Yrkesskade – To nye Høyesterettsdommer rammer inn ordningen

Høyesterett har i høst avsagt to viktige dommer om yrkesskade. Den ene gjaldt en lege som skadet seg på vei til lunsj under en hjemmevakt. Den andre gjaldt en heismontør som besvimte, og slo hodet i betonggulvet på arbeidsplassen. Begge arbeidstakere fikk avslag, og i begge saker var det dissens i Høyesterett.

Dersom en skade anerkjennes som en yrkesskade, får skadelidte en rekke økonomiske fordeler som kan ha stor verdi for den som rammes. Det kan være tale om millioner av kroner hvis både NAV og forsikringsselskapet godtar at det foreligger en yrkesskade. Derfor er det god grunn å teste ut grensetilfeller for domstolene.

Vilkårene er kort sagt at arbeidstaker må være i arbeid og det må skje en ulykke (eventuelt en yrkessykdom). Tanken er at dersom du skader deg i arbeid, bør du være bedre dekket enn der du skader deg på fritiden. Noen ganger er det viktig å få en avklaring av hva som faller innenfor og hva som faller utenfor det som er en yrkesskade. I høst har Høyesterett gitt avklaringer på spørsmål knyttet til kravet om at arbeidstaker må være «i arbeid» når ulykken skjer, samt hva som skal anses som en «arbeidsulykke». 

Yrkesskadedekket i lunsj ved arbeid hjemme? 

Den første saken gjaldt en lege som hadde hjemmevakt. Legen hadde hatt en svært aktiv vakt, med mye arbeid gjennom helgen og skulle også inn på sykehuset den aktuelle søndagen. Legen startet søndagen med å lese seg opp på aktuell litteratur, og skulle spise lunsj før legen dro inn til sykehuset for å vurdere en svært syk pasient. På vei til lunsjen snublet legen i en ujevnhet i bakken, og fikk en alvorlig skade og ble etter hvert 50 prosent ufør av skaden. NAV avslo søknaden om yrkesskade, Trygderetten ga avslag og lagmannsretten ga legen medhold. Det er en lang redegjørelse for ulike rettskilder, men Høyesterett oppsummerer avgjørelsen slik: 

«I mangel av særlige holdepunkter er jeg derfor kommet til at uttrykket «i arbeid» i folketrygdloven § 13-6 andre ledd må forstås slik at arbeidstakere som arbeider i eget hjem, ikke er yrkesskadedekket under pauser i arbeidet, heller ikke under spisepauser.» 

Saken ble avgjort 3-2, hvor to dommere ville gi legen medhold. Rettstilstanden nå synes å være at dersom du er i arbeid i hjemmet, er du dekket. Dersom du tar pauser er du ikke dekket, selv om disse fremstår som ordinære og du ville vært dekket dersom du skadet deg i arbeidsgivers lokaler. Det spiller her ingen rolle om ordningen er tvungen eller frivillig.

Disse avklaringene er praktisk viktig da anslagsvis é million arbeidstakere i blant arbeider hjemme. Men grensene mellom arbeid og pauser vil nok fremdeles bli gjenstand for diskusjoner. Hva om du jobber ved kjøkkenbordet, og går to meter mot kaffekannen på kjøkkenbenken? Er du da i arbeid eller har du tatt en pause i lovens forstand?

Arbeidsulykke? 

Den andre saken er en helt fersk sak, som ble avsagt 29 oktober 2024. Denne gjaldt en heismontør som besvimte, falt og slo hodet i et betonggulv. Her skulle Høyesterett ta stilling til om fallet kvalifiserte til en ulykke i lovens forstand. NAV godkjente skaden som yrkesskade, men stiller litt andre krav for godkjenning av ulykkesvilkåret.

Forsikringsselskapet aksepterte ikke at det var tale om en arbeidsulykke i lovens forstand. Om dette uttaler Høyesterett:

«Yrkesskadeforsikringslova gjev ingen legaldefinisjon av «arbeidsulykke».

I daglegspråket omfattar både «arbeid» og «ulykke» så mangt. Kjernen i uttrykket «arbeidsulykke» er likevel nokolunde klart. Men når ein skal fastleggje yttergrensene for yrkesskadedekninga og det nærare innhaldet i arbeidsulykkeomgrepet, må ein på vanleg vis søkje rettleiing i dei andre rettskjeldene.»

Og videre etter grundig gjennomgang av rettskilder oppsummeres saken slik:

«Med «arbeidsulykke» meiner yrkesskadeforsikringslova § 11 fyrste ledd bokstav a at skaden må skuldast ei plutseleg og ytre hending. Sjukdom og det at nokon brått blir dårleg, som ikkje kan førast attende til noka ytre hending eller nokon ytre påverknad, fell utanfor.

Lovførearbeida er klare på at eit fall på grunn av sjukdom eller fordi nokon brått blir dårleg, fell utom lova. Seinare praksis frå Trygderetten, Rikstrygdeverket og NAV kan ikkje endre på dette. Praksisen knytt til folketrygdlova § 13-3 andre ledd fyrste punktum er ikkje avgjerande for tolkinga av yrkesskadeforsikringslova § 11 fyrste ledd bokstav a. Tolkingsresultatet som det er teke til orde for i saka her – at alle sjukdomsutløyste fall på flatt underlag er omfatta – kan etter mitt syn ikkje leggast til grunn utan lovendring. 

Det er ikkje naturleg å seia at samanstøyten med golvet er årsaka til As skade. Den eigentlege årsaka til skaden er at han svima av og deretter fall og slo hovudet. Dette er ikkje ei arbeidsulykke etter yrkesskadeforsikringslova § 11 fyrste ledd bokstav a.»

Saken ble avgjort 4-1. Et fall uten ytre påvirkning på samme plan, uten at det foreligger noe spesielt som øker skaderisikoen, vil etter dette ikke gi grunnlag for yrkesskade. Her hadde arbeidstaker besvimt, og det kunne like gjerne ha skjedd utenfor arbeidsplassen. 

Etterspill? 

Flere organisasjoner har reagert på disse dommene, og tatt til orde for at regelverket må endres. NITO-presidenten har kalt «lunsj-avgjørelsen» en skandale og Akademikerne mener at arbeidsministeren må se på regelverksendringer. LO-advokaten har bedt lovgiver se på dette, fordi det er uheldig med ulike resultater i NAV og forsikringsselskap, slik det ble «besvimelses-saken» beskrevet ovenfor.