Pasientene venter lenger på behandling i Helse Sør-Øst

– Jeg er ikke fornøyd med at ventetiden øker i somatikk. Utviklingen har ikke gått i riktig retning totalt sett til tross for at både vi i Helse Sør-Øst og det enkelte foretak har hatt stor oppmerksomhet på ventetider. Gjennomsnittlig ventetid har ikke gått ned fra 2017 til 2018, sier administrerende direktør Cathrine Lofthus i Helse Sør-Øst RHF til Dagens Medisin.

Hun legger til at HSØ vil fortsette å jobbe aktivt i 2019 for å snu den negative trenden fra 2018.

Det er i rapporten «Årlig melding 2018 for Helse Sør-Øst RHF til Helse- og omsorgsdepartementet», som ble behandlet i styremøtet i forrige uke, at de ferske tallene presenteres. Tallenes tale er klar:

n Den gjennomsnittlige ventetiden for pasienter som har startet utredning eller behandling innen somatikk, har økt fra 58 dager i 2017 til 60 dager i 2018. Det er en prosentvis økning på 3,7 prosent.

n Tilsvarende endringer i samme periode for psykisk helsevern voksne er en nedgang i gjennomsnittlig ventetid fra 47 dager til 45 dager, en endring på -2,9 prosent.

n For barn og unge i psykisk helsevern er nedgangen enda større. Her har gjennomsnittlig ventetid gått ned fra 50 dager i 2017 til 47 i 2018. Det er en prosentvis nedgang på -5,7 prosent.

n For Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) er det en liten økning i gjennomsnittlig ventetid fra 36,8 dager i 2017 til 37,1 i 2018. Det er en prosentvis endring på 0,6 prosent.

Kortere ventetider i psykisk helsevern
– Målet om større nedgang i ventetider for psykisk helsevern enn for somatikk er innfridd i 2018. Det er også gledelig at nedgangen er størst for barn og unge i psykisk helsevern. Vi har ikke lyktes helt for TSB, sier Lofthus.

Hun påpeker imidlertid at målet om at ventetiden innen psykisk helsevern i Helse Sør-Øst skulle være under 40 dager, ikke er nådd. For TSB er dette målet nådd, men Lofthus er likevel ikke fornøyd all den tid ventetiden for rusbehandling går noe opp.

Helseminister Bent Høie (H) har i sitt oppdrag til de regionale helseforetakene de siste årene vært tydelig på at psykisk helsevern og rusbehandling skal prioriteres.

– Vi har hatt en særskilt oppmerksomhet på psykisk helsevern, og særlig barn og unge, for å følge opp den klare bestillingen fra helseministeren. Det er blant annet satt i gang tiltak for bedre rekruttering av kvalifisert personell, sier Lofthus.

Hun legger til at Helse Sør-Øst har ambisjoner om å nå målet med at ventetiden for psykisk helsevern og rusbehandling skal være under 40 dager i løpet av 2019.

Sliter med rekruttering
Flere av sykehusene i HSØ sliter med å rekruttere kvalifisert personell innen psykisk helsevern og rusbehandling.

– Det er mange helseforetak som rapporterer at de mangler fagfolk og at det er vanskelig å rekruttere. Vi har satt i gang et prosjekt for å øke rekrutteringen og øke utdanningstakten der vi kan påvirke det, sier Lofthus.

Hun understreker at det ikke bare handler om å få inn flere ansatte, men også om å beholde og ta vare på dem som allerede er der.

 – Vi vurderer nå ulike insentiver. Det kan for eksempel være at noen ønsker delte stillinger mellom klinisk virksomhet og forskning. Da må vi tilrettelegge for det, sier Lofthus.

Uakseptable avvisninger
Lofthus påpeker at det er ikke bare ventetid som er viktig, men også hvordan pasientene blir ivaretatt. Det regionale helseforetaket vil derfor se nærmere på hva som skjer med pasientene som henvises til psykisk helsevern, og da særlig dem som har blitt avvist i spesialisthelsetjenesten til tross for at fastlegen har henvist dem.

– Når en pasient går ut fra fastlegen sin med en forventning om å bli tatt imot i psykisk helsevern i spesialisthelsetjenesten, og så mottar et brev i posten om at vedkommende ikke slipper inn, mener jeg at det er uakseptabelt, sier Lofthus.

Færre pasienter – flere kontroller?
Samtidig som den samlede ventetiden går opp, går antall nyhenvisninger ned fra 735.161 henvisninger i 2016, til 723.324 henvisninger i 2018. Antallet polikliniske konsultasjoner går imidlertid opp fra 4 599 002 konsultasjoner i 2016 til 4 741 385 konsultasjoner i 2018.

Christian Grimsgaard, styremedlem og konserntillitsvalgt for Legeforeningen i Helse Sør-Øst, , mener det er et paradoks at antallet henvisninger faller, polikliniske konsultasjoner øker og ventetidene går opp.

– Der har det vært spekulert i om det kan skyldes at man i en del pasientforløp foretar en ekstra kontroll eller tar pasienten tidligere inn. Da får man en ekstra kontroll i hvert forløp. Det er uheldig hvis vi får en slik vridning, sier Grimsgaard.

Administrerende direktør Cathrine Lofthus mener forklaringene kan være flere.

– Vi kan ikke utelukke at man har flere kontroller, men det kan også være at vi har klart den dreiningen som har vært ønsket politisk fra døgn til dag til poliklinikk, sier Lofthus. Uansett blir dette bare antakelser, og vi må analyse dette nærmere for å skjønne utviklingen.

Hun legger til at medisinen er i rask utvikling og at det skjer endringer.

– Når vi snakker med fastlegene, ønsker de at pasientens kommer raskt inn, men at sykehusene kanskje ikke bør holde så lenge på pasientene men overlate flere kontroller til fastlegene, sier Lofthus.