– Hva som er forsvarlig ventetid er politikk, ikke vitenskap

Holman er blant kritikerne som har bidratt med innspill til Helsedirektoratets arbeid med forslag til nytt ventelisteregelverk. 

Blant de tre modellene for ventetidsregistrering som direktoratet foreslår, mener han at en av dem har større potensiale til å gi pasientene forutsigbar helsehjelp. Denne modellen forslår å fjerne den individuelle fristen til «start helsehjelp»:

• Denne modellen (modell C) legger opp til at pasientens rett til at helsehjelpen starter innen en frist, avvikles. Det tas utgangspunkt i at de regionale helseforetakene har ansvaret for å sikre gode og forsvarlige pasientforløp. Modellen fremhever også bruk av kontinuerlig kvalitetsforbedring i tjenesten for å få gode pasientforløp. Det introduseres andre mekanismer der formålet er å sikre at pasientene ikke skal komme dårligere ut enn i dagens modell, blant annet innføring av forløpsplan og serviceerklæring.

– Håper på politisk vilje
– Jeg håper det er politisk vilje til å arbeide videre med denne. Den krever litt mer planlegging, juridisk og teknologisk, men kan gi pasientene forutsigbar helsehjelp i hele forløpet, sier Holman.

 – Det verste med å vente er ikke tiden, men uvissheten.

 Hva som er forsvarlig ventetid er politikk, ikke vitenskap, mener Holman.  

 – Dagens ventelistesystemer, med de spesifikke pasientrettighetene og målingene av ventetider, har åpenbare ulemper som Helsedirektoratet og andre har påpekt. Det har oppstått vridninger og tilpasninger som ikke er gode, verken for pasienter eller spesialisthelsetjenesten.

Holman, som kaller dette bivirkninger, viser til at variasjonen i hva som er definerte som forsvarlig ventetid i ulike land først og fremst er politikk, ikke vitenskap.

– Dagens teknologi og målinger vi allerede utfører, gir eier og de regionale helseforetakene gode muligheter for å styre ventetider og pasientforløp med mindre juss. Det er full åpenhet for politikere, ledere og pasienter om hvordan helsetjenesten presterer på en rekke indikatorer, sier han.

 – Lovregulering av frister er verken et fremtidsrettet eller nødvendig virkemiddel. Pasientenes interesser ivaretas bedre gjennom økt tilbud, rådgivning og valgfrihet, og ikke minst eiers kontroll og styring.
I en kronikk tok han nylig til orde for å fjerne fristbruddordningen.