LIS1 skal være en trygg og god start på legelivet

Å starte på LIS1 er en viktig milepæl i livet som lege. Jeg husker selv overgangen fra studietiden til jobb som ganske overveldende, og det tror jeg ikke jeg er alene om. Ny på jobb, nye oppgaver og mange spørsmål Hvordan svarer man egentlig på callingen? Hvor viktig er akkurat den telefonsamtalen man får nå? Hvor er akuttmottaket? Hvordan var det man skulle kle av og på seg smittevernutstyr, og hvordan skal man føre opp alle medikamentene?

Det er enkelt når man kan det, men alt må læres. Derfor er det så viktig at LIS1 blir en god opplevelse. Det er her man legger grunnlaget for å lære å kunne stå trygt i møte med det utrygge som følger med legeyrket. Og det lærer man ikke alene.

Avgjørende for videre spesialisering

Da er det leit å lese innlegget til Saiqa Walayat i Dagens Medisin, der hun beskriver at for mange har LIS1-tjenesten blitt en tung start på legekarrieren. Walayat opplevde også dette selv, og etterlyser «tiltak for å sikre at turnustjenesten blir en konstruktiv og lærerik periode, i stedet for en belastning».

En god LIS1-tjeneste og en god start på legelivet er noe både Yngre legers forening og Legeforeningen er svært opptatt av. I fjor gjennomførte Legeforeningen en undersøkelse blant leger som var i en LIS1-stilling; enten nettopp ferdig med sykehusåret eller nettopp ferdig med hele LIS1-tjenesten. Til sammen drøyt 2300 leger. Undersøkelsen er den første helhetlige kartleggingen av LIS1-tjenesten etter innføringen av ny ordning i 2017.

Resultatene viser at godt over 90 prosent av legene i undersøkelsen som hadde fullført sykehusåret føler seg tryggere i rollen som lege nå, sammenlignet med da de startet. For legene som hadde fullført hele LIS1-tjenesten, gjaldt det 99 prosent. Dette er gledelige, og ikke minst viktige, tall. Det understreker hvor avgjørende LIS1 er for videre spesialisering, og for å være tryggere i de situasjonene man står i som LIS2/3.

For mange velger å ikke fortsette

Dette betyr imidlertid ikke at ikke LIS1-tjenesten har opplevdes tung underveis – som Saiqa Walayat beskriver. Det viser også vår undersøkelse. Rundt en tredjedel av LIS1-legene i sykehus svarer at de ikke opplevde arbeidsplanen, inkludert vakter, som forsvarlig. Dette hang sammen med lite pauser og hvile på jobb, for mange oppgaver på for lite tid, høy arbeidsintensitet og høy vaktbelastning. LIS1-legene anga også at de i liten til middels grad fikk tid til å gjennomføre alt LIS1-tjenesten skal inneholde av læring. I tillegg fikk bare omkring halvparten av legene i sykehus, og kun marginalt bedre i kommunen, regelmessige tilbakemeldinger om egen kompetanseutvikling.

Blant alle som svarte, anga rundt 11 prosent av de som hadde fullført sykehusåret, og fire prosent av de som hadde fullført hele LIS1-tjenesten, at de ikke ønsket å gå videre med spesialistutdanning. Det er urovekkende. Vi vet foreløpig ikke om dette har en direkte sammenheng med opplevelse av uforsvarlighet, høy arbeidsbelastning eller manglende tilbakemeldinger. Men vi vet at det i hvert fall ikke er rekrutterende å oppleve en arbeidshverdag med lite mestring og mye utrygghet. At dette oppleves belastende er ikke vanskelig å forstå.

I Norge har vi stor spesialistmangel, og mangel på leger i LIS 2/3-stillinger. Dermed er det ekstra viktig at LIS1-tjenesten blir en god opplevelse, og at leger ønsker å utdanne seg videre.

Jeg er helt enig med Saiqa Walayat i at LIS1 trenger god og tett oppfølging. Sammen med resten av Legeforeningen er vi i Ylf i jevnlig dialog med myndighetene om hva som fungerer og ikke fungerer med dagens ordning. Vår ferske LIS1-undersøkelse vil bli viktig i denne dialogen. Samtidig er det også arbeidsgivers ansvar å sørge for at både nye og erfarne leger opplever seg ivaretatt, får kjenne på mestring, og at det legges til rette for trygg læring slik at man blir komfortabel med å stå i det som er utrygt. Det skaper motivasjon og gode arbeidsmiljø. Og det er både pasientene, legene og helsetjenesten best tjent med.

Ingen oppgitte interessekonflikter

En tung start på legekarrieren