Vi må bruke begrepet obstetrisk vold

IDagens Medisin 5. april gikk to jordmødre, tre leger og en professor ut og advarte mot å misbruke begrepet obstetrisk vold. Barselopprøret har lenge ønsket diskusjonen om obstetrisk vold velkommen, og er glade for at tematikken tas opp.

Vi er enige i at det er feil å misbruke begreper, men vi reagerer sterkt på måten obstetrisk vold fremstilles i dette innlegget. Obstetrisk vold er vold mot kvinner i konteksten av svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen. Hva slags definisjon av vold vi legger til grunn, har dermed mye å si for hva vi tillater begrepet obstetrisk vold å romme.

Vi mener at forfatterne benytter en altfor snever definisjon av begrepet, samt kommer med en misvisende fremstilling av obstetrisk vold et problem i land med mindre velutviklet helsevesen enn i Norge.

Vold er mer enn slag

Definisjon av obstetrisk vold som forfatterne opererer med, er svært snever. De skriver at det «kan betegnes som ‘obstetrisk vold’ dersom gravide blir slått under svangerskap og i fødsel». Deres definisjon av obstetrisk vold synes å kun omfatte det å bli slått.

En slik definisjon er ikke i tråd med definisjonen som Verdens helseorganisasjon (WHO) har benyttet siden 2002 eller den mye brukte definisjonen til Per Isdal fra 2000: «Vold er enhver handling rettet mot en annen person, som gjennom at denne handlingen skader, smerter, skremmer eller krenker, får den personen til å gjøre noe mot sin vilje eller slutte å gjøre noe den vil.» Begge definisjonene omfatter mer enn fysisk makt.

Forfatterne «kjenner ikke til at det blir brukt vold i fødselsomsorgen i Norge», men det kan bare forstås i lys av den snevre definisjonen de bruker. Om vi benytter en videre og mer utbredt definisjon av vold, åpner vi opp for at flere handlinger enn slag kan innfri kriteriene. Da vil blant annet psykisk og verbalt misbruk, tvang, tilbakeholdelse eller manipulering av informasjon og undersøkelser som utføres uten informert samtykke, defineres som obstetrisk vold.

Den snevre definisjonen som forfatterne benytter, gir et feilaktig bilde av hva obstetrisk vold er og dermed også av om denne formen for vold forekommer i Norge. Den samsvarer heller ikke med hvordan termen benyttes i forskning, juridiske tekster og av kvinnene selv.

Obstetrisk vold forekommer i Norge

Forfatterne maler et bilde av at obstetrisk vold kun forekommer i land vi ikke kan sammenligne oss med fordi fødselsomsorgen er av dårligere kvalitet enn her. De etterspør evidens for å kunne si noe om obstetrisk vold forekommer i Norge og eventuelt hvor utbredt det er.

Vi har forskning som viser at obstetrisk vold forekommer i Norge. Det finnes også ny forskning fra en rekke land som vi kan sammenligne oss med som også konkluderer med at obstetrisk vold forekommer, for eksempel fra Sverige,Nederland ogAustralia. Den australske studien rapporterer at mer enn hver tiende fødende opplevde obstetrisk vold.

Vi har altså forskning som forteller oss at obstetrisk vold forekommer hos oss og i land som ligner vårt. Vi har ikke forskning som kan si oss noe om omfanget av dette i Norge, men vi må være forsiktige med å konkludere med at noe ikke forekommer bare fordi vi ikke har forsket på det ennå – spesielt når det er innenfor kvinnehelse som det forskes altfor lite på.

Lytt til de som føder

Barselopprøret har fått inn hundrevis av historier fra kvinner, og altfor mange av disse handler om ulike former for vold som kvinner har blitt utsatt for, som for eksempel å bli holdt fast for å blivaginalundersøkt mot sin vilje. Når man definerer vold slik WHO gjør, og definerer obstetrisk vold som vold i konteksten av svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen, kommer man ikke unna at historier som denne vitner om at obstetrisk vold forekommer i vårt land.

Kvinnehelseutvalget slo fast at det er altfor lite forskning på kvinnehelse, og at i mangel på forskning, blir kvinnenes stemmer desto viktigere i utformingen av helsetjenestene. Det er derfor viktig at helsepersonell og fagfolk lytter til kvinnene, og en måte de kan gjøre det på, er å lytte til brukerorganisasjoner. Ett år før dette innlegget i Dagens Medisin, skrev Barselopprøret sammen med fagfolk og representanter fra andre brukerorganisasjoner om obstetrisk vold og etterlyste en diskusjon.

Parallell til vold i nære relasjoner

Det er ikke første gang fagfolk motsetter seg bruken av begrepet obstetrisk vold. Vi kan forstå at det kan oppleves sårende og provoserende å bli konfrontert med et slikt begrep. Fra flere hold er det foreslått å bruke begreper som substandard og respektløs omsorg (substandard and disrespectfull care), men slike eufemismer dekker ikke alvoret i handlingene de skal omfatte.

Motstanden mot å anerkjenne eksistensen av obstetrisk vold og bruken av begrepet, kan sammenlignes med motstanden mot å anerkjenne vold i nære relasjoner som et alvorlig samfunnsproblem.

Det er flere grunner til at man kan trekke paralleller mellom obstetrisk vold og vold i nære relasjoner. Begge formene for vold rammer i særlig grad kvinner, volden kan forekomme i andre former enn fysisk mishandling, volden utføres i det som er en form for intim relasjon og begge deler er former for vold som det har vært motstand mot å anerkjenne eksistensen av.

Vi omtaler ikke lenger vold i nære relasjoner som husbråk. På samme måte må vi bruke begrepet obstetrisk vold selv om det kan virke voldsomt og provoserende fordi det sier noe om hva det er. Ved å benytte dette begrepet er vi med på å anerkjenne alvoret i opplevelsene som altfor mange kvinner bærer på. Vi inntar også kvinnenes perspektiv, og dette er helt essensielt om vi skal ha en kvinnesentrert svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg.

Alle skribentene er tilknyttet Barselopprøret. Det er ikke oppgitt noen interessekonflikter.