Vurderer ICSI på ny
Leder av bioteknologinemnda, Torleiv Ole Rognum, er villig til å se på ICSI-metoden en gang til. Han har fått nye opplysninger, blant annet en dansk undersøkelse.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
KUNSTIG BEFRUKTNING Bioteknologinemnda har tidligere anbefalt for sosialkomiteen å forby ICSI-metoden, fordi de fryktet at for mange av barna ble født med defekter. Nå vil Rognum ta saken opp med Bioteknologinemnda på nytt fordi nye undersøkelser ikke understøtter disse funnene.
ICSI-behandling innebærer at én sædcelle isoleres og føres inn i egget. Det befruktede egget blir deretter satt tilbake i livmoren. Metoden skiller seg ut ved at en bestemt sædcelle velges ut og får hjelp til å befrukte egget. Ved vanlig prøverørsbefruktning er det tusenvis av sædceller tilstede, og det er tilfeldig hvem av dem som befrukter egget. Metoden med å plukke ut en eneste sædcelle har vist seg å være det eneste tilbudet til menn som har så dårlig sædkvalitet at vanlig prøverørsbefruktning ikke lykkes, men som likevel ønsker å bli biologiske fedre.
- Da bioteknologinemnda be-handlet denne saken tidlig på vårparten, støttet vi oss til en australsk undersøkelse publisert i British Medical Journal som var basert på belgiske ICSI-tall og en Australsk kontrollpopulasjon. Undersøkelsen bygget på 420 ICSI-barn fra Belgia. De australske forskerne fant at ICSI-barna hadde en fordobling av betydelige fødselsdefekter. For flertallet i nemnden var dette bekymringsfullt, sier han.
Etter at nemnden hadde avgitt sin uttalelse til Sosial- og helsedepartementet, er det kommet flere undersøkelser. Blant annet en dansk undersøkelse som innbefattet 665 ICSI- barn. Denne undersøkelsen konkluderte med at 2.7 prosent av ICSI-barna hadde betydelige fødselsdefekter og at 1,2 prosent hadde mindre defekter. Torleiv Ole Rognum mener derfor at Bioteknologinemnda burde vurdere bruk av ICSI på nytt. Først må imidlertid de syv norske sentrene som har hatt tillatelse til å utføre ICSI på prøve evaluere sine resultater når det gjelder hyppighet av misdannelser. Allerede i 1995 anmodet Den nasjonale forskningsetiske komite for medisin (NEM) de syv sentrene om å samordne protokoller og kontrollere virksomheten. Oppfordringen fra NEM ble gjentatt høsten 1998. Rognum kan tenke seg å ta opp spørsmålet i Bioteknologinemnda om å anbefale at forsøksperioden med ICSI får fortsette inntil resultatene av den norske forsøksvirksomheten foreligger.
Forfatterne bak den danske undersøkelsen er også bekymret for at det mangler dokumentasjon og undersøkelser blant ICSI-barna, og mener at det er nødvendig å samle flere tall for å gjøre en god undersøkelse.
Anbefaler på feil grunnlag
Mikroinjeksjon, ICSI-metoden, har vært forsøkt i Norge i fire år, og til nå er mellom 300 og 400 barn født etter denne metoden. Seksjonsoverlege Tom Tanbo ved Kvinneklinikken, Rikshospitalet, mener at Bioteknologinemnda har gjort sin anbefaling på feilaktig grunnlag. Han mener det ikke finnes tallgrunnlag nok til å hevde at mikroinjeksjon fører til at flere barn blir født med misdannelser.
- I Norge har vi for lite materiale til å trekke noen konklusjoner, men internasjonale undersøkelser viser at det ikke er større fare for misdannelse ved mikroinjeksjon enn ved naturlig befruktning, sier Tanbo.
- Hos inntil en fjerdedel av menn med ekstremt nedsatt sædkvalitet eller ingen spermieproduksjon overhode kan det foreligge en arvemessig årsak. Blant disse vil halvparten kunne oppdages på forhånd ved å gjøre en kromosomundersøkelse i blodet. Dette gjøres rutinemessig i Norge i dag. Den andre halvparten kan ikke oppdages i Norge fordi vi ikke har tilgjengelige metoder til å undersøke på mer subtile forandringer i arveanleggene. Slike metoder er tilgjengelige og benyttes i andre land. Denne siste halvparten vil, om de får guttebarn, kunne overføre sitt barnløshetsproblem til disse.
- Dette er Krf-politikk
Den forrige Bioteknologinemnda gikk i sin tid inn for midlertidig tillatelse av mikroinjeksjon som et behandlingstilbud. Tom Tanbo stiller spørsmålstegn ved sammensetningen av den nye nemnden.
- Etter at den nåværende regjeringen hadde tiltrådt, ble flere av nemndens medlemmer skiftet ut. Kristelig Folkepartis leder hadde på forhånd flagget sin og partiets mening om assistert befruktning. De ønsket muligheten for assistert befruktning fjernet. Det var derfor opportunt å oppnevne en nemnd med en sammensetning som tilsa at man ville få en konklusjon overensstemmende med betydelige restriksjoner av virksomheten. Bioteknologinemndas flertall har kommet med faglige anbefalinger basert på en mangelfull og selektert kunnskap om det de skulle uttale se om. Nemndas flertallsinnstilling er i uttakt med den jevne kvinne og mann. Blir Bioteknologinemn-das innstilling tatt til følge, blir det det største tilbakeslaget noen gang mot en effektiv behandling av ufrivillig barnløshet, sier Tanbo.
Lederen av Bioteknologinemnda tar sterk avstand fra denne påstanden, og mener at den er et slag under beltestedet, og at enkelte innen fagmiljøet på denne måten vil endre fokus på debatten.
- Det sitter 18 medlemmer i den nye nemnden. Her sitter det representanter fra hele samfunnet. Blant yrkesgruppene er det biologer, en filosof, en statsviter, professorer og forskere i genteknologi, medisinsk genetikk, jus, teologi foruten representanter foreslått av forskjellige interessegrupper som Forbrukerrådet, sier Torleiv Ole Rognum.
Selv er lederen instituttleder ved rettsmedisinsk institutt. Han er ikke medlem av Krf, men legger ikke skjul på at han for 21 år siden var med på å opprette organisasjonen Alternativ til abort.
Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
| Fakta / Bioteknologinemndas innstilling Politikerne i sosialkomiteen skal avgi sin innstilling om lov om endring om medisinsk bruk av bioteknologi i løpet av februar. Bioteknologinenmda har avgitt sin høringsutalelse. Dette er noen av bioteknologi-nemndas anbefalinger: - Flertallet mener at loven bør endres slik at sædgivers rett til anonymitet oppheves. Sædgiver kan imidlertid ikke få opplysninger om parets eller barnets identitet - Flertallet vil beholde dagens regel om at man ikke anvender donorsæd ved in vitro fertilisering (IVF) - Bruk av surrogatmor bør ikke være tillatt - Flertallet ønsker ikke at eggdonasjon skal være tillatt - Flertallet ønsker ikke kombinasjon av egg- og sæddonasjon - Flertallet mener at sæddonasjon ikke bør være tillatt ved IVF - Flertallet mener at mikroinjeksjon ikke bør være tillatt ved IVF - Flertallet vil ikke tillate mekanisk uthenting av sædceller fra testikler og bitekstikler for bruk til mikroinjeksjon i forbindelse med IVF - Flertallet mener at forbudet mot frysing av ubefruktede egg bør oppheves - Flertallet foreslår at det ikke blir tillatt med nedfrysing av befruktede egg i forbindelse med IVF - Flertallet vil opprettholde forbudet mot forskning på overtallige befruktede egg - Det er enighet om at fosterdiagnostikk bare skal anvendes når det foreligger mistanke om arvelig sykdom, det vil si arvelige sykdom som medfører store lidelser eller død i tidlig barne- eller ungdomsalder - Flertallet kan ikke anbefale at det åpnes adgang til utvidelse av kriteriene for fosterdiagnostikk - Det er enighet om dagens generelle forbud om opplysninger om kjønn, med unntak for tilfeller med alvorlig kjønnsbundet sykdom hos kvinnen, opprettholdes |
| Beslektede artikler: |
- Mange sædceller er lov, men ikke én |
Dagens Medisin 20/99
Tine Dommerud
