Ventelistegranskingen er klar – helsetopper krever at sannheten kommer frem

Helsedirektoratets gransking av venteliste-situasjonen er klar, og presenteres neste uke.
Stryker pasienter fra listen - unngår fristbrudd
Det var i fjor at helseminister Bent Høie (H) ga Helsedirektoratet i oppdrag å undersøke hvorfor stadig færre blir vurdert til behandling, etter at Dagens Medisin avdekket en vridning i registreringen av pasienter på venteliste:

Siden 2011 har stadig flere sykehenviste pasienter vurdert til utredning, og vurdert som «uavklarte». Fagfolk hadde i lengre tid slått alarm om praksisen.
Slik kan de strykes fra den offisielle ventelisten, selv om de ennå ikke har fått behandling. Samtidig unngår sykehusene fristbrudd.

Granskingsrapporten, som skal presenteres onsdag neste uke, har blitt utsatt to ganger.

Nylig varslet Hdir at de skulle gå gjennom pasientjournaler for å forsøke å få svar på hvorfor færre sykehushenviste blir vurdert til behandling.

Helsedirektoratets Johan Torgersen, har sagt til Dagens Medisin at Hdir har en uavhengig rolle i granskingen, og svarte følgende på spørsmål om departementet har kommet med føringer for arbeidet:

– Nei. De har stilt oss spørsmål, som særlig går på dette med andel til utredning og andel til behandling. Og så komme vi også til å belyse ventetid fra flere vinkler enn det vi gjør i de ordinære nasjonale ventelisteoversiktene, sa Torgersen.

Arbeiderpartiets helsepolitiske talsperson, Torgeir Micaelsen, har følgende forventninger til granskingen:

– Jeg forventer at vi får klare svar på hva som er direktoratets vurdering av den faktiske situasjonen; Den kraftige vridningen i hvordan pasientrettigheter tildeles – altså svar på i hvilken grad de mener dette reelt sett har påvirket pasientenes rettigheter.

– Videre forventer jeg at det er et uavhengig fritt direktorat som har gjort en ordentlig vurdering, og som ikke har sett til de eventuelle politiske implikasjonene deres svar vil få. Gitt at Høyre og Frp har drevet råkjør mot sykehusene for å få lave ventetider, så vil dette få store politiske konsekvenser, sier Micaelsen til Dagens Medisin.

Christian Grimsgaard, tillitsvalgt ved Oslo universitetssykehus, som mener pasientene har blitt ført bak lyset, har tidligere sagt til Dagens Medisin at registreringspraksisen avdekker en grunnleggende svakhet ved dagens styringssystem.

Han tviler på at granskingen vil besvare spørsmålet om hvorvidt praksisen skyldes politisk press.

– Jeg forventer at Helsedirektoratet gir en sannferdig fremstilling av hvordan praksis har utviklet seg. Jeg tviler på at direktoratets analyse vil være egnet til å besvare om endret praksis skyldes politisk press.

– Vi må først få fakta på bordet, og dernest kan vi analysere hvorfor lovendringene har medført svekkede rettigheter.
– Rettighetslovgivningen må endres, men man må ta seg tid til å en grundig gjennomgang og analyse før man fremmer et nytt forslag. Hvis pasientrettighetene skal videreføres må rettighetene ha reelt innhold. For å få dette til må vi trolig ha to sjekkpunkter; rett til vurdering, og en rett til videre tiltak, som fastsettes i forbindelse med vurderingen. Sanksjonene kan heller ikke være så harde at vi fremtvinger triksing, sier Grimsgaard til Dagens Medisin.

– Forventer ærlighet og åpenhet
Kjersti Toppe (Sp) nestleder i Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, fremmet denne uken et representantforslag om å endre loven for å sikre riktig registrering og full åpenhet om ventelistestatistikken.

Hennes forventninger til granskingen er at den er blitt grundig utført.

– Jeg håper de ser på dette opp mot lovendringen i 2013, sier Toppe.
Advarte
Det var i 2013 at daværende helseminister Jonas Gahr Støre (Ap) foreslo å senke tiden det tar fra pasienter får vurdert om deres medisinske tilstand gir rett til behandling, fra 30 dager – til ti dager.
En rekke aktører advarte allerede den gang mot endringen - nettopp fordi man fryktet at sykehusene ville tilpasse seg regelendringen, og oppfylle garantien før pasientene har fått reell behandling.

 –  Så jeg håper de vurderer det mot den endringen, og ikke på en overfladisk måte. Jeg håper også de har undersøkt hvorvidt tjenestene har respondert på lovgiver, og at det kommer en ærlig tilbakemelding. Det er dette som er interessant for oss – hva man praktisk kan gjøre opp mot dagens system. Og så håper jeg selvsagt på åpenhet om alle ventetider, og ikke bare dagens, sier Toppe til Dagens Medisin.
Per Arne Holman, kvalitetssjef ved Lovisenberg Sykehus, er en av flere  fagpersoner som har advart mot en slik ventelistepraksis.

I mai i fjor skrev Holman og kolleger en kronikk i Dagens Medisin der de hevdet at endringene i pasientrettighetene har gitt uønskede effekter.

 Han peker nå på at det har tatt lengre tid enn antatt å ferdigstille granskingen.

 – Jeg forventer at rapporten er grundig. Svaret på hvorfor nesten ingen får rett til behandling, kan i noen grad forklares med endrede fagspesifikke prioriteringsretningslinjer, sier Holman.
"Kirurgisk tenkning"
 – Etter min mening vil det i så fall være et forsøk på å rasjonalisere noe som ikke er så rasjonelt. Klinikere flest forstår ikke meningen med at det skilles mellom utredning og behandling i denne sammenhengen. Det bærer preg av kirurgisk tenkning. Men selv kirurger flest gir kun rett til utredning. Jeg håper at granskingsrapporten heller gir støtte til mitt og flere andres forslag om å endre regelverket, og fjerne skillet mellom rett til utredning og behandling.

Ga råd til Hdir
Holman sier at han har gitt Hdir råd om hvordan de kan foreta kvantitative målinger som kan gi en indikasjon på årsaker og konsekvenser. I tillegg er det bestilt kvalitative undersøkelser og vurderinger, hvor Norsk pasientregister bes om å undersøke pasientjournaler, sier Holman.

Helsedirektoratet, som legger frem granskingen onsdag sier følgende:
-Utredningen baserer seg på dataanalyser av statistikk fra Norsk pasientregister, gjennomgang av journaler fra fire helseforetak og direkte informasjonsinnhenting fra fagfolk og helseledere i sykehusene. Helsedirektoratet presenterer to hovedtiltak som vi mener må til for å forbedre og forenkle tilgangen til spesialisthelsetjenesten.