Helsesektoren er dårligst på medbestemmelse

Da Hurdalsplattformen ble lagt fram i 2023, var den oppløftende lesning for oss som er opptatt av medbestemmelse og som organiserer ansatte i helsesektoren. Å lese den igjen i dag, er mest provoserende. For over halvveis inn i regjeringsperioden, er status i helsesektoren at situasjonen er minst like ille som den var. Endringer skjer over hodene på de ansatte, medbestemmelsen er svak, og ledelsen er dårlig skolert.

Regjeringen lovte i Hurdalsplattformen «et forsterket trepartssamarbeid som er tettere, mer forpliktende og mer strategisk», og gjennom skolering, tillit og inkluderende rammebetingelser vil den «invitere alle offentlig ansatte med i dette arbeidet». En tillitsreform i offentlig sektor «skal gi tilliten, tiden og makten tilbake til de offentlig ansatte», og endringer skal skje «i kontakt og samarbeid med de ansatte og deres organisasjoner». Regjeringen lover også å bidra til å skolere ledelsen i dette. 

Kjerkol må drive voksenopplæring

Flere saker det siste året illustrerer at Regjeringen ikke følger opp sine egne lovnader i erklæringen. Omorganiseringen av den sentrale helseforvaltningen ble gjennomført som en lukket prosess der involveringen av de berørte partene var nesten fraværende. Verken ledelsen i Kreftregisteret eller de ansatte ved Kreftregisteret var orientert om forslaget om å flytte registeret til Folkehelseinstituttet, før det ble fremmet i revidert nasjonalbudsjett i mai i fjor. 

Stort bedre er ikke prosessen rundt en ny organisering av forsknings- og kompetansesentrene utenfor spesialisthelsetjenesten. Fagforeningene er igjen holdt helt utenfor prosessen, selv om flere av de nærmere 800 årsverkene kan komme til å måtte bytte arbeidsgiver. 

Når vi samler våre tillitsvalgte i helsesektoren, går tilbakemeldingene i samme retning. De tillitsvalgte forteller om manglende informasjon, og informasjon som kommer for sent. Premissene er lagt på forhånd, og medbestemmelsen er lite reell. Kunnskapsgrunnlaget for viktige beslutninger er ofte mangelfullt, og involveringen av de ansatte skjer alt for sent i beslutningsprosessen. Ledelsen oppleves gammeldags og ovenfra og ned, og lite interessert i dialog. Mange steder er det en sterk toppstyring og lydighetskultur. 

Jumboplass

Undersøkelser støtter at medbestemmelsen i helsesektoren er svak. I medbestemmelsesbarometeret utarbeidet av Arbeidsforskningsinstituttet AFI kommer helse- og omsorgssektoren på jumboplass når det gjelder medbestemmelse knyttet til organisering av arbeidet, og plan- og strategiarbeid. Vår erfaring er at ikke bare de tillitsvalgte, men også førstelinjelederne, i liten grad opplever å bli involvert og hørt i viktige prosesser. Det er også generelt lite kunnskap blant ledere på flere nivåer om hva faktisk medbestemmelse innebærer. Dette handler ikke om lokale lederes vilje og intensjoner, men at lederstøttesystemene og lederopplæringen på medbestemmelse og lokalt partssamarbeid er mangelfull. Når vi snakker med våre tillitsvalgte er tilbakemeldingene at det er de som må lære opp lederne i dette selv om det er arbeidsgivers ansvar.

Det er nå et og et halvt år igjen av regjeringsperioden til Arbeiderpartiet og Senterpartiet. De ansatte i helsesektoren er lei av brutte løfter om tillitsreform og inkluderende prosesser. Nå må noe gjøres. Vi krever at helseminister Ingvild Kjerkol tar grep og sørger for at lederne i helsesektoren får opplæring i medbestemmelse og lokalt partssamarbeid, og at de ansatte blir hørt og tatt på alvor. Først og fremst fordi det vil gi bedre beslutninger, og til syvende og sist bedre arbeidsmiljø og mer inkluderende arbeidsplasser. Det er til det beste for helsetjenestene vi alle er avhengige av.

Ingen oppgitte interessekonflikter