Vi trenger en spesialisering i palliasjon

Kjære helseminister

I høst fikk du overlevert nærmere 5000 underskrifter fra Sykepleie på hjuls opprop for et bedre helsetilbud til pasienter i rusmiljøet. Du tok deg tid, lyttet og viste engasjement. Det satt vi stor pris på! Fransiskushjelpen følger også opp en annet utsatt og trengende gruppe, nemlig mennesker som lever med alvorlig sykdom som nærmer seg livets siste fase, og som trenger lindrende behandling og omsorg. De trenger også ditt engasjement og lyttende ører.

Fransiskushjelpen har en rammeavtale med Oslo kommune og tilbyr palliative tjenester i hjemmet til Oslos befolkning. Vi følger opp mennesker i alle aldre og med mange slags diagnoser; den spreke pappaen Tore (46) som plutselig fikk uhelbredelig hjernesvulst og som snart må ta avskjed med sine to tenåringsbarn, den nybakte pensjonisten Kari (67) som skulle nyte alderdommen med sin kjære, men som har fått lungekreft og ikke tåler flere cellegiftkurer, Petter (17) med leukemi som vil ha færrest mulig helsepersonell innom og helst være med venner inntil han dør, Agnes (55) som har ALS, og som har takket nei til et liv med hjemmerespirator, rullestol og BPA 24/7, og som forbereder seg på at hun snart skal dø. 

Vi følger opp alle disse pasientene med behov for lindrende behandling og omsorg i sitt eget hjem, sammen med kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Fastlegene har mye generell kompetanse, men vår erfaring er at de færreste har mye erfaring med palliasjon og lindring i livets siste fase i hjemmet. De palliative teamene på sykehusene derimot, har leger med spesialistkompetanse i palliativ medisin. 

Forstår ikke begrunnelsen

Når vi nå leser i Dagens Medisin at helseministeren ikke støtter etablering av spesialiteten palliativ medisin og at arbeidet som ble satt i gang som følge av stortingsmeldingen om lindrende behandling skal stilles i bero, blir vi bekymret for pasientene vi skal møte i fremtiden. 

Vi stiller oss også undrende til begrunnelsen «å sikre befolkningens behov for helhetlig medisinsk oppfølging og gode pasientforløp på tvers av tjenestenivåene». Det er jo nettopp det som er kjernen i palliasjon, å se et helhetlig perspektiv. Spesialistene i palliasjon går foran andre spesialister nettopp ved å vise betydningen av gode pasientforløp. 

Vår tjeneste er avhengig av tett kontakt med palliative team i spesialisthelsetjenesten blant annet for å kunne administrere avanserte pumper med smertestillende medisiner. Uten tilgang på denne spesialiserte kompetansen hadde ikke vi sammen med kommunehelsetjenesten kunnet følge opp pasientene hjemme. Godt tverrfaglig samarbeid på tvers av tjenestenivåene gjør det mulig å sikre god, lindrende behandling i hjemmet. Uten dette samarbeidet hadde pasienten i mange tilfeller blitt innlagt på sykehuset igjen kort tid før de skal dø.

Vi er bekymret

Det gjør oss ikke mindre bekymret å lese at «det er nødvendig å sørge for at behovet for breddekompetanse i palliasjon ivaretas først». Hvordan kan man skape breddekompetanse uten å ha spesialister innenfor fagfeltet? Vi ser nærmest daglig effekten av at man de siste årene har lagt ned blant annet arbeidslag med spesialistkompetanse i palliasjon i hjemmetjenestene rundt i flere av Oslos bydeler. Manglende kompetanse til å møte uforutsigbare pasientforløp skaper utrygghet både hos helsepersonell, pasienter og pårørende, og i mange tilfeller medfører det også unødvendige innleggelser på sykehuset.

Fransiskushjelpen opplever daglig at kontakten med spesialistkompetanse i palliasjon er helt avgjørende for godt samarbeid på tvers av tjenestenivåene. Vi er avhengige av legen med spesialistkompetanse, på lik linje som at den medisinsk ansvarlige legen er avhengig av at kommunehelsetjenesten og Fransiskushjelpen har kompetanse til å ivareta pasienten i hjemmet. Vi er helt enige med helseministeren i viktigheten av at både spesialisthelsetjenesten og kommunene ivaretar pasienter med behov for palliasjon, men vi vet også at for å lykkes med god lindring ute i kommunen, så må vi som følger opp pasientene hjemme gjøre dette i samarbeid med leger og sykepleiere som faktisk har den nødvendige kunnskapen, kompetansen og erfaringen. Vi trenger leger som er spesialister i palliasjon, ikke minst i årene som kommer.

Ingen oppgitte interessekonflikter