Motivasjon og kontroll: Sykefravær handler ikke bare om å være syk eller frisk

Sykefravær påvirkes av mange faktorer og hver pasient har en unik kombinasjon av faktorer. Folketrygdloven §8-4 sier at «Sykepenger ytes til den som er arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldes sykdom eller skade.» Pasient og lege beslutter sykemelding basert på hvordan de oppfatter arbeidsoppgavene, om det er mulig å utføre jobben med den arbeidsevnen og de helseplagene pasienten har, og forventninger om forverring hvis hen arbeider.

Arbeidsevne for en jobb består av ferdigheter, kunnskaper og funksjonsevne i forhold til det som kreves for utføre jobben (jobbkrav). Funksjonsevne og helse er overlappende begreper.

Jobbkravene er alt den ansatte må utføre eller bidra med i arbeidet. Kvalitative krav er oppgaver som krever kunnskaper, ferdigheter, problemløsning, kvalitet/nøyaktighet og læring. Sosiale krav er interaksjoner med pasienter og pårørende. Kvantitative krav er arbeidsmengde og tidspress. Dessuten stiller turnus- og skiftarbeid krav til å forskyve døgnrytmer og til å tilpasse familielivet til vaktene. Det er lite realistisk at leger skal sette seg ordentlig inn i den enkelte pasients jobbkrav.

Lite kontroll = økt fravær

Arbeidsinnhold og -miljø bidrar til helse og funksjonsevne. De som rapporterer lavt nivå av kontroll over egen arbeidssituasjon eller rollekonflikter har høyere risiko for helseproblemer, sykefravær og uførepensjonering . Innføring av kontorlandskaper og «aktivitetsbaserte arbeidsplasser» kan øke sykefravær og uførepensjonering.

Arbeidsinnhold og -miljø bidrar også til arbeidsmotivasjon. Motivasjon er en faktor som sjelden nevnes eksplisitt i debattene om sykefravær. Motivasjon er drivkraften bak alt vi gjør, også alt relatert til jobben. Arbeidsevne eller kompetanse har begrenset verdi om motivasjon for jobben mangler. Motiver og motivasjon er ofte ikke-bevisste. Vi tenker ikke klart om forhold som trekker oss mot jobben eller mot fritid. Frykt for at arbeidet vil forverre smerter og plager kan være sterk motivasjon for å forbli sykemeldt. Mangelfull informasjon fra leger og dramatisering på internettsider og massemedia bidrar til usikkerhet og frykt for aktivitet («katastrofetenkning»).

En dansk undersøkelse fant at de som opplevde lite mening i jobben hadde lavere sannsynlighet for retur til arbeidet etter 8 ukers sykemelding. Slike funn viser at andre faktorer i tillegg til arbeidsuførhet har betydning for sykefravær. Forenklet kan man si at faktorer som motiverer for å arbeide motvirkes av faktorer som motiverer for å holde seg hjemme. Det er utfordrende å skape arbeidsforhold som er like interessante og motiverende som nåtidens univers av spennende fritidsaktiviteter (som sosiale media). Ansatte med høyere utdannelse og ledere har høyere nivå av indre motiv-verdier som legger vekt på å følge personlige mål og interesser, mens ansatte med lavere utdannelse hadde høyere nivå av verdier som legger vekt på betydningen av ytre faktorer som lønn, trygghet og sikkerhet.

Godt nok arbeidsmiljø?

De fleste sykemeldingene begrunnes med muskelskjelettlidelser eller psykiske lidelser. Dette er tilstander med subjektive plager og varierende arbeidsuførhet. Helsevesenet må bli mye flinkere til å behandle slike plager. Nocebo-effekter og kronifisering må forebygges ved at primærleger gjennomfører en grundig første utredning på en måte som overbeviser pasienten om at konklusjonen om behandling og prognose er rimelig. Ventetiden til videre undersøkelser som f eks MR, er tiden for usikkerhet, katastrofetenkning og frykt for aktivitet. Man må avveie dette mot nødvendigheten av henvisninger.

Det hevdes at arbeidsmiljøet i Norge er godt. Men er det er godt nok for å tilfredsstille nordmenns forventninger og motiv-verdier? Det er på tide at arbeidsgivere og ledere skaffer seg kunnskap om hvilke spesifikke arbeidsfaktorer som bidrar til uhelse og nedsatt arbeidsmotivasjon. De må ta ansattes motivasjon i betraktning når de organiserer virksomheten. Jobbmotivasjon kan også styrkes med en liten reduksjon av sykepengenivået (for eksempel 5 prosent) uten at helseproblemer forverres av økonomisk krise.

Det utbredte svart-hvitt-dogmet «enten er du syk og da har du rett på sykepenger, eller så er du frisk og da skal du gå på jobb» har lite med virkeligheten å gjøre. Sykepengeordningen og helsevesenet må ta konsekvensene av dette og innrette behandling og tiltak mot forebygging av kronifisering og styrking av jobbmotivasjon.