Store forskjeller i ventetider

Dette gjelder for både somatikk og psykisk helsevern og rusbehandling, viser tall Dagens Medisin har hentet ut fra ventelistestatistikken i Helsedirektoratet.

Tallene viser blant annet at i 2018 ventet pasienter i gjennomsnitt 92 dager på somatisk utredning og behandling ved Lovisenberg Diakonale Sykehus HF i Oslo. Kortest ventetid hadde Sykehuset Innlandet HF. Her ventet pasientene i gjennomsnitt 52 dager. Lovisenberg har også den lengste ventetiden innen psykisk helsevern og rusbehandling for voksne med en gjennomsnittlig ventetid på 58 dager. Også ventetiden for psykisk helsevern og rusbehandling varierer mellom de ulike helseforetakene.

«Ikke greit»
– Det er ikke greit at det er så store forskjeller. Kravene gjelder for alle, også de private ideelle, sier administrerende direktør Cathrine Lofthus i Helse Sør-Øst RHF. 

Hun påpeker at det kan være forskjeller på hvor mange man gir rett til behandling versus utredning.

– Gir du rett til utredning, er ventetiden innfridd ved start av utredning. Gir du rett til behandling, er ventetiden innfridd ved behandlingsstart. Dette vil påvirke resultatene, men det er ikke hele forklaringen, sier Lofthus.

Hun opplyser at dette er en velkjent problemstilling som Helsedirektoratet nå utreder nærmere.

– Vi følger utviklingen tett for våre helseforetak. Når vi ser på de ulike fagområdene, ser vi at noen fagområder sliter mer enn andre. Og de sliter såpass mye at det gir utslag på statistikken, sier Lofthus.

Pasientene venter på kvalitet
Fagdirektør Bjørn Magne Eggen ved Lovisenberg Diakonale Sykehus A/S forklarer de lange ventetidene ved sykehuset dels med at de har mye elektiv kirurgi, samt at kvaliteten på behandlingen ved sykehuset er så god at pasientene foretrekker å vente for å bli behandlet der.

– Vi har mye elektiv kirurgi og særlig innen ortopedi og øre-nese-hals. Det er ikke forbundet med medisinsk risiko å vente lenger på denne behandlingen selv om det kan være en belastning for pasienten, sier Eggen til Dagens Medisin.

Han understreker at sykehuset kan dokumentere svært gode behandlingsresultater.

– Mange pasienter velger derfor behandling hos oss selv om det er lenger ventetid i stede for å takke ja til tilbud med kortere ventetid men hvor de føler seg mer usikre på resultatet, sier Eggen.

– Administrerende direktør Cathrine Lofthus i HSØ understreker at alle foretakene skal følge kravet for ventetider uansett?

 – Det er vårt ønske også. Men når vi publiserer at ventetiden går ned så fører til enda flere henvisninger, fastslår Eggen.

Han erkjenner at sykehuset også sliter med kapasiteten og ventetidene innen psykisk helsevern.

– For barn og unge hadde vi flere ledige stillinger i 2018. Nå er de besatt og vi ser en liten nedgang i ventetider, sier Eggen. 

Målrettet arbeid over tid
Sykehuset Innlandet HF kommer best ut på ventelistestatistikken.

– Vi har dyktige helsesekretærer og sykepleiere som utnytter mulighetene i det pasientadministrative systemet godt. Orden i ventelister, god planlegging av aktivitet og korrekt registrering er nøkkelord, sier direktør for medisin og helsefag Ellen Henriette Pettersen, Sykehuset Innlandet HF.

Hun tilføyer at helseforetaket har en relativt lav andel av pasienter som ikke får time innen planlagt tid, og at det rapporteres fortløpende om ventetider i styremøter og i oppfølgingsmøter med klinikken.

– Med akuttfunksjoner på mange steder har vi også innen flere fagområder god tilgang på legeressurser og tilstrekkelig kapasitet ved poliklinikk, sier Pettersen.

Også Sykehuset Innlandet sliter med ventetider innen psykisk helsevern og rus, og særlig med tilbudet til barn og unge.

– Det skyldes primært mangel på spesialister. Dessverre ser vi en forverring. Vi vurderer nå nye tiltak og er blant annet i dialog med fagforeningene om å etablere en kveldspoliklinikk. Og vi jobber med å rekruttere flere fagfolk, sier Pettersen.