Psykologisk trygghet er et begrep egnet til å forvirre
I kunnskapsvirksomheter som sykehus, hvor kvalitet, pasientsikkerhet, kompetanseutvikling og innovasjon er sentrale mål, burde åpent og fritt ytringsklima være høyt prioritert av ledere på alle nivåer.
Annonse kun for helsepersonell
«Psykologisk trygghet» er blitt populært motebegrep blant HR-folk og konsulenter. I vår narsissistiske tidsalder er det fremdeles «viktig å bli sett» og «god ledelse» er stadig konklusjon i alle rapporter, men nå må vi konsentrere oss om det nokså intetsigende begrepet «psykologisk trygghet».
I kunnskapsvirksomheter som sykehus (...) burde åpent og fritt ytringsklima være høyt prioritert av ledere på alle nivåer.
All opplevd eller erfart trygghet er per definisjon psykologisk trygghet. Alt annet er objektiv sannsynlighet for skade eller ulykke. Det er vel bare en fysisk barriere som eliminerer enhver mulighet for skader kan kalles fysisk trygghet. Og trygghet i form av jobbsikkerhet inngår ikke i «psykologisk trygghet».
Begrep egnet til å forvirre
Begrepet «psykologisk trygghet» er derfor temmelig intetsigende og egnet til å forvirre. For å avdekke hva som menes med begrepet, må vi (i) studere de definisjoner som anvendes i forskningslitteraturen og (ii) gå gjennom de spørsmål som har vært anvendt for å måle begrepet.
Annonse kun for helsepersonell
Opphavsmann til konseptet var William Kahn, som definerte «psychological safety» som «feeling able to show and employ one’s self without fear of negative consequences to self-image, status, or career». Altså opplevelsen av at det er trygt å uttrykke seg. Kahn konkluderte at «psychological safety» var en av tre faktorer av betydning for «personal engagement and disengagement». De andre var «meaningfulness» og «availability» (of personal resources).
Kultur defineres gjerne som et sett grunnleggende antagelser, normer, og standarder som er utviklet av en gruppe mennesker. De aspekter av kulturen som kan observeres eller studeres kalles ofte for klima, altså holdninger og atferd med rot i kulturen. «Ytringsklima» er en av dimensjonene i kartlegginger av sikkerhetsklima og måler primært aksept for å påpeke brudd på regler og prosedyrer og holdninger til rapportering av farlige situasjoner eller skader.
Fryktkultur som det motsatte av psykologisk trygghet?
I Norge anvendes ofte begrepet fryktkultur om frykt for konsekvenser av å uttale seg kritisk. «Psykologisk trygghet» kan være det samme med motsatt fortegn.
Et annet management-begrep, «Stemme» («Voice»), som innebærer at ansatte uttrykker konstruktive oppfatninger, bekymringer eller ideer om forhold på arbeidsplassen, overlapper med «psykologisk trygghet». Også «relasjonell rettferdighet» («relational justice)» som dreier seg om ledere oppfattes som rettferdige og redelige og vurderer ansattes standpunkter, kan overlappe med det som omtales som «psykologisk trygghet».
Spørsmålene for å måle en faktor forteller oss hva faktoren beskriver. Mange av studiene har målt psykologisk trygghet med noen få spørsmål (gjerne 5 – 15), men måleinstrumentene varierer i innhold. Baer og Frese, som undersøkte betydningen av prosessinnovasjon og klimafaktorer for firmaers avkastning og måloppnåelse, målte «klima for psykologisk trygghet» med spørsmålene:
- I vårt firma blir noen ansatte avvist fordi de er annerledes
- Når noen i vårt firma gjør en feil, blir det ofte brukt mot dem
- Ingen i vårt firma vil med vilje opptre på en måte som underminerer andres anstrengelser
- Det er vanskelig å be andre om hjelp i vårt firma
- I vårt firma er man fri til å ta sjanser
- Folk vårt firma verdsetter andres unike ferdigheter og talenter
- Som ansatt i vårt firma kan man ta opp problemer og vanskelige saker.
Enkelte av disse spørsmålene overlapper med det som ofte kalles innovasjonsklima. Enkelte instrumenter inneholder bare spørsmål om ytringsklima.
Annonse kun for helsepersonell
Ytringsklima bør være en prioritet
«Psykologisk trygghet» er altså et nokså tåkete begrep med problematisk navn som hovedsakelig handler om opplevelsen av åpenhet og fri kommunikasjon uten sanksjoner. Det kan være mer presist og korrekt å omdøpe «psykologisk trygghet» til «fritt ytringsklima».
Er fritt ytringsklima viktig og bra?
Innen forskning på sikkerhet og kvalitet er det generell enighet om betydningen av åpenhet om utfordringer, avvik, problemer, trusler og hendelser for å kunne iverksette forebyggende og korrigerende tiltak. Ytringsklima inngår i adaptiv-feedback systemer for sikkerhet.
Det er etter hvert kommet mange studier av effekter av «psykologisk trygghet», riktignok basert på varierende definisjoner og måleinstrumenter som nevnt ovenfor (se Edmondson & Bransby, 2022 for oversikt). Det er nokså konsistente funn om at et åpent godt ytringsklima øker kunnskapsdeling, læring, kreativitet og innovasjon. Det hevdes også at godt ytringsklima kan bidra til kvalitet og produktivitet.
I kunnskapsvirksomheter som sykehus, hvor kvalitet, pasientsikkerhet, kompetanseutvikling og innovasjon er sentrale mål, burde åpent og fritt ytringsklima være høyt prioritert av ledere på alle nivåer. Ordet fryktkultur burde være helt fremmed.
