Vil på teknologitoppen
Utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet lover å satse på nanoteknologi og nye materialer: - Vi tar mål av oss til å være i verdenstoppen innenfor enkelte nisjer av nye teknologier, sier hun til Dagens Medisin.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Ifølge det vitenskapelige miljøet her hjemme er Norge sent ute når det gjelder å satse innen nanoteknologi sammenliknet med mange andre land i Europa (DM 10-2002). Nå vil statsråd Kristin Clemet gjøre noe med at Norge ikke er med på listen over nasjoner som satser på nanoteknologi.
- Nanoteknologi og nye materialer er blant satsingsområdene som vil få midler i årene fremover. Skal vi lykkes, må vi ha miljøer som satser på kvalitet, langsiktighet og samarbeid på tvers av fag- og sektorgrenser, sier utdannings- og forskningsministeren til Dagens Medisin.
Trenger egenkompetanse
- Hva blir de viktigste tiltakene, Kristin Clemet? - Nanoteknologi og nanomedisin er blitt viktige satsingsområder i en rekke land; blant annet er nanoteknologi ett av hovedsatsingsområdene i EUs sjette rammeprogram. I dag henger vi etter på disse områdene i Norge, både når det gjelder forskning og industriell utvikling. Men vi må bygge opp kompetanse her hjemme også. For det første trenger vi egen kompetanse for i det hele tatt å kunne forstå og ta i bruk den forskningen som gjøres internasjonalt. - Vi må få til et langsiktig samarbeid på tvers av fag- og sektorgrensene og satse på kvalitet, poengterer Kristin Clemet. - Regjeringen følger opp
Prosjektet Funksjonell genomforskning (FUGE) har fått 149 søknader som til sammen beløper seg til mer enn det tredobbelte av det de har til fordeling. - Forskerne har bedt om 300 millioner kroner årlig de neste fem-ti årene. Vil de bli hørt av regjeringen? - De siste årene har vi sett flere initiativ fra norske forskningsmiljøer og Norges Forskningsråd, blant annet innen funksjonell materialforskning og FUGE-prosjektet. Dette er områder som faller inn under regjeringens prioriteringer i forskningspolitikken, både når det gjelder satsing på kvalitet, grunnforskning og tematiske satsingsområder. I statsbudsjettet for 2002 er det satt av 100 millioner kroner fra avkastningen av Forskningsfondet til FUGE-satsingen, og nanoteknologi og nye materialer er blant de satsingsområdene som vil få midler fra Forskningsfondet i årene fremover. Clemet legger til at regjeringen vil følge opp prioriteringen av FUGE-satsingen, men presiserer at hun selvfølgelig ikke kan si noe om budsjettet for 2003. Vil styrke realfagene?
- Fagmiljøet etterlyser kompetanse i bioinformatikk. Hvordan er status i Norge på videregående skoler og høgskoler, og hvor mye må til de neste årene? - Bioinformatikk er et tverrfaglig og ekspanderende felt som omfatter fagområder som biologi, informatikk, matematikk og statistikk. Det er et klart behov for å øke tilgangen på fagfolk på feltet. Kristin Clemet legger til at kurstilbudet i høyere utdanning er voksende, og primært forankret i biologiske, kjemiske, informatiske og medisinske fagmiljø ved universitetene, Landbrukshøgskolen, Veterinærhøgskolen og enkelte høgskoler. - Det gis foreløpig ikke noe selvstendig kurs i bioinformatikk i videregående skole, men en generell styrking av realfagene vil være vesentlig for å styrke et felt som bioinformatikk, sier utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet. Opphav:
- Hva blir de viktigste tiltakene, Kristin Clemet? - Nanoteknologi og nanomedisin er blitt viktige satsingsområder i en rekke land; blant annet er nanoteknologi ett av hovedsatsingsområdene i EUs sjette rammeprogram. I dag henger vi etter på disse områdene i Norge, både når det gjelder forskning og industriell utvikling. Men vi må bygge opp kompetanse her hjemme også. For det første trenger vi egen kompetanse for i det hele tatt å kunne forstå og ta i bruk den forskningen som gjøres internasjonalt. - Vi må få til et langsiktig samarbeid på tvers av fag- og sektorgrensene og satse på kvalitet, poengterer Kristin Clemet. - Regjeringen følger opp
Prosjektet Funksjonell genomforskning (FUGE) har fått 149 søknader som til sammen beløper seg til mer enn det tredobbelte av det de har til fordeling. - Forskerne har bedt om 300 millioner kroner årlig de neste fem-ti årene. Vil de bli hørt av regjeringen? - De siste årene har vi sett flere initiativ fra norske forskningsmiljøer og Norges Forskningsråd, blant annet innen funksjonell materialforskning og FUGE-prosjektet. Dette er områder som faller inn under regjeringens prioriteringer i forskningspolitikken, både når det gjelder satsing på kvalitet, grunnforskning og tematiske satsingsområder. I statsbudsjettet for 2002 er det satt av 100 millioner kroner fra avkastningen av Forskningsfondet til FUGE-satsingen, og nanoteknologi og nye materialer er blant de satsingsområdene som vil få midler fra Forskningsfondet i årene fremover. Clemet legger til at regjeringen vil følge opp prioriteringen av FUGE-satsingen, men presiserer at hun selvfølgelig ikke kan si noe om budsjettet for 2003. Vil styrke realfagene?
- Fagmiljøet etterlyser kompetanse i bioinformatikk. Hvordan er status i Norge på videregående skoler og høgskoler, og hvor mye må til de neste årene? - Bioinformatikk er et tverrfaglig og ekspanderende felt som omfatter fagområder som biologi, informatikk, matematikk og statistikk. Det er et klart behov for å øke tilgangen på fagfolk på feltet. Kristin Clemet legger til at kurstilbudet i høyere utdanning er voksende, og primært forankret i biologiske, kjemiske, informatiske og medisinske fagmiljø ved universitetene, Landbrukshøgskolen, Veterinærhøgskolen og enkelte høgskoler. - Det gis foreløpig ikke noe selvstendig kurs i bioinformatikk i videregående skole, men en generell styrking av realfagene vil være vesentlig for å styrke et felt som bioinformatikk, sier utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
Dagens Medisin 11/02
Anne-Lise Bakken
