Grenseoverskridende handlinger mot pasienter – slik skal vi unngå nye Frosta-saker

Statens helsetilsyn har evaluert tilsynssakene om overgrep mot pasienter fra en tidligere lege i Frosta kommune. Vi har funnet svakheter, og gjør endringer i saksbehandlingen. Det bør også gis anbefalinger til tjenestene.

Rettsikkerhet for pasienter og helsepersonell

Formålet med tilsyn er ikke straff, men sikkerhet, kvalitet og tillit. Det mest sannsynlige forholdet skal legges til grunn i en tilsynssak. Ved spørsmål om grenseoverskridende handlinger mot pasienter i behandlingssituasjoner, kan det være særlig krevende å avklare de faktiske forholdene. Ofte er det ikke vitner eller relevant journaldokumentasjon, og forhold kan ligge tilbake i tid.

Sakene kan likevel belyses av andre omstendigheter. Det kan finnes flere, liknende tilfeller i behandlerens praksis, og situasjonen kan fremstå som påfallende, utenfor vanlig fremgangsmåte. Meldinger på sosiale medier eller telefon kan også gi viktig informasjon. Samtaler med involverte kan bidra til et klarere bilde, og det vil som regel være en fordel om dette gjøres tidlig i saksbehandlingen.

Prioritering og fremgangsmåte

Slike saker prioriteres høyt, og tilsynsmyndighetene (statsforvalterne og Helsetilsynet) må selv undersøke og vurdere. Ved mulig pågående fare, må suspensjon av autorisasjonen vurderes raskt. Det må også vurderes raskt om forholdet bør anmeldes. Tilsyn må da samordnes med eventuell politietterforskning. Vi har erfart at kontakt og samarbeid med politiet om slike situasjoner varierer mellom statsforvalterne. Det bør være samordnet praksis på dette feltet, og vi vil følge opp dette.

Mistanke om at flere pasienter kan være utsatt, gir vanskelige dilemmaer. Skal tilsynsmyndigheten ta kontakt med pasienter som ikke er kjent med saken fra før, eller gå ut offentlig? Vi har ikke klare føringer om dette, og vil nå utrede en hensiktsmessig praksis.

Verktøy og prosesser

Det er behov for bedre digitale verktøy og arbeidsprosesser i tilsynsarbeidet. Søk og sammenstilling av opplysninger bør bli enklere, på tvers av fylker og mellom nivåer. Vi prioriterer nå utvikling av et nytt fagsystem. Helsepersonellregisteret (HPR) har heller ikke nødvendig funksjonalitet for registrering av alle reaksjonstyper, og må forbedres. Vi prioriterer vår del av dette arbeidet høyt. I påvente av et forbedret HPR, mener vi at det må vurderes kompenserende tiltak.

Frosta-saken: Møter sentrale helsemyndigheter seg selv i døra?

Saker om seksualisert grenseoverskridende opptreden mot pasienter skal oversendes fra statsforvalterne til Helsetilsynet, for vurdering av reaksjon. Vi vil følge dette opp i styringsmøter, rapportering og løpende faglig styring. Vi vil også videreføre og styrke en intern gruppe med særlig kunnskap om saksområdet som kan bistå og følge opp statsforvalterne i disse sakene.

Felles løft med tjenestene

Vi mener at risiko for grenseoverskridende handlinger ikke har vært godt nok adressert, til tross for stort skadepotensiale. Det finnes lite forskningsbasert evidens om effektive tiltak i tjenestene, men mye erfaring fra enkeltsaker og sammenstillinger. Vi mener at det er behov for å øke kompetansen om dette temaet i helseforvaltning og -tjenester, og at det trengs tydelige føringer på ledelses- og systemnivå. Ut fra tilsynserfaringer og tilgjengelig kunnskap, vil vi derfor dele noen forslag, som vi mener bør drøftes videre:

• Ledelsesansvar for oppfølging av grenseoverskridende handlinger bør være klart plassert.
• Arbeidsgivere og avtaleparter i bør ha tydelige rutiner for referanseinnhenting og sjekk av autorisasjonsstatus ved ansettelse/avtaleinngåelse.
• Arbeidsgivere og avtaleparter bør ha tydelige rutiner for håndtering av klager, opplysninger og bekymringer som gjelder helsepersonells opptreden.
• Rutinene bør også klargjøre hvordan pasienter/brukere skal ivaretas i slike tilfeller.
• Det bør være lav terskel for å ta opp bekymringer om grenseoverskridende handlinger internt.
• Det bør være lav terskel for å drøfte eller melde bekymringer om grenseoverskridende handlinger til tilsynsmyndigheten.
• Ved intim helsehjelp bør virksomheten organiseres slik at det som hovedregel er mulig å ha medhjelper.
• Pasienter/brukere bør gis informasjon om hvorfor, når og hvordan intim helsehjelp skal utføres, og om muligheten for å ha noen med.
• Pasienter/brukere bør oppfordres til å melde fra om opplevd grenseoverskridende handlinger så raskt som mulig, med et kjent kontaktpunkt.
• Kunnskap om grenseoverskridende handlinger bør inngå i kompetansebygging i helsetjenestene, og være en tydelig del av helseutdanninger og spesialiseringsløp.
• Helsepersonell som er bekymret for seg selv, bør ha et kjent kontaktpunkt og tilgang til råd og veiledning.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Revirpissing i sentrale strøk - sentralisering av makt i ny helselov