FORSKJELL: Ingeniører, advokater, fastleger og andre faggrupper får også sin utdanning ved offentlige universiteter og høyskoler, og arbeider deretter i privat sektor uten å bli pålagt slike ekstrakostnader. Hvorfor skal private helsebedrifter behandles annerledes. spør Karita Bekkemellem.

Skal man tvinge alle som har fått offentlig utdanning til å jobbe i det offentlige?

Å pålegge helsebedrifter ytterligere skatt og avgifter er ikke veien å gå for å styrke det offentlige helsevesenet.

Publisert Sist oppdatert

Dersom man har fått en offentlig utdanning, så skal man tvinges til å jobbe i det offentlige. Det er logikken til Johansson og Fadnes i sitt innlegg i Dagens Medisin. Skal dette gjelde alle sektorer som mangler folk? Helsepersonell er som folk flest, de vil velge hvor de skal jobbe.

I sitt debattinnlegg argumenterer Johansson og Fadnes for å innføre en ny skatt for private helseaktører som et nødvendig tiltak for å sikre gode offentlige helsetjenester. Selv om intensjonen om å styrke det offentlige helsevesenet er prisverdig, bommer forslaget på flere viktige punkter.

Ingen ubalanse i helsevesenet

Forslagsstillerne hevder at private helseaktører skaper ubalanse i helsevesenet. Dette stemmer ikke. Over 90 prosent av helsepersonell i Norge arbeider i det offentlige, og private aktører utgjør en marginal del av sektoren. Prosentandelen som jobber i privat helsesektor, har holdt seg stabilt og faktisk sunket litt siden 2015.

Videre kritiserer de private aktører for å tilby rask behandling til dem som kan betale. Dette kan løses på en enkel måte. Dersom det offentlige inngår flere avtaler med private aktører, kan flere pasienter få raskere behandling uavhengig av økonomisk situasjon og gjennom det offentlige hos private aktører. Dette vil også bidra til å redusere ventetider i det offentlige helsevesenet. Å utnytte de eksisterende ressursene i privat sektor gjennom offentlig-privat samarbeid er en smartere løsning enn å pålegge ekstra skatter.

Private bidrar til fellesskapet

Det er en misforståelse at private aktører ikke bidrar nok økonomisk til fellesskapet vårt. I tillegg til vanlige skatter og avgifter som alle norske bedrifter betaler, betaler helsebedrifter høye tilskudd til Norsk pasientskadeerstatning (NPE), formueskatt på medisinsk utstyr og ekstra avgifter til Norsk helsenett (NHN). Med forslag om ytterligere avgifter risikerer vi å gjøre det enda vanskeligere for helsebedrifter å drive i det hele tatt. Dette kan til slutt føre til et svekket felles helsetilbud og lengre helsekøer.

Johansson og Fadnes foreslår at private helseaktører skal dekke kostnadene for utdanning og spesialisering av helsepersonell. Men hvorfor skal helsevesenet behandles annerledes enn andre sektorer? Ingeniører, advokater, fastleger og andre faggrupper får også sin utdanning ved offentlige universiteter og høyskoler, og arbeider deretter i privat sektor uten å bli pålagt slike ekstrakostnader. En bedre tilnærming er at private aktører får bidra mer til utdanning gjennom for eksempel flere LIS-stillinger og praksisplasser. Dette vil styrke hele helsevesenet uten å straffe de private aktørene.

Å pålegge helsebedrifter ytterligere skatt og avgifter er ikke veien å gå for å styrke det offentlige helsevesenet. I stedet bør vi fokusere på hvordan man kan gjøre det offentlige helsevesenet bedre. Her er det mange som vil bidra. Helsebedriftene er klare!

Ingen oppgitte interessekonflikter

Powered by Labrador CMS