Vi trenger felles kriterier for å sikre mest mulig lik kompetanse hos intensivsykepleiere

Kronikk.

DET ER et stort behov for å utdanne flere intensivsykepleiere, men hvordan kan vi sørge for mest mulig lik sluttkompetanse hos nyutdannede intensivsykepleiere når utdanningsinstitusjoner i Norge vurderer studentenes kliniske kompetanse med ulike vurderingsverktøy?

KOMPLEKSITETEN I arbeidet med akutt og kritisk syke pasienter i intensivavdelinger krever at sykepleiere bør ta master- eller videreutdanning i intensivsykepleie for å kunne jobbe på slike avdelinger. Veien til målet for å bli intensivsykepleier inkluderer både teoretiske og kliniske studier, der kliniske studier utgjør en stor og viktig del av utdanningen. I kliniske studier vurderes studentenes kompetanse til «bestått» eller «ikke bestått». Alle utdanningsinstitusjoner i Norge kan fritt velge hvilket vurderingsverktøy de ønsker å benytte og derfor er de ulike i form og innhold. For at intensivsykepleiestudentenes kliniske kompetanse skal bli vurdert likt og riktig, og for å sikre at de er i samsvar med den nasjonale retningslinjen for intensivsykepleierutdanning (Forskrift om nasjonal retningslinje for intensivsykepleierutdanning - Lovdata), foreslår vi at det utarbeides nasjonale vurderingsverktøy for kliniske studier i intensivsykepleie.

DET ER mangel på intensivsykepleiere i Norge, og for å sørge for tilstrekkelig bemanning og beredskap ved intensivavdelingene må det utdannes flere. Ifølge leder for NSF, Lill Sverresdatter Larsen, er det nå mangel på 700 spesialsykepleiere i Norge (Fortsatt størst mangel på sykepleiere (nsf.no). Covid-19 pandemien satte virkelig behovet for å utdanne flere intensivsykepleiere på kartet, men rekruttering av nye, framtidige intensivsykepleiere må ikke gå på bekostning av kvalitet i utdanningen. Intensivsykepleiere trenger evnen til å integrere avansert teoretisk kunnskap, praktiske og mellommenneskelige ferdigheter for å ivareta kritisk syke pasienter og deres pårørende. For å opparbeide nødvendig kompetanse er det avgjørende at en stor del av utdanningen gjennomføres i direkte pasientrettet arbeid.

SLIK SITUASJONEN er nå foreligger retningslinjer for intensivsykepleierutdanning uten felles nasjonale kriterier for vurdering av studenters kliniske kompetanse. Dette medfører at det er stor variasjon i vurderingskriteriene som ligger til grunn for vurdering av studenter, noe som igjen kan føre til at intensivsykepleiere har ulik sluttkompetanse avhengig av utdanningssted. I ytterste konsekvens kan det innebære at i en og samme intensivavdeling kan det være intensivsykepleierstudenter fra ulike utdanningsinstitusjoner med hvert sitt vurderingsverktøy. Det betyr at intensivsykepleiere som veileder intensivsykepleierstudenter må forholde seg til en «bridgeblanding» av skjemaer avhengig av hvilken utdanningsinstitusjon studentene tilhører.

DEN NYE nasjonale retningslinjen for spesialsykepleieutdanninger trådte i kraft 1. januar 2022. Den skal sikre nasjonal likhet i innholdet i utdanningen, og at utdanning av spesialsykepleiere er i samsvar med samfunnets behov. Ann-Chatrin L. Leonardsen skriver at vi må sikre nasjonal lik og nødvendig sluttkompetanse for spesialsykepleiere (Helseforetak og flere fagmiljøer er enige om masterordningen (dagensmedisin.no). Leonardsen påpeker at de nye nasjonale retningslinjene har utelatt det tidligere kravet om minimum 2 års praksis som sykepleier for å kvalifisere til opptak ved spesialsykepleiestudier i AIO (anestesi-, intensiv- og operasjonssykepleie). Det er nå opp til hver enkelt utdanningsinstitusjon å bestemme om yrkespraksis skal være et krav. Hvis man tar bort eller reduserer kravet til erfaring som sykepleier før oppstart ved studiet, mener vi at det er et enda større behov for å tydeliggjøre «minimumskrav» i kliniske studier. Variasjon i minimumskrav for opptak kombinert med et utvalg ulike verktøy for å vurdere intensivsykepleierstudentenes kliniske kompetanse er uheldig for studenter, veiledere og sektoren som helhet.

DE NYE retningslinjene for intensivsykepleieutdanning er styrende, men læringsutbyttene bør operasjonaliseres bedre for å kunne brukes som vurderingskriterier i kliniske studier. Vi foreslår at det utarbeides et felles nasjonalt vurderingsverktøy med grunnlag i retningslinjen for intensivsykepleieutdanning for å sikre mest mulig lik sluttkompetanse hos framtidige intensivsykepleiere. Vi må kunne stole på at intensivsykepleierstudenter vurderes mest mulig likt og riktig. Kan vi stole på det når det florerer et utvalg av ulike vurderingsverktøy – en bridgeblanding?

Forfatterne har ingen oppgitte interessekonflikter.