- Vær oppmerksom på skolevegring

En undersøkelse viser at 66 prosent av barn og unge med skolevegring oppgir fysiske plager eller symptomer som én av grunnene til at de ikke vil gå på skolen.
Sårbare og krenkbare
Walter Frøyen er leder for pedagogisk-psykologisk tjeneste i Oslo, og som PP-rådgiver har han jobbet mye med skolevegrere. - Men vi oppnådde for dårlige resultater og klarte ikke å reparere etablerte skolevegrere, forteller han.
Utdanningsetaten i Oslo har spesiell fokus på tidlig innsats og intervensjon, og opprettet derfor PP-tjenesten Skolevegringsteamet (SVT) høsten 2008.
- Målet var å komme tidligere inn - og finne ut av hva som er tidlige tegn på vegring, sier Frøyen.
Etablerte vegrere
Ved å undersøke en rekke journaler fra elever som hadde vært i kontakt med PP-tjenesten fra skoler i hele Oslo, gikk de bakover i tid for å finne tidlige tegn på skolevegring og eventuelle fellestrekk.
- Dette var etablerte skolevegrere. Fellestrekkene er at de er sårbare og krenkbare på ett eller annet vis - og hadde instabilitet i livssituasjonen samt ulike udefinerbare vondter. Vi så at mange av dem var blitt sykmeldt - de hadde fått utskrevet legeattest slik at de ikke skulle få problemer med å ha fravær på skolen.
Veileder
Som en del av prosjektet er det laget en veileder for grunnskolen og skolens samarbeidspartnere om temaet.
- I arbeidet har det vært etablert kontakt med Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP), Barnevernstjenesten, helsesøstre og skoler, forteller Frøyen.
Uavhengig av kjønn
Frøyen viser til forskning som viser at skolevegring oppstår uavhengig av kjønn, alder og etnisitet. Han anslår at rundt ti prosent av norske skoleelever er i faresonen for å utvikle vegring mot skolen.
En oppmerksom lege kan hjelpe til med å forebygge skolevegring. ?- Prognosen er bedre jo raskere vanskene håndteres - og desto mindre fravær eleven har fra skolen. Det er bedre prognose jo yngre eleven er når vegringen oppstår, sier Frøyen.
Manipulering
Mange av barna gir uttrykk for fysiske symptomer for å slippe, og disse er også vanlige ved angstreaksjoner som hodepine, svetting, kvalme, oppkast, vondt i magen og lignende.
- Rådet til legene er kort og godt at det skal ringe en bjelle i det en forelder kommer med et barn med slike uidentifiserbare «vondter». Spør om skolesituasjonen - og ta ikke barnet ut av skolen. Mange av barna blir eksperter på unnvikelsesstrategier. De spiller godt og lærer seg gjerne å manipulere sine omgivelser, sier Frøyen.
- Legen må stille relevante spørsmål, og ta opp uroen med mor og far, minner han om.
Må fange dem opp
- Vi er prisgitt at skolen henviser til oss. Og vi må hjelpe skolen å fange opp skolevegrere, sier han.
Skolevegring er ofte ikke knyttet til spesifikke situasjoner, men eleven opplever et generelt ubehag ved å være på skolen. I noen tilfeller er ubehaget tilknyttet bestemte situasjoner som eleven vil prøve å unngå - for eksempel skolegården, gymtimer, brannalarmen - eller en bestemt voksen på skolen. Vegringen har også den funksjonen at eleven ikke vil unngå en negativ situasjon, men at eleven oppnår noe positivt i form av oppmerksomhet. Den positive konsekvensen vil opprettholde og forsterke elevens vegringsadferd.
Fare ved overganger
- En ser en spesiell fare for vegring ved overganger; det vil si ved skolestart og overgang fra barne- til ungdomstrinn og så videre. Et viktig mål er at eleven skal få hjelp til å være på skolen så mye som mulig, sier Frøyen.
- I svært mange tilfeller er den viktigste behandlingen ved skolevegring å hjelpe eleven til å være på skolen og opprettholde de daglige rutinene. Forskning viser at undervisning hjemme ikke løser den underliggende vansken - men tvert imot bidra til å opprettholde vegringen. Derfor tilråder vi aldri hjemmeundervisning for disse elevene slik at det blir «normalt» å være hjemme, sier Frøyen.

Skolevegring:

- Vegring initiert av barnet mot å gå på skolen, bli der hele skoledagen, eller en kombinasjon av begge.
- Vansker med å gå på skolen, assosiert med følelsesmessig ubehag, spesielt angst og depresjon, og som ofte kan gi seg kan utslag i diffuse somatiske plager.

Dette kan allmennlegen gjøre:

Se etter tegn på mistrivsel hos eleven - og spør foresatte om skolesituasjonen.
- Er ekstremt innadvendt eller sjenert
- Er svært utrygg ved skolestart eller etter skolebytte - og ordinære tiltak for å trygge eleven hjelper ikke.
- Snakker kun med voksne.
- Har ofte fysiske plager, for eksempel vondt i hodet eller magen.
- Trekker seg tilbake fra sosial interaksjon og/eller skolerelaterte aktiviteter.
- Viser utagerende adferd, for eksempel sinne i situasjoner der eleven utsettes for krav i skolehverdagen.
- Ringer ofte hjem i skoletiden eller ønsker å gå hjem i løpet av dagen på grunn av ulike «vondter».
- Avklar om det er et rent medisinsk problem eller om symptomene er angstrelaterte!
Kilde: «Skolevegring - En praktisk og faglig veileder», Oslo kommune, utdanningsetaten.
 

Temabilag: Allmennlegen, Dagens Medisin 11/10