200 millioner til Helseplattformen er feil signal

Nylig annonserte Helse- og omsorgsdepartementet en ekstrabevilgning på 200 millioner kroner til Helse-Midt, øremerket Helseplattformen, for å forbedre brukervennlighet og kvalitet. Dette kommer i tillegg til de allerede betydelige investeringene i løsningen, som nå nærmer seg 7 milliarder kroner. Vi som konkurrerende leverandører av journalsystemer stiller spørsmålet: Hvilke signaler sender denne prioriteringen, og hva betyr dette for pasientbehandlingen, konkurransen i markedet og den langsiktige utviklingen av helsevesenet?

Vi har stor forståelse for den krevende situasjonen de ansatte i Helse Midt beskriver som følge av et IT-system som ikke fungerer etter intensjonene, og at behovet for å kompensere oppleves akutt. Allikevel vil vi oppfordre Helse- og omsorgsdepartementet til å tenke grundig igjennom om enda mer penger til denne løsningen er riktig medisin.

200 millioner kroner er et betydelig beløp. Det tilsvarer for eksempel mer enn 200 sykepleiere i full stilling i ett år, eller hele kuttet i investeringer i medisinsk utstyr og bygg til St. Olavs hospital. Når slike midler omdisponeres, må vi spørre om dette er den beste bruken av fellesskapets ressurser. Å bruke penger på å rette opp feil og mangler i et journalsystem som allerede har mottatt så store summer, reiser et prinsipielt spørsmål om prioriteringene i helsevesenet.

Feil belønnes

Helseplattformen har vært preget av kritikk og utfordringer fra dag en, noe som ble bekreftet i Riksrevisjonens rapport. Når en slik løsning får ytterligere midler for å utbedre funksjonalitet, kan dette oppleves som et signal om at dårlig ytelse belønnes. Samtidig investerer andre aktører i markedet milliarder av kroner i utvikling av moderne, brukervennlige og effektive løsninger for å møte helsevesenets behov – uten tilsvarende støtte.

Vi risikerer å skape en skjevhet der innovasjon og kvalitet undergraves fordi markedet ikke konkurrerer på like vilkår. Dette svekker insentivene til å levere løsninger som er både effektive og bærekraftige på lang sikt. Samfunnet er bedre tjent med en rettferdig tildeling av midler som bidrar til innovasjon og lar alle tilbydere konkurrere på like vilkår.

Videreføring av Helseplattformen er en destruktiv handling

Prioriteringsdebatt i et valgår

Denne bevilgningen kommer ved inngangen til et valgår, hvor politikerne ønsker å vise handlekraft. Samtidig må vi huske at helsebudsjettet ikke er ubegrenset. Hver krone som går til å lappe på Helseplattformen, er en krone som ikke kan brukes til andre formål. Kanskje kunne disse midlene ha gått til å styrke grunnleggende helsetjenester for sårbare pasienter, forbedre arbeidsforholdene for helsearbeidere, eller fremme innovasjon og utvikling i hele markedet – ikke bare indirekte til én aktør.

Dilemmaet er forsvarlig helsehjelp vs. konkurranse på like vilkår

Politikerne står i et dilemma. På den ene siden er det avgjørende å sikre at helsearbeidere har verktøy som gjør arbeidsdagen mer effektiv, og at pasienter får forsvarlig helsehjelp. På den andre siden har vi et marked som trenger å justere seg selv, der konkurranse bidrar til bedre løsninger. Når staten går tungt inn for å støtte én aktør, settes denne balansen i fare.

Er dette riktig bruk av fellesskapets midler?

En økonomiprofessor sa en gang: «Låner du én million kroner og ikke kan betjene lånet, har du et problem. Låner du én milliard og ikke kan betjene lånet, har banken et problem.» Er det noe lignende vi ser med Helseplattformen? Har prosjektet kostet så mange milliarder at det er staten som i realiteten har overtatt ansvaret? Dette ansvaret er ikke ubetydelig – det handler om å levere på forventningene fra både ansatte, innbyggere og pasienter.

Spørsmålet om riktig bruk av fellesskapets midler må stå sentralt i denne debatten. Hvis Helseplattformen hadde vært et privateid selskap som måtte stå til ansvar for sine beslutninger uten stadig økonomisk støtte fra fellesskapet, ville det sannsynligvis ikke hatt livets rett. Offentlig sektor bør være et forbilde når det gjelder effektiv ressursbruk og likebehandling av aktører. Selv om fellesskapets ressurser kan virke nærmest utømmelig, er realiteten at prioriteringer alltid innebærer at noe annet blir nedprioritert. Hva har vi måttet gi opp for å gi Helseplattformen nok en redningspakke? Dette er et spørsmål som krever grundig refleksjon.

Et signal for fremtiden

Vi ønsker på ingen måte å motarbeide gode intensjoner om å forbedre helsesystemet. Vi har forståelse for at dette er utfordrende, og at noe bør gjøres. Vi kjenner diagnosen, men er det forskrevet riktig medisin? Hvilket signal sender det at én løsning får en ekstraordinær sum penger, mens andre aktører, som kanskje har levert bedre løsninger, ikke får støtte? Hvordan sikrer vi at vi investerer i fremtiden – ikke bare reparerer fortiden?

En oppfordring til likebehandling

Vi oppfordrer til en helhetlig vurdering av hvordan helsevesenet forvaltes, samt en rettferdig og likeverdig behandling av aktørene i markedet. Fremtiden krever løsninger som gir merverdi for pasienter, helsearbeidere og samfunnet som helhet. Dette handler om hvilke signaler vi sender, hvilken fremtid vi bygger, og hvordan vi sikrer et helsevesen som prioriterer kvalitet, innovasjon og bærekraftige løsninger. For å lykkes med dette, er det avgjørende å ikke undergrave aktører som kan bidra til denne utviklingen.

Det er fortsatt mulig å gjøre de rette prioriteringene, men da må vi handle nå. Det er dette som vil styrke norsk helsevesen for fremtiden

Interessekonflikter: Kronikkforfatterne representerer alle konkurrenter til Helseplattformen. 

Kjenner seg ikke igjen i ledelsens beskrivelser etter innføring av Helseplattformen: – Flere gråter på jobb