Avtalespesialistene er en uunnværlig del av den offentlige helsetjenesten

Avkommersialiseringsutvalget (NOU 2024: 17) setter søkelys på kommersielle og ideelle aktørers rolle og plass i velferdstjenestene. Dessverre skjemmes deler av utredningen av faktafeil og grunnleggende misforståelser.

Spesielt gjelder dette omtalen av avtalespesialistordningen, som feilaktig kategoriseres som «kommersielle aktører» på linje med helprivate selskaper. For Praktiserende spesialisters landsforening (PSL) er det derfor helt avgjørende å korrigere disse feilene.

Avtalespesialister er en integrert del av spesialisthelsetjenesten

Avtalespesialistene opererer ikke som kommersielle aktører i tradisjonell forstand. De er en integrert del av den offentlige spesialisthelsetjenesten, strengt regulert gjennom rammeavtaler med regionale helseforetak (RHF). De har faste honorartakster, klare forpliktelser og må følge prioriteringsveiledere. Avtalespesialistene tar kun imot henviste pasienter, hovedsakelig fra fastlegene. I motsetning til helprivate aktører, har de ingen mulighet til å justere prisene på sine tjenester.

Å sette avtalespesialistene i samme kategori som kommersielle selskaper svekker ikke bare forståelsen av deres rolle, men også tilliten til utredningens konklusjoner. Denne sammenblandingen skaper et uriktig bilde av hvordan avtalespesialistordningen bidrar til å oppfylle helseforetakenes sørge-for-ansvar. En korrekt fremstilling ville være å skille mellom næringsdrivende aktører med og uten driftsavtale med det offentlige. 

Effektiv og nødvendig kapasitet

Avtalespesialistene står for over 22 prosent av de polikliniske ytelsene innen somatikk og psykisk helsevern – og dette til lavere kostnad enn tilsvarende tjenester i sykehusene. En nedleggelse av avtalespesialistordningen, slik referansemodell 1 og 2 foreslår, ville ført til en alvorlig kapasitetsmangel i spesialisthelsetjenesten. Resultatet ville vært lengre ventetider, dårligere tilgjengelighet for pasientene og økt press på allerede overbelastede offentlige sykehus.

Samtidig er det lite sannsynlig at spesialistene som hadde blitt rammet ved en nedleggelse, hadde valgt å gå inn i sykehusene. Mange vil i stedet etablere helprivate praksiser, noe som ytterligere ville økt ulikheten i tilgangen til helsetjenester. Dette ville skadet den offentlige helsetjenestens omdømme og truet dens bærekraft.

Misforståelser som må korrigeres

En særlig uheldig faktafeil i utredningen er påstanden om at avtalespesialister inngår avtaler etter anbudskonkurranser. Dette stemmer ikke. Avtalehjemlene tildeles gjennom søknadsprosesser hvor den best kvalifiserte kandidaten velges basert på kompetanse og egnethet. Slike misforståelser forsterker bare inntrykket av at avtalespesialistordningen er dårlig forstått i utredningen.

Videre har avtalespesialistordningen gjennomgått betydelige endringer de siste årene for å tilpasses den offentlige spesialisthelsetjenesten. Blant annet er det innført krav om samarbeidsavtaler med helseforetak, bedre regulering av IT og rapporteringsrutiner samt tiltak for å gi mulighet for spesialistutdanning i avtalepraksis. Alle disse endringene er eksempler på hvordan ordningen kontinuerlig forbedres og tilpasses nye behov.

Veien videre

Avtalespesialistene er en sentral del av den norske helsemodellen. I stedet for å true ordningen, bør den videreutvikles i samarbeid mellom Legeforeningen, RHF-ene og helsemyndighetene. Ved å bygge videre på et effektivt og velprøvd system, kan vi sikre god tilgang til spesialisthelsetjenester for hele befolkningen uavhengig av økonomisk situasjon.

Feilene og misforståelsene om avtalespesialistordningen i utredningen må derfor rettes opp, og avtalespesialistenes uunnværlige rolle i den offentlige helsetjenesten må anerkjennes fullt ut. Forslaget om å legge ned ordningen må avvises – for pasientenes skyld og for fremtidens helsetjeneste.

Ingen oppgitte interessekonflikter