Helsetjenesten må ta et større ansvar for arbeidsinkludering
Riksrevisjonens rapporter har gang på gang påpekt at vi svikter de mest sårbare pasientgruppene, særlig når det gjelder å sikre arbeid og meningsfull aktivitet for personer som trenger helhetlig oppfølging.
Heldigvis har arbeidsrehabiliteringstilnærmingen IPS (Individual Placement and Support, Individuell Jobbstøtte på norsk) blitt innført i Norge, gjennom et samarbeid mellom Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet. IPS har vist seg effektiv også i norsk kontekst, men implementeringen har vært og er krevende. Et velfungerende tverrsektorielt tilbud forutsetter gode systemer for samhandling i både helse- og velferdstjenestene, men mange steder mangler helsetjenesten nødvendige systemer og strukturer for tverrfaglig behandling. Nye stillinger i NAV alene har dermed liten effekt dersom ikke helsetjenesten har helhetlige tilbud som ivaretar de mest sårbare pasientene.
NAV har regulert Individuell Jobbstøtte som et arbeidsmarkedstiltak, noe som har bidratt til oppskalering og et sterkt og viktig fokus på ordinært arbeid for personer med psykiske lidelser. Samtidig har dette gjort det vanskeligere å integrere IPS i helsetjenesten, særlig for enkelte pasientgrupper. En utilsiktet bivirkning er at IPS-begrepet i Norge har blitt synonymt med NAVs arbeidsmarkedstiltak, hvilket har ført til en feilaktig oppfatning av at IPS er NAVs ansvar alene. Vi frykter at de mest sårbare pasientene risikerer å falle utenfor som følge av dette.
Arbeids- og Utdanningsspesialister (AUS): Et godt grep med en uheldig presisering
I 2022 opprettet Helsedirektoratet en ny rolle, arbeids- og utdanningsspesialister (AUS), for å styrke oppfølgingen av de mest sårbare pasientene. Dette var et viktig grep for å sikre at helsetjenesten kan tilby tverrfaglige tjenester i tråd med evidensbasert praksis. AUS-rollen kunne ha bidratt til å integrere arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten - i tråd med IPS-modellens opprinnelige intensjon.
Men så kom en presisering: AUS skal ikke jobbe etter IPS-modellen. Vi mistenker at dette bygger på en misforståelse. Helsedirektoratet har antakelig tatt utgangspunkt i at IPS i Norge er regulert som et arbeidsmarkedstiltak av NAV. Men IPS er ikke bare et arbeidsmarkedstiltak – det er en internasjonalt anerkjent evidensbasert psykiatrisk rehabiliteringsmodell, utviklet for å integrere behandling og arbeidsrehabilitering. IPS har vist seg mer enn dobbelt så effektiv som tradisjonelle arbeidsrehabiliteringstilnærminger for pasienter med alvorlige psykiske lidelser. Det er derfor uforståelig at Helsedirektoratet begrenser bruken av en metode fra helsetjenestens praksis som forskning viser gir best resultater for de mest sårbare.
Vi ser hverken faglige eller juridiske grunner til at helsetjenesten ikke skal kunne benytte denne modellen fullt ut der det er nødvendig for å sikre best mulig behandling og oppnå best mulige resultater for pasientene våre. Forskningen er entydig: fullverdig integrering gir best effekt for pasienter med de mest alvorlige tilstandene.
Ja takk – begge deler
NAV kan fortsatt tilby arbeidsmarkedstiltaket individuell jobbstøtte (den norske IPS-tilpasningen), men helsetjenesten må ha mulighet til å kunne bruke den opprinnelige IPS-modellen der dette er nødvendig for pasienter med alvorlige lidelser og sammensatte behov.
Løsningen er enkel
For å rette opp i dette, kreves kun én justering: Helsedirektoratet bør presisere at AUS kan jobbe etter IPS-modellen der dette anses faglig hensiktsmessig. Dette vil gi helsetjenesten muligheten til å bidra mer målrettet til arbeidsinkludering for de mest sårbare pasientene.
Både NAVs arbeidsmarkedstiltak «Individuell Jobbstøtte» og AUS-tilbudet i helsetjenesten kan dermed, innenfor lovverket, i størst mulig grad følge IPS-modellen. Slik kan de utfylle hverandre og sikre et bedre og mer helhetlig tilbud til flere. Seneste rapport fra Riksrevisjonen (Dokument 3:5 (2024-2025)) hva gjelder Helse- og velferdstjenester til personer med samtidige rusmiddellidelser og psykiske lidelser viser at det trengs!
NAV har hovedansvaret for å hjelpe folk i arbeid, men for de mest sårbare pasientene må helsetjenesten ta et større ansvar for arbeidsrehabilitering. Uten en slik tilnærming vil vi ikke lykkes med å inkludere de mest sårbare i arbeidslivet. En enkel justering fra Helsedirektoratet kan være det som skal til. Dersom ambisjonen i Opptrappingsplanen for psykisk helse (2023-2033) om at alle som kan og vil jobbe skal få muligheten også skal gjelde personer med alvorlige psykiske lidelser og sammensatte behov, må helsetjenesten ta et større ansvar. Dette ansvaret må være juridisk avklart. En liten justering kan dermed utgjøre en stor forskjell.
Ingen oppgitte interessekonflikter
