Yrkessykdommer for to milliarder?

For første gang blir psykisk lidelse - i form av posttraumatisk stress - inkludert på listen. I tillegg anbefaler ekspertutvalget at muskel- og skjelettsykdommer og fosterskader kommer med.
Danske tall utgangspunkt
Utvalget har forsøkt å sette en prislapp på konsekvensene av dette forslaget. Kostnadene som er tilknyttet sykdommene på dagens liste, er på 956 millioner kroner.
Danske tall og danske akseptrater, altså andel godkjente av antall meldte sykdommer, er brukt som utgangspunkt for å se på hvilken linje en skal legge seg på når det gjelder godkjenningspraksis her i landet. Spørsmålet er om en i Norge vil praktisere en «streng» godkjenningspraksis som i Danmark - eller om Norge skal ha en ha en høyere akseptrate.
Ulike scenarier
Avhengig av hvilken metode Norge vil praktisere når det gjelder å godkjenne sykdommene, vil den nye listen gi merkostnader på opp mot en milliard kroner. Med utgangspunkt i danske tall og akseptrater, er det skissert forskjellige scenarier knyttet til om en i Norge vil praktisere tilsvarende «streng» godkjenningspraksis som i Danmark, eller være henholdsvis to eller fire ganger mer liberale.
Dersom Norge opererer med de samme akseptratene som i Danmark, vil de beregnede merkostnader beløpe seg til 314 millioner kroner. Dersom man i Norge godkjenner fire ganger så mange av de meldte sykdommene som i Danmark, vil merkostnadene bli 963 millioner kroner, ifølge forslaget.
Stor usikkerhet
Helge Kjuus ved avdeling for arbeidsmedisin og epidemiologi på Statens Arbeidsmiljøinstitutt (Stami) er utvalgets leder. Han presiserer at de estimerte kostnadene er heftet med stor usikkerhet, men bekrefter at de - i henhold til et scenario med en liberal godkjenningspraksis - kan nærme seg to milliarder kroner.
- Kostnadene som går med til å dekke dagens yrkessykdommer, er beregnet til 956 millioner kroner. Basert på utvalgets forslag og dansk godkjenningspraksis for de «nye» sykdommene, vil de årlige merutgiftene beløpe seg til 314 millioner, altså totalt cirka 1,270 millioner kroner. Dersom en i Norge legger seg på en godkjenningspraksis for de nye sykdommene som er fire ganger så liberal som i Danmark, er utgiftene beregnet til 1,9 milliarder kroner, sier Kjuus.
De «nye» sykdommene?
- Ser man for seg at godkjenningspraksisen endres - og på hvilke områder vil dette i så fall gjelde mest?
 - Forslaget tar utgangspunkt i at det ikke blir noen endring i «godkjenningspraksis» for de sykdommene som allerede er inne på dagens yrkessykdomsliste, sier Kjuus.
Spørsmålet blir hvordan en vil forholde seg til de «nye» sykdommene. Der har det vært reist spørsmål om en i Norge vil legge seg på samme godkjenningspraksis som i Danmark, eller om en i Norge vil praktisere regelverket noe mer liberalt, sier han.
Dobbelt så mange tilfeller?
I Norge godkjennes rundt 1000 yrkessykdommer i året. I Danmark godkjennes rundt 2100 tilfeller. Halvparten av sakene som meldes i Danmark, er muskel- og skjelettsykdommer eller psykiske sykdommer. Disse årsakene utgjør hovedtyngden av nye mottakere av uføreytelser i Norge.
- Vil en dobling av antallet meldte sykdommer bety at det ventes dobbelt så mange uføretrygdede - dersom yrkessykdomslisten blir slik som foreslått?
- En uføretrygding skjer på medisinsk grunnlag, uavhengig av årsak. En godkjent yrkessykdom kan medføre yrkesskadetrygd og/eller yrkesskadeerstatning, klargjør Kjuus og legger til:
- Forslaget kan medføre en dobling av antall godkjente yrkessykdommer. Men dette vil neppe føre til en dobling av antall med yrkesskadetrygd: En stor andel av de «nye» tilfellene vil gjelde muskel- og skjelettsykdommer i skuldre, armer og hender, som ikke behøver å gi full uførhet og i tillegg ikke behøver være kroniske. Det betyr at man kan få godkjent en yrkessykdom som kan være forbigående. I estimatet for disse sykdommene er det i økonomirapporten lagt inn en antatt uføregrad på 35 prosent for disse tilstandene, opplyser Kjuus.
Kan forebygge
- Vårt hovedfokus er at disse sykdommer er fullt ut forebyggbare, og at de derfor i teorien helt kan fjernes. Inntil så skjer, er det viktig å etablere samfunnsmessige ordninger som best mulig ivaretar den enkelte arbeidstaker med mulig yrkessykdom, skriver det medisinske ekspertutvalget videre i sin anbefaling.

Dagens Medisin 35/08