Voksne hyperaktive får fortsatt ritalin

Voksne med ADHD skal fortsatt tilbys muligheten for behandling med sentralstimulerende midler, men det oppfordres til forsiktighet, i følge en rapport som er utarbeidet for Statens helsetilsyn.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.

I 1998 åpnet Norge for muligheten til å benytte sentralstimulerende legemidler, i første rekke Ritalin, som ledd i et helhetlig behandlingstilbud til voksne med hyperkinetiske forstyrrelser/ADHD (hyperaktive). Første års erfaringer foreligger nå i en rapport til Statens helsetilsyn fra de sakkyndige teamene i Oslo, Bergen og Trondheim, som ble opprettet for å vurdere den diagnostiske utredningen og de foreslåtte behandlingstiltakene. I Norge er det Dexamin (amfetamin) og Ritalin (metylfenidat) som har vært brukt ved hyperkinetiske forstyrrelser/ADHD. Rapportens anbefalinger
- I rapporten heter det at voksne fortsatt bør tilbys Ritalin (metylfenidat), men etter de kliniske forsiktighetsreglene som er nedfelt i rundskriv IK-8/98. - Kriminelle og tidligere stoffmisbrukere anbefales ikke å få amfetaminpreparat. - Det påpekes at Ritalin og Dexamin ikke ser ut til å kunne sidestilles i behandlingen av voksne med ADHD. Ritalin anbefales som første valg hos voksne. - Rapporten oppfordrer også Helsetilsynet til å vurdere om spesialister i allmennmedisin burde få foreskrivningstillatelse for Ritalin (metylfenidat), etter at pasientene har vært vurdert av spesialister i psykiatri eller nevrologi, og det er gitt tilråding fra sakkyndig team. - Helsetilsynet bes også overveie om personer over 18 år med alvorlig psykisk utviklingshemning kan få behandling med sentralstimulerende medikamenter hvis det foreligger hyperaktivitetssyndrom. - De flerregionale sakkyndige teamene vil bli opprettholdt. Får ikke riktig medisin
Norske pasienter, i hovedsak hyperaktive barn og unge og pasienter med narkolepsi, som får Dexamin, får ikke det samme medikamentet som medpasienter i andre land. Internasjonalt inneholder Dexamin 90 prosent D-amfetamin og 10 prosent L-amfetamin, såkalt dekstroamfetamin. I Norge inneholder Dexamin imidlertid 50 prosent D-amfetamin og 50 prosent L-amfetamin, såkalt amfetaminsulfat. Dexamin produseres av Kragerø apotek på oppdrag fra Norges Apotekerforening. Konsekvensene hos pasientene er at dosene ofte må økes for å få effekt, men samtidig øker også de svært plagsomme bivirkningene. Nylig satte Aftenposten søkelys på denne saken. Etter press fra pasienter med søvnforstyrrelser og pårørende til MBD-barn, sammenlignet Rettstoksikologisk institutt det norskproduserte medikamentet med en «original» fra Sveits. Denne rapporten, som fastslo de nevnte forskjellene, ble oversendt SLK allerede i desember 1998. Nå lover Statens helsetilsyn at de i samarbeid med fagmiljøene og Statens legemiddelkontroll skal se nærmere på saken.
Opphav:
Beslektede artikler:  - Narkolepsi sterkt underdiagnostisert

Psykiatribilag, Dagens Medisin08/00

Lisbeth Nilsen

Powered by Labrador CMS