Vi kan spare 150 millioner per årskull på å velge riktig HPV-vaksine

Det er fantastisk at vi har muligheten til å vaksinere mot fryktede kreftformer, og fra Livmorhalsprogrammet ser vi hvor avgjørende tidlig vaksinering er i forebyggingsarbeidet.

I disse dager er HPV-vaksinen ute på anbud, og valget her blir viktig i arbeidet med å redusere livmorhalskreft. Nå får dette viktige spørsmålet politisk vurdering gjennom en interpellasjon i Stortinget, og det knytter seg stor spenning til hvor tydelige føringer politikerne vil komme med, og hvor helhetlig de vil klare å tenke rundt forebygging av HPV.

Frisk debatt

I Norge går diskusjonen friskt: Bør vi bytte til en 9-valent HPV-vaksine, som beskytter mot flere HPV-typer, og dermed forebygger bredere?

Stemmer fra de kliniske fagmiljøene har også reagert på at premissene i anbudet er feil, og på påstanden om at de to vaksinetypene gir en likeverdig beskyttelse mot kreft. Det gjør de nemlig ikke.

HPV-vaksinen som tilbys i barnevaksinasjonsprogrammet forebygger de mest aggressive, kreftrelatere HPV-typene. Den har også noe kryssbeskyttelse mot andre HPV-typer, men denne beskyttelsen er begrenset, ifølge økende mengde data og studier fra ulike land.

Fjerner ikke behovet for screening

Men, dersom dagens regime videreføres også etter denne anbudsrunden, må kvinner fortsatt gjennom omfattende screening seg for å oppdage de tilfellene som vaksinen ikke beskytter mot.

Dette blir mer og mer tydelig jo flere data fra internasjonale studier som publiseres. Screeningprogrammet må altså steppe inn og rydde opp, for å finne de HPV-infeksjonene som gror langsomt, og sørge for at de ikke utvikler seg til kreft. Problemet er bare at vi da må fortsette å diagnostisere og behandle altfor mange kvinner, og altfor mange unge kvinner. Dette kunne vi unngått, ved å bruke den mest dekkende vaksinen.

Screening med HPV-testing, cytologi og konisering har vært avgjørende for å redusere krefttilfeller, og vi vil fortsatt trenge disse tiltakene i mange år fremover. Men jo raskere vi går over til den mest dekkende vaksinen, jo raskere kan vi begynne på arbeidet med å bygge ned screeningen.

Store kostnadsbesparelser ved bytte av vaksine

Modelleringer viser at et vaksinebytte kan føre til færre nødvendige screeningsundersøkelser, færre utredninger og koniseringer og en kostnadsbesparelse på hele 150 millioner kroner per vaksinerte årskull.

Ved å redusere overbehandling av kvinnene, reduseres risiko for alt fra prematur fødsel, til bekymring og engstelse blant de som i dag må følges opp over lang tid, og ofte behandles gjentatte ganger.

Sammenhengen mellom vaksinering og screening er altså avgjørende for å nå målet om å redusere livmorhalskreft i Norge. Med den nåværende 2-valente vaksinen er vi helt avhengig av et stort og effektivt screeningsprogram for å kunne forebygge livmorhalskreft også fremover i tid. Med en overgang til den 9-valente vaksinen vil programmet kunne gradvis bygges ned.

Tenk så fantastisk om vi bare trengte å screene oss en eller to ganger i løpet av livet!

Valget av vaksine bør ikke utelukkende baseres på hvor raskt vi kan eliminere livmorhalskreft, men også på hvordan vi best kan forebygge, ved å balansere fordeler og ulemper ved screening og vaksinasjon.

Fra mitt ståsted som leder for screeningprogrammet mot Livmorhalskreft håper jeg at Norge velger den HPV-vaksinen som dekker bredest, for en mest mulig helhetlig og effektiv forebygging av livmorhalskreft og annen HPV-relatert kreft.

Ingenting ville gledet meg mer enn om screeningprogrammet jeg leder, og jobben jeg gjør, ble overflødig etter hvert.

Interessekonflikter: Ameli Tropé leder Livmorhalsprogrammet som administreres av Kreftregisteret – et område under Folkehelseinstituttet (FHI). Tropé understreker at hun skriver på vegne av Livmorhalsprogrammet, men ikke uttaler seg på vegne av hele FHI