Vaklende MR-tilbud til brystkreftutsatte
Kvinner med arvelig høy risiko for brystkreft anbefales årlig undersøkelse med MR. Kapasiteten for MR i Norge samsvarer imidlertid ikke med det antallet kvinner som henvises til slik undersøkelse. - Et vaklende tilbud, sier Pål Møller, som leder Norsk gruppe for arvelig kreft.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
I Norge er det enighet i fagmiljøet om at kvinner med genfeil i brystkreftgenene BRCA1 og BRCA2, som gir svært høy risiko for brystkreft, bør undersøkes årlig med MR. Kvinnene inngår i en protokoll og henvises i dag til MR. Men lederen for dette MR-prosjektet, dr.med. Pål Møller, er bekymret over problemene med å gi fullgod oppfølging.
- Kapasiteten har til tider vært for liten og turbulensen stor. Vi har hatt kvinner som er sendt fra for eksempel Stavanger til Trondheim, hvor kapasiteten nå også er sprengt. Andre kvinner har ventet på time. Vi kan ikke se på at unge kvinner, mange av dem småbarnsmødre, som har valgt å la seg genteste og som har fått påvist en høy risiko for å få brystkreft, ikke får avtalt helsetilbud, påpeker Møller.
Økende
BRCA1-genfeil er spesielt hyppig i Norge. Svulstene er biologisk annerledes enn annen form for brystkreft, har dårligere prognose og krever annen type diagnostikk og behandling. Gjennom gentesting er det identifisert over 1000 kvinner med slik genfeil. Omlag 500 av disse er friske kvinner i risikoalderen for å få brystkreft. - Vi har utviklet hurtigtester for de norske genfeilene, og antallet påviste kvinner med genfeil er raskt økende. Minst en tredel av arvelig brystkreft i Norge skyldes BRCA1-genfeil, og vi jobber med å finne de andre genene, sier Møller. Urovekkende
Også overlege Bodil Styr ved Røntgenavdelingen på Universitetssjukehuset i Stavanger mener at det ikke er tvil om at det er kapasitetsproblemer, selv om det ser ut til at de fleste kvinner i risikogruppen får årlig MR-undersøkelse. - Dette er urovekkende. Til tross for at all forskning viser at MR er overlegent mammografi ved diagnostisering av brystkreft hos denne utsatte gruppen, har meg bekjent ikke MR-kapasiteten økt i tråd med behovet, og det er mangel på kompetanse når det gjelder denne typen MR-undersøkelser, sier Styr. - Problemet vil bli enda større med tiden. I dag konkurrerer disse kvinnene med andre brystkreftpasienter og, her i Stavanger, med andre pasienter som skal til MR-undersøkelser. Stavanger har for tiden kapasitet til tre MR-mammae i uken, de fleste undersøkelsene gjelder utredning av kvinner med genmutasjoner. Én pasienttime i uken
Seksjonsansvarlig for brystdiagnostikk ved Radiumhospitalet, overlege Marit Muri Holmen, er også opptatt av utfordringene som er tilknyttet årlige MR-undersøkelser. - Dette er en krevende undersøkelse, både tidsmessig og med tanke på radiologisk kompetanse. Skal vi først gi et slikt tilbud, må vi gjøre det ordentlig, sier hun. Radiumhospitalet har én pasienttime i uken til MR-mammae. Feil fokus
I diskusjonen om gentesting har både medisinere og medier vært opptatt av mulighetene til å oppsøke kvinner med genfeil som øker kreftrisikoen. Senest i mars ble dette poenget kommentert i en lederartikkel i VG. - Imidlertid er det slik at åtte av ti som har påvist genfeil i slekten, lar seg genteste. Det blir galt å diskutere oppsøkende virksomhet så lenge vi sliter med å opprettholde et anstendig tilbud til dem som faktisk ved gentesting har fått påvist en reell økt risiko for brystkreft. Vi vet nå at årlig mammografi og dagens behandling mot brystkreft ikke har noen effekt. Derfor må tidlig diagnostikk bedres ved hjelp av MR, og kvinner med slik brystkreft bør få aggressiv behandling. Det eneste reelle alternativet er å fjerne brystene i ung alder, sier Pål Møller.
MR fanger opp flere svulster MR finner mer enn tre ganger så mange brystkreftsvulster hos kvinner med påvist genetisk kreft enn ved mammografi, ifølge en studie publisert i Lancet. Den prospektive multisenterstudien fra Storbrittania, publisert i Lancet i slutten av mai, bekrefter tidligere undersøkelser som viser at MR fanger opp langt flere svulster enn mammografi hos kvinner med påvist økt risiko for brystkreft. God studie
I den britiske studien var det særlig hos kvinner med BRCA1-genfeil at MR ga høyere sannsynlighet for å finne en svulst. Totalt ble det funnet 35 svulster hos de 649 kvinnene som inngikk i studien. 19 av svulstene ble oppdaget ved MR alene, 8 svulster ble identifisert ved kombinasjonen MR og mammografi, mens mammografi alene fanget opp 6 svulster. Stipendiat og overlege Anne Irene Hagen ved St. Olavs hospital, Seksjon for mammae- og endokrinkirurgi, mener den britiske studien er god og bekrefter nytten av MR. Ingen tvil
Hagen er ikke overrasket over resultatene. - Andre studier, blant annet en kanadisk (Warner m.fl.) og en nederlandsk (Kriege m.fl.), har også vist lignende resultater. Det er ingen tvil om at MR finner flere svulster enn mammografi hos denne gruppen, især hos BRCA1-bærere, sier hun. Om noen måneder foreligger resultatene fra et norsk materiale, men Hagen vil ikke kommentere undersøkelsen før studien er publisert. Mer intensiv behandling?
Om tidlig oppdagelse bedrer prognosen, vet vi foreløpig ikke. - Vi kan ikke utelukke at denne risikogruppen også trenger mer intensiv behandling enn kvinner uten påvist arvelig brystkreft, sier Hagen. Norsk gruppe for arvelig kreft har nå i samarbeid med Norsk brystcancergruppe nedsatt et arbeidsutvalg som skal vurdere endringer i behandlingen ved brystkreft som skyldes genfeil. Opphav:
BRCA1-genfeil er spesielt hyppig i Norge. Svulstene er biologisk annerledes enn annen form for brystkreft, har dårligere prognose og krever annen type diagnostikk og behandling. Gjennom gentesting er det identifisert over 1000 kvinner med slik genfeil. Omlag 500 av disse er friske kvinner i risikoalderen for å få brystkreft. - Vi har utviklet hurtigtester for de norske genfeilene, og antallet påviste kvinner med genfeil er raskt økende. Minst en tredel av arvelig brystkreft i Norge skyldes BRCA1-genfeil, og vi jobber med å finne de andre genene, sier Møller. Urovekkende
Også overlege Bodil Styr ved Røntgenavdelingen på Universitetssjukehuset i Stavanger mener at det ikke er tvil om at det er kapasitetsproblemer, selv om det ser ut til at de fleste kvinner i risikogruppen får årlig MR-undersøkelse. - Dette er urovekkende. Til tross for at all forskning viser at MR er overlegent mammografi ved diagnostisering av brystkreft hos denne utsatte gruppen, har meg bekjent ikke MR-kapasiteten økt i tråd med behovet, og det er mangel på kompetanse når det gjelder denne typen MR-undersøkelser, sier Styr. - Problemet vil bli enda større med tiden. I dag konkurrerer disse kvinnene med andre brystkreftpasienter og, her i Stavanger, med andre pasienter som skal til MR-undersøkelser. Stavanger har for tiden kapasitet til tre MR-mammae i uken, de fleste undersøkelsene gjelder utredning av kvinner med genmutasjoner. Én pasienttime i uken
Seksjonsansvarlig for brystdiagnostikk ved Radiumhospitalet, overlege Marit Muri Holmen, er også opptatt av utfordringene som er tilknyttet årlige MR-undersøkelser. - Dette er en krevende undersøkelse, både tidsmessig og med tanke på radiologisk kompetanse. Skal vi først gi et slikt tilbud, må vi gjøre det ordentlig, sier hun. Radiumhospitalet har én pasienttime i uken til MR-mammae. Feil fokus
I diskusjonen om gentesting har både medisinere og medier vært opptatt av mulighetene til å oppsøke kvinner med genfeil som øker kreftrisikoen. Senest i mars ble dette poenget kommentert i en lederartikkel i VG. - Imidlertid er det slik at åtte av ti som har påvist genfeil i slekten, lar seg genteste. Det blir galt å diskutere oppsøkende virksomhet så lenge vi sliter med å opprettholde et anstendig tilbud til dem som faktisk ved gentesting har fått påvist en reell økt risiko for brystkreft. Vi vet nå at årlig mammografi og dagens behandling mot brystkreft ikke har noen effekt. Derfor må tidlig diagnostikk bedres ved hjelp av MR, og kvinner med slik brystkreft bør få aggressiv behandling. Det eneste reelle alternativet er å fjerne brystene i ung alder, sier Pål Møller.
MR fanger opp flere svulster MR finner mer enn tre ganger så mange brystkreftsvulster hos kvinner med påvist genetisk kreft enn ved mammografi, ifølge en studie publisert i Lancet. Den prospektive multisenterstudien fra Storbrittania, publisert i Lancet i slutten av mai, bekrefter tidligere undersøkelser som viser at MR fanger opp langt flere svulster enn mammografi hos kvinner med påvist økt risiko for brystkreft. God studie
I den britiske studien var det særlig hos kvinner med BRCA1-genfeil at MR ga høyere sannsynlighet for å finne en svulst. Totalt ble det funnet 35 svulster hos de 649 kvinnene som inngikk i studien. 19 av svulstene ble oppdaget ved MR alene, 8 svulster ble identifisert ved kombinasjonen MR og mammografi, mens mammografi alene fanget opp 6 svulster. Stipendiat og overlege Anne Irene Hagen ved St. Olavs hospital, Seksjon for mammae- og endokrinkirurgi, mener den britiske studien er god og bekrefter nytten av MR. Ingen tvil
Hagen er ikke overrasket over resultatene. - Andre studier, blant annet en kanadisk (Warner m.fl.) og en nederlandsk (Kriege m.fl.), har også vist lignende resultater. Det er ingen tvil om at MR finner flere svulster enn mammografi hos denne gruppen, især hos BRCA1-bærere, sier hun. Om noen måneder foreligger resultatene fra et norsk materiale, men Hagen vil ikke kommentere undersøkelsen før studien er publisert. Mer intensiv behandling?
Om tidlig oppdagelse bedrer prognosen, vet vi foreløpig ikke. - Vi kan ikke utelukke at denne risikogruppen også trenger mer intensiv behandling enn kvinner uten påvist arvelig brystkreft, sier Hagen. Norsk gruppe for arvelig kreft har nå i samarbeid med Norsk brystcancergruppe nedsatt et arbeidsutvalg som skal vurdere endringer i behandlingen ved brystkreft som skyldes genfeil. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
| Arvelig brystkreft Omkring 5-10 prosent av alle brystkrefttilfeller skyldes arvelig økt risiko. - Langt de fleste med påvist genfeil har feil i BRCA1. - Kvinner med BRCA1-genfeil har en annen type brystkreft som, med dagens behandling, har en dårligere prognose. - BRCA1 gir også svært høy risiko for eggstokkreft. - Som gruppe får kvinner med slik genfeil brystkreft allerede fra 30-årsalderen. - Ved 50-årsalder er 40 prosent syke, mens syv av ti ved fylte 70 år er syke. Kilde: Dr.med. Pål Møller, Leder av Norsk gruppe for arvelig kreft |
Dagens Medisin 11/05
Lisbeth Nilsen
