Jeg trodde vi skulle være tilgjengelige – ikke gratisadvokater

Det ropes fra myndighetene om digitalisering og tilgjengelighet. Vi fastleger skal være fleksible, moderne og åpne for nye kontaktformer. Videokonsultasjoner, e-konsultasjoner og meldinger på Helsenorge skal være like naturlig som en fysisk time.

Men samtidig som dette kreves av oss, blir vi straffet. Taksten for e-konsultasjoner utenfor vanlig arbeidstid – det vil si etter kl. 16, når mange av oss jobber med disse henvendelsene – er redusert. Helfo har satt i gang store kontrolltiltak og underkjent nesten hver andre e-konsultasjon vi har sendt inn. Ifølge Helfos egen rapport var feilandelen hele 41,8 prosent, og over halvparten av regningene der staten betalte egenandelen, ble avvist.

Jobber gratis

Det mest oppsiktsvekkende? Vi blir gjort ansvarlige for å vurdere – i ettertid – om henvendelsen fra pasienten var «verdig» en takst. Hvis den ikke var det, må vi betale tilbake. Og da snakker vi ikke om fusk – men helt ordinære konsultasjoner som for eksempel vurdering av symptomer, oppfølging av sykmelding eller reseptspørsmål som krever faglig vurdering. Henvendelser som pasienten selv har bestilt som en e-konsultasjon – fordi det er det vi er pålagt å tilby.

Men når jeg svarer, må jeg gjøre mer enn å gi råd: Jeg må også spille Helfos takstjurist. Vurdere hvorvidt dette egentlig er en «enkel kontakt», «ikke-refusjonsberettiget» eller «journalverdig nok». Og hvis jeg vurderer feil, jobber jeg gratis. Eller i verste fall – risikerer jeg å måtte tilbakebetale penger og miste retten til å jobbe på trygdens regning.

Hva slags system er dette?

Mildt sagt oppgitt

Samtidig står helseminister Jan Christian Vestre på pressekonferanse og signaliserer at fastlegene henger etter i digitaliseringen. At kommunene bør kunne opprette parallelle digitale nettlegetjenester – fordi vi visstnok ikke leverer. Jeg tillater meg å være mildt sagt oppgitt.

Fastlegekollega Jonas Carsten Jeppesen har allerede sagt det godt: Det er ikke fastlegene som henger etter – det er systemet som ikke henger med. Vi håndterer 14 millioner konsultasjoner i året, inkludert en stor andel digitale. Vi bruker e-konsultasjoner, videomøter, digitale henvisninger og meldingsutveksling hver eneste dag. Det er ikke fremtid – det er nåtid. Og vi gjør det uten tilstrekkelige rammer, på vår egen tid og risiko.

Vi trenger støtte, ikke parallelle løsninger

Fastlegeordningen er allerede digital, og den er bærebjelken i det norske helsevesenet. Den representerer det beste i helsetjenesten: lav terskel, høy tilgjengelighet, verdibasert behandling og kontinuitet. Pasientene kjenner oss, vi kjenner dem. Det er derfor vi kan prioritere riktig, spare samfunnet for unødvendige henvisninger og skåne pasientene for overbehandling.

Hva tror helsemyndighetene vil skje hvis vi byttes ut med tilfeldig tilgjengelige nettleger uten pasientkjennskap og helhetlig ansvar? Det vil føre til mer diagnostikk, flere prøver, flere henvisninger – og mer bruk av spesialisthelsetjenesten. Det svekker både kvalitet og tillit, og koster mer.

Vi trenger ikke parallelle løsninger. Vi trenger støtte. Vi trenger at takstsystemet faktisk speiler den jobben vi gjør – også når vi svarer på digitale henvendelser etter klokken 16. Vi trenger tillit, ikke mistanke. Rammer, ikke kontrollregimer. Og vi trenger at pasientenes forventninger og statens krav faktisk samsvarer med hva vi får betalt for.

Så kjære helseminister: Bestem dere. Skal vi være tilgjengelige eller ikke? Skal vi digitaliseres eller ikke? Og viktigst: Skal vi ha en fastlegeordning som fungerer – eller skal vi bygge ned den eneste helsetjenesten i Norge som fortsatt klarer å levere, til tross for alt?

Ingen oppgitte interessekonflikter

Fastlegen henger ikke etter

Dette er regjeringens 13 grep for fastlegeordningen

Ja til tverrfaglighet – men ikke profesjonsnøytrale takster