Hevder den medisinske utviklingen er årsaken til ventelistekaoset

HELSEDIREKTORATET: Ventelistegranskingen som Helsedirektoratet har utført på oppdrag fra helseminister Bent Høie (H) ble lagt frem onsdag.

Direktoratet fikk i fjor i oppdrag å finne ut av hvorfor et økende antall sykehushenviste pasienter blir vurdert til «utredning» og ikke til behandling.

Fagfolkene har lenge advart om et politisk press om å få ned sykehuskøene, og mener det er dette som er årsaken.

Helseministeren har tidligere sagt at han skulle komme til bunns i saken.

– Vårt ansvar er å følge med på utviklingen og forvalte pasientlovgivningen sammen med helsetjenestene på en måte som gjør at det er til beste for pasientene. Det har vært en diskusjon om nasjonale ventetidstall, og det har vært reist spørsmål om pasientene får den helsehjelpen de har krav på, sa helsedirektør Bjørn Guldvog da han introduserte granskningen for presse, fagfolk og politikere.

Oppdraget var som følger:

Finne ut av hvorfor flere blir vurdert til utredning, tas pasienter av ventelistene ved utredning uten en reell start på pasientforløpet?, Hva er årsaken til den økte andelen avviste henvisninger, praktiseres lovverket ulikt – og behov for tiltak.

 Andelen som har blitt vurdert til utredning siden 2012 har økt fra 73 til 83 prosent .

Divisjonsdirektør Johan Torgersen i Helsedirektoratet presenterte flere forklaringer. Han trakk frem den medisinske utviklingen, og individuelle pasientforløp, samt en nye pasientrettighetsloven, som årsaker til vridningen.

- På den ene siden har det vært en utvikling i regelverket som følger av medisinsk utvikling. Det er en faktor som flere fagfolk peker på. Prioriteringsveilederen er også implementert i større grad enn før, sa han.

Torgersen viste til at det også i 2016 var en økning i pasienter som vurderes til utredning.

Videre pekte han på registreringspraksisen på sykehusene, og hvorvidt utformingen av DIPS har hatt betydning. DIPS har en fast setting der registreringen automatisk blir satt til «utredning». Dette kan forklare noe av dette, sa han.

Det er usikkert, mener Helsedirektoratet, om det at vurderingsfristen gikk fra 30 dager til ti dager, er en av årsakene. Hdir kan heller ikke si sikkert om det har skjedd en strategisk tilpassing - det at man setter utredning for å få ned ventelistene - er en del av forklaringen.

– Men vi kan ikke utelukke det, og kan ikke si at dette ikke har funnet sted.

– Konklusjonen er altså at det er den medisinske utviklingen og implementering av nytt regelverk – prioriteringsveiledere, som er hovedårsaken, sa Torgersen.

Dette har skjedd:

I mai 2016 skrev Dagens Medisin at langt flere sykehushenviste pasienter registreres som «uavklarte» og får time for utredning. Slik kan de strykes fra den offisielle ventelisten selv om de ennå ikke har fått behandling, og samtidig unngår sykehusene fristbrudd.

Bare ved én klinikk ved Oslo universitetssykehus sto over 15.000 pasienter i intern kø – mens den offisielle ventelisten kun viste nær 2500.

I juni måtte statsminister Erna Solberg svare for ventelistepraksisen ved norske sykehus, i spørretimen.
i juli krevde Ap og helsepolitisk talsperson Torgeir Micaelsen, at brudd på interne frister etableres som nasjonal ventetids-indikator.

I august ba helseminister Bent Høie helseforetakene om å etablere de «usynlige» køene som styringsindikator.

Tallene som Norsk pasientregister (NPR) utarbeidet for Dagens Medisin, viste også at det er en liknende endring innen psykisk helsevern for voksne. Også her blir flere satt i kø til utredning.

Foretakstillitsvalgt for Norsk psykologforening ved Oslo universitetssykehus (OUS) Birgit Aanderaa, sa at fristbruddtallene blir skjult, fordi man avslutter behandlingsforløpene tidlig.

Statsråd Bent Høie har bedt Helsedirektoratet granske ventelistepraksisen. Den skal være ferdig 1.mai 2017.

Før jul skrev Dagens Medisin at det er over 160.000 forsinkede pasientavtaler ved norske sykehus.

17. mars 2017 legger helseministeren frem ferske ventelistetall, og det kommer fram at stadig flere vurderes til utredning, og ikke til behandling, og at trenden dermed fortsatte i 2016.

Samtidig forteller Johan Torgersen fra Hdir, at de nå vil gjennomgå pasientjournaler for å forsøke å få svar på hvorfor praksisen fortsetter.

Kjersti Toppe (Sp), nestleder i Helse og omsorgskomiteen, fremmet nylig et representantforslag om å endre loven for å sikre pasientrettighetene.