ADHD-medisinering: Fra kortvarige effekter til langsiktige gevinster
Forskning viser at helsepersonell ofte har stigmatiserende holdninger mot pasienter med psykiske lidelser. Slike holdninger kan føre til dårligere behandling og omsorg for disse pasientene.
I den nylige debatten om ADHD-medisinering og dens potensielle beskyttelse mot tidlig død, er det viktig å fokusere på faktiske behandlingspraksiser fremfor en absolutt diskusjon om død. Artikkelen vektlegger dødelighet betydelig, noe som kan avlede fra det som virkelig er viktig for pasienten: redusere lidelsestrykket.
Når symptomtrykket reduseres, får pasienten muligheten til å utvikle ferdigheter som kan forlenge livet.
Polariserende debatt
Ved å legge diskusjonen opp mot absolutter som tidlig død vs. ikke, polariserer vi debatten. Som psykiatere har vi et ekstra ansvar for å verne om denne diskusjonen. Vi står nær utredningen av pasientene med ADHD-symptomer. La oss heller enes om at ved å øke kvaliteten på henvisninger, inntak, diagnostisering og oppfølging, kan vi utrette mer.
Både Lars Lien og Trond Velken har rett. Ved en grundig felles praksis kan vi oppnå bedre effekt av medisinering for de som trenger det, redusere risikoen for tidlig død, minimere unødvendige bivirkninger og unngå overbehandling. Behandling bør alltid tilpasses den enkelte pasients behov. Generalisering av effekten av medisiner, uansett retning, kan være skadelig.
Langsiktige gevinster
Vi bør ha en positiv skepsis til de langsiktige funnene, med fokus på hva symptomlette "her og nå" kan hjelpe pasienten med på lengre sikt. Dette inkluderer økt evne til å fullføre utdanning, opprettholde stabile arbeidsforhold, bedre relasjoner og bedre livskvalitet. Når symptomtrykket reduseres, får pasienten muligheten til å utvikle ferdigheter som kan forlenge livet.
Forskning viser at helsepersonell ofte har stigmatiserende holdninger mot pasienter med psykiske lidelser. Jeg lurer på om dette er en av grunnene til hvorfor vi ikke er mer nysgjerrige på resultatene Lars Lien viser til. Studie publisert i BMC Psychiatry dokumenterer hvordan slike holdninger kan føre til dårligere behandling og omsorg for disse pasientene (BioMed Central). Dette kan føre til dårligere behandling. Et tettere samarbeid mellom psykiatere og helsepersonell kan bidra til å redusere dette stigmaet. For eksempel er fastlegenes brede kjennskap til pasienten over tid uvurderlig, men dessverre ofte redusert til å sende rekvisisjoner for blodprøver og EKG, samt å motta epikrise ved forløpets slutt. Vi kan gjøre mer enn dette.
Pilleskam
Mange pasienter beskriver "pilleskam", en følelse av skam for å måtte bruke medisiner som ADHD-piller. Når artikler antyder at medisinene bare skal gis i korte perioder, kan denne skammen forsterkes. Dette kan føre til at pasienter slutter med nødvendig medisinering, noe som kan ha alvorlige konsekvenser for deres helse og livskvalitet.
La oss støtte forskning på psykiske lidelser med samme entusiasme som for somatiske sykdommer, og å implementere positive funn i klinisk praksis uten unødig forsinkelse, men med en positiv skepsis.
Ingen oppgitte interessekonflikter
