Vi trenger alle legene vi har

I SOMMER har mange leger delt sterke historier i sosiale medier. Legene forteller om en uhåndterlig arbeidsbelastning og et dårlig arbeidsmiljø. Enkelte blir syke av arbeidspresset.

UBALANSE Legeforeningen er dessverre godt kjent med forholdene legene beskriver. I 2021 gjennomførte Rambøll en undersøkelse blant våre medlemmer ansatt i sykehus. Funn knyttet til balanse mellom jobb og fritid skiller seg negativt ut. Mange leger rapporterer om et høyt arbeidspress, og at de opplever arbeidsrelatert stress. Kun 35 prosent av sykehuslegene mener arbeidsbelastningen er passe stor. Bare 52 prosent rekker å ta pause og å spise i løpet av arbeidsdagen.

Helsetjenesten er ingen dagtidsvirksomhet, men et maskineri som skal gi befolkningen trygghet til alle døgnets tider. For de fleste leger betyr dette vaktbelastning. Innholdet i vaktarbeidet endres over tid, blant annet som følge av medisinsk utvikling, befolkningens forventninger og arbeidsgivers styring. Å gå vakt i dag er ikke nødvendigvis det samme som å gå vakt for ti år siden, verken i kommunal legevakt eller i sykehus.

Over tid har leger blitt tildelt stadig flere arbeidsoppgaver, men ressursene for å løse oppgavene følger ikke med. Et betimelig spørsmål er derfor om det har blitt tatt nok hensyn til utviklingen som har skjedd, både når det kommer til organisering og fastsetting av arbeidstid.

Å snakke ned ungdommen er en stolt tradisjon

BEDRE RAMMEVILKÅR. Å skape gode arbeidsplasser i den offentlige helsetjenesten henger nært sammen med hvor mye vi investerer – og hvordan vi investerer. Skal vi sikre en bærekraftig helsetjeneste i fremtiden, er vi nødt til å beholde alle dem som allerede jobber der. Slik den demografiske utviklingen blir fremover, har vi strengt tatt ingen leger å miste.

Dette krever både mer ressurser, men også bedre utnyttelse av ressursene. Vi trenger flere legespesialister, samtidig må legene få brukt mer av sin kompetanse.

Tiden sykehuslegene bruker på direkte pasientrettet arbeid har gått ned med hele åtte timer i uken siden 2004. Det er en hel arbeidsdag. Det er derfor på høy tid at sykehusene organiseres slik at mer av legers arbeidstid går til pasientene. Det må investeres i større og bedre sykehusbygg og rett kompetanse på rett plass. Tidstyvene må bort, være seg dårlige IT-systemer eller unødig byråkrati og rapportering.

Det haster med flere legespesialister

Det kliniske støttepersonellet må tilbake, antall ledernivåer må reduseres, og stedlig ledelse med reell beslutningsmyndighet må innføres på alle sykehus. Samtidig må Norge opprette både flere studieplasser på medisin og utdanne flere egne legespesialister. Det vil gjøre oss mindre avhengig av import og bedre rustet til å møte kriser.

FORSVARLIGHET. Som fagforening står Legeforeningen ansvarlig for tariffavtaler som gir betydelig fleksibilitet og avtalefrihet om arbeidstid. Brukt på en god måte gir avtalene muligheter for tilpasning som ivaretar behovene både til arbeidstaker, arbeidsgiver og samfunnet for øvrig. Det er arbeidsgivers ansvar å gjøre forsvarlighetsvurderinger av alle tjenesteplaner sammen med tillitsvalgte.

Men flere av historiene som har blitt fortalt i sommer viser at avtaleverket ikke følges, og at legene opplever å miste kontroll over egen arbeidssituasjon og arbeidsbelastning. Det er både alvorlig og uakseptabelt. Likevel er det en underlig taushet å spore hos arbeidsgiver. De har så langt vært nærmest fraværende i debatten.

#legermåleve

Leger uten helse

Vår viktigste oppgave er å skape gode og trygge rammer for legeyrket. Dette jobber vi med hver eneste dag. Vi gjør kontinuerlige vurderinger av hvilke avtalereguleringer vi kan stå inne for i lys av den virkeligheten medlemmene befinner seg i. Vi har gått til streik og vært i Rikslønnsnemda, der vi tapte, for å stoppe en helt ubegrenset arbeidsforpliktelse på legevakt – og for å sikre legenes arbeidstidsordninger på sykehus.

VARSELLAMPER. Legeyrket er fantastisk. Det gir mening å kunne bety så mye for folks liv. Men historiene vi har fått høre i sommer må få varsellampene til å blinke. De er uttrykk for en økende uro og reelle problemer i helsetjenesten. Denne utviklingen må snus. For pasientene skal møte trygge, kompetente og uthvilte leger.

Norge har de beste forutsetningene for å sikre en sterk offentlig helsetjeneste for alle, både for pasientene, men også for dem som jobber i tjenesten. Men da må politikerne ta mer ansvar – og arbeidsgiver må komme på banen.

Ingen oppgitte interessekonflikter