale faglige råd er publisert

Helsedirektoratet publiserte den 20.november nye nasjonale faglige råd for bruk av sjekkliste for trygg kirurgi. Rådene er utviklet på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet som en videreføring av det tidligere pasientsikkerhetsprogrammet I trygge hender 24-7 og inngår som en del av oppfølgingen av Nasjonal handlingsplan for pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring 2019-2023. Hensikten er å styrke kvalitetsarbeidet i kirurgiske virksomheter og redusere risikoen for pasientskader ved kirurgiske inngrep.

Rådene rettes til ledere og helsepersonell i både offentlige og private virksomheter og fokuserer på fem hovedområder: tilpasning og bruk av sjekklisten, styrking av risikoforståelse, involvering av pasienter, etablering av rutiner for å forebygge komplikasjoner og tiltak for å redusere infeksjonsrisiko. Rådene suppleres med praktiske beskrivelser og faglige begrunnelser, med vekt på lokale tilpasninger og risikovurderinger for å oppnå best mulig resultater.

Pasientmedvirkning – en styrket rolle

Et sentralt nytt element i rådene er økt pasientmedvirkning ved bruk av sjekklisten. Helsepersonell er i helsepersonelloven § 10 pålagt å informere pasientene etter reglene i pasient- og brukerrettighetsloven §§ 3-2 til 3-4. Ettersom disse bestemmelsene gjelder for all pasient- og brukerinvolvering i helsetjenesten, er de også av betydning for gjennomføring av sjekkliste for trygg kirurgi.

I rådene oppfordres derfor virksomheter til å legge til rette for at pasienter og i noen tilfeller pårørende, som for eksempel foreldre til barn, involveres i gjennomgangen av sjekklistens første del der det er mulig. Vi mener dette gir pasientene en aktiv rolle som kan bidra til økt sikkerhet, uten å overføre ansvar fra helsepersonell. Virksomhetene oppfordres også til å implementere standardisert pasientinformasjon som tydelig forklarer hva sjekklisten innebærer, samt å kommunisere at prosedyrer som identitetsbekreftelse, type inngrep og operasjonsfelt er viktige sikkerhetstiltak. Dette er nødvendig for å unngå misforståelser og bygge tillit.

Simulering og opplæring – en forutsetning for suksess

Et annet sentralt element i de nasjonale faglige rådene er å sikre tilstrekkelig risikoforståelse og kompetanse i hensiktsmessig bruk av sjekkliste for trygg kirurgi blant teammedlemmer. Atul Gawandes bok «The checklist manifesto» poengterer nettopp at implementering og rett bruk av sjekklisten er avhengig av at de som skal bruke listen må ha kjennskap til teori om risiko i komplekse situasjoner, noe som underbygger listens tre faser og sjekkpunkt.

For å styrke kompetansen til kirurgiske team bør virksomheter legge til rette for en helhetlig opplæring som omfatter teoretisk undervisning, ferdighetstrening og simulering. Teoretisk opplæring skal gi innsikt i risiko og kompleksitet i kirurgiske inngrep, samt forståelse for hvordan sjekklisten fungerer som et risikoreduserende verktøy. Ferdighetstrening og simulering bygger videre på denne kunnskapen gjennom realistiske situasjoner hvor teammedlemmer kan øve på samhandling og håndtering av utfordringer. Simulering er spesielt fremhevet som en effektiv metode for å trene både tekniske og ikke-tekniske ferdigheter, som teamarbeid, kommunikasjon og beslutningstaking. Forskning viser at simulering kan forbedre både risikoforståelsen og etterlevelsen av sjekklisten og andre sikkerhetsprosedyrer.

Revidert sjekkliste for trygg kirurgi

Utbrudd av antibiotikaresistente bakterier ved Sørlandet sykehus

Den nye versjonen av selve sjekklisten har gjennomgått flere forbedringer. Den har fått et oppdatert design og en egen beskrivelse av sjekklistens innhold med faglig begrunnelse. Etter en nasjonal høringsrunde ble det også lagt til to nye punkter:

1. Risiko knyttet til pasientens legemidler (sjekklistens første del). I den faglige begrunnelsen framheves mulig risiko ved pasienters bruk av nye legemidler, som for eksempel SGLT2-hemmere, eller legemidler som kan utgjøre risiko for legemiddelinteraksjoner eller en egen risiko under anestesi. Lokale tilpasninger og risikovurderinger kan være nødvendig her.
2. Blærescanning aktuelt, evt. behov for SIK (sjekklistens siste del). Den faglige begrunnelsen for å inkludere punktet baseres på mulig risiko for skade eller komplikasjoner ved overfylt urinblære. Skanning av urinblære og behov for tømming av blære med sterilt intermitterende kateter var et risikoområde som flere sykehus etterlyste som et eget punkt på sjekklisten.

Vi mener at de nye nasjonale faglige rådene for sjekkliste for trygg kirurgi er et viktig bidrag i arbeidet med å styrke kvalitet og pasientsikkerhet i norske sykehus. Ved å fremheve pasientmedvirkning, sikre opplæring og simulering, samt forbedre selve sjekklisten, gir rådene tydelige rammer for hvordan kvaliteten på kirurgiske tjenester kan løftes.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Forfattere: 

Arvid Haugen; Fagsjef sjukepleie og professor i anestesisykepleie, Haukeland universitetssykehus/ OsloMet

Eirik Søfteland; Professor i anestesiologi

Stig Harthug; legespesialist i infeksjonssykdommer og indremedisin/Professor, Kirurgisk Serviceklinikk, Haukeland Universitetssjukehus

Jens –Meinhard Stutzer; Spesialist i ortopedi og generell kirurgi, Helse Møre og Romsdal

Vidar Punsvik; Overlege ortopedisk avd., Ålesund sykehus

Christian Tappert: Spesialist Fødselshjelp og Kvinnesykdommer, Overlege, Kvinneklinikken, St. Olavs Hospital Trondheim

Natalie Vartal; Seksjonsleder operasjon og sterilsentralen, ortopedisk klinikk, Uslo Universitetssykehus

Rolf J. Ledal; Brukermedvirkningsrepresentant,Generalsekretær Hjernesvulstforeningen

Anita Wang Børseth; Regional smittevernrådgiver ved Regionalt kompetansesenter for smittevern i Helse Midt-Norge/FHI

Benedicte I. Meidell; Brukermedvirkningsrepresentant, Funksjonshemmedes fellesorganisasjon

Kjersti Mevik; Overlege, ph.d; Seksjon for bryst og endokrinkirurgi, Nordlandssykehuset HF 

Therese Findjarn; Anestesisykepleier, Vestre Viken

Christian Søreide; Master i arbeids- og organisasjonspsykologi og simuleringsveileder

Barn døde etter hjemmefødsel