Vil ha én milliard til kvinnehelse

Torsdag ble Kvinnehelseutvalgets NOU lagt fram. Rapporten har fått navnet: «Den store forskjellen».

- Vi har oversett den store forskjellen mellom kvinner og menn. Det er hovedkonklusjonen fra Kvinnehelseutvalget, sa utvalgsleder Christine Meyer da hun startet sin presentasjon.

Utvalget fikk mandatet mars 2021 og har blant annet sett på kvinners helse og helsetjenester.

Meyer sa de hadde fått et omfattende mandat og at utvalget hadde brukt lang tid på å definere mandatet, men hadde landet på denne definisjonen:

• Gi en kunnskapsoversikt over status for kvinners helse i Norge og hva som er de største utfordringene.
• Vurdere hvordan kjønnsforskjeller og kjønnsperspektivet blir håndtert i folkehelsearbeidet, helse- og omsorgstjenestene, og helsefaglig forskning og utdanning.

Utvalgslederen presenterte også utvalgets diagnose på hvorfor det finnes store utfordringer og forskjeller mellom kvinner og menns helsehjelp, til tross for at det har blitt jobbet med likestilling mellom kjønnene i mange år. Meyer mente at nettopp ideen om å behandle kjønnene likt har ført til det motsatte; det er nemlig forskjeller mellom menn og kvinners helse og liv, og derfor må kjønnene behandles ulikt.

Ifølge utvalget skyldes forskjellsbehandlingen av kvinner og menn i et helseperspektiv at kvinners helse har lav status blant helsepersonell, det mangler samordning mellom ulike instanser i helsevesenet, kunnskap når ikke frem og kvinners stemme blir ikke hørt eller tatt på alvor.

Kjerkol ønsker hjelp til å prioritere

Helseminister Ingvild Kjerkol takket for NOU-en, og understreket at noen tiltak allerede er på vei.

– Vi har satt i gang et større arbeid om det helhetlige svangerskaps-, fødsel- og varseltilbudet. Det skal omfatte bemanning, heltidsstilling for jordmødre og finansiering av fødselsomsorgen, sa Kjerkol.

Dette skal følges opp i Nasjonal helsesamhandlingsplan, som kommer mot slutten av 2023.

Regjeringen har også tatt initiativ til å gi bedre tilbud til jenter og kvinner som har endometriose og adenomyose.

Kjerkol viste også til at en satsning på fastlegeordningen, som skal gjennomføres 1. mai, vil gavne kronisk syke kvinner, gjennom at fastlegene får et høyere tilskudd til pasienter med store behov.

NOU-en blir sendt på høring på kvinnedagen 8. mars. Kjerkol understreket at høringsuttalelsene er viktig for å kunne prioritere.

– Med så mange forslag, for det er mange forslag i rapporten deres, gode utvalgsleder, så er det også viktig at vi prioriterer riktig. Derfor ønsker vi tydelige innspill i høringsrunden på hva som bør tas opp i først. Sånn at vi får gjort gode vurderinger, sa Kjerkol.

Regjeringen vil bruke høringsuttalelsene i arbeidet med kvinnehelsestrategier som de tar sikte på å legge frem tidlig neste år.

75 tiltak og én milliard

Utvalget foreslår til sammen 75 konkrete tiltak for å bedre kvinnehelsen, samt at det settes av én milliard kroner for å løfte kvinnehelsefeltet:

«Det er utvalgets klare oppfatning at det må avsettes tilstrekkelige midler for å sikre en helhetlig og systematisk tilnærming, framfor fragmenterte enkelttiltak og symbolpolitikk. Utvalget foreslår at det avsettes 1 milliard kroner for å styrke kvinners helse og kjønnsperspektiver i helse.»

Utvalget mener det er behov for å sette i gang flere systematiske tiltak på tvers av sektorer, for å løfte kvinnehelsefeltet - inkludert i forskning og innovasjon, i utdanning, og i helse- og omsorgstjenestene.

Flere av tiltakene utvalget foreslår, er derfor rettet mot å endre de grunnleggende strukturene og prioriteringene innenfor dagens helse og omsorgssektor.

Ansvar på sentralt myndighetsnivå

Utvalget ble bedt om å se på utfordringer blant kvinner når det gjelder risiko og forekomst av sykdom, og bruk av helse- og omsorgstjenester. Utvalget ble også bedt om å undersøke hvordan kjønnsforskjeller og kjønnsperspektivet blir håndtert i arbeidet med folkehelse, i helse- og omsorgstjenestene og i forskning og utdanning.

I sin utredning skriver utvalget at kvinnehelse er et felles ansvar for alle som jobber i og i tilknytning til helse og omsorg og at kvinnehelse må gå fra å være et særhensyn, til å bli en integrert del av tjenesteleveransen og kunnskapsproduksjonen.

Samtidig mener utvalget det er behov for noen kraftfulle og strategiske tiltak for å sikre et løft for kvinners helse. Utvalget sier at erfaringen fra oppfølgingen etter Sundbyutvalget var at kvinnehelse fikk økt oppmerksomhet de første årene etter fremleggelsen av utredningen, men at interessen deretter avtok.

Resultatet er at kvinnehelse i dag ikke er prioritert, sier utvalget og foreslår flere tiltak som til sammen har til hensikt å bygge opp en forvaltningsstruktur som plasserer ansvaret for kvinnehelse og kjønnsperspektiver i helse på sentralt myndighetsnivå.

Les også: Kvinnehelse: Svært få tilbys behandling som kan halvere risiko for nytt brudd

Forslag til tiltak

Utvalget foreslår blant annet disse tiltakene for å heve kvinnehelsens status og styrke kjønnsperspektiver i helse:

Etablere en nasjonal komité for kvinnehelse og helse i et kjønnsperspektiv.

Prioritere arbeidet med å innføre ny finansieringsmodell for fødselsomsorgen.

Gjennomgå og endre takster i kommunehelsetjenesten for å sikre at prioritering av kvinnehelse belønnes økonomisk.

Innføre krav om kjønnsperspektiv i all medisinsk og helsefaglig forskning.

Øke finansiering av forskning knyttet til kvinners helse.

Øke midlene til forskning i allmennpraksis gjennom de allmennmedisinske forskningsenhetene.

Vil ha kunnskapsdeling

Utvalget foreslår følgende tiltak for å styrke kunnskapsbroen mellom forskning, utdanning, praksis og folkeopplysning:

• Etablere en digital kvinnehelseportal for formidling av kunnskap om kvinnehelse.
  

• Tilrettelegge for bedre utnyttelse av helsedata i arbeidet med kvinnehelse og kjønnsperspektiver i helse.
• Etablere bedre systemer for kunnskapsbasert praksis i psykisk helsevern.
• Oppdatere nåværende og gi ny kjønnsspesifikk informasjon på helsenorge.no.

Vil at kvinner skal lyttes til

Utvalget foreslår følgende tiltak for å sikre at kvinners egne erfaringer tas med i beslutningsprosesser som gjelder kvinners helse:

• Etablere et brukerutvalg for kvinnehelse og helse i et kjønnsperspektiv.
• Utrede muligheten for et nasjonalt kvalitetsregister for kvinnehelselidelser.
• Nasjonal brukerundersøkelse om kjønnsforskjeller i pasienters møte med helsetjenesten.
• Prioritere elektronisk helsekort for gravide.
• Etablere kjønnsspesifikke behandlingstilbud for kvinner og menn innen rusomsorg.
• Sikre et likeverdig helsetilbud for de mest sårbare kvinnene i norske fengsel.
• Øke forskning på helsekonsekvenser av vold mot kvinner i tilknytning til samlivsbrudd
• Etablere et nasjonalt kompetansesenter for kroniske smerter
• Utvide muligheten for blå resept eller individuell refusjon i forbindelse med hormonbehandling i overgangsalderen.

Utvalget foreslår i tillegg tiltak rettet mot den samiske befolkningen. Blant annet å utarbeide en nasjonal handlingsplan mot samehets og styrke den nasjonale innsatsen mot samehets og sikre et likeverdig og kultursensitivt behandlingstilbud for samiske pasienter som har vært utsatt for vold og overgrep, i tillegg til å styrke krisesentertilbudet i det samiske bosettingsområdet.

Utvalget foreslår også en rekke tiltak for barn og unge, blant annet å gjøre prevensjon gratis for alle under 25 å, styrke tilbudet til barn og unge med spiseforstyrrelser og styrke seksualundervisningen på barne- og ungdomsskolen.