Usikkerhet etter folsyrealarm

Inntak av folsyre kan øke risikoen for kreft med 21 prosent. Forsker Marta Ebbing mener man nå må se på retningslinjene for bruk av folsyre på nytt.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.


En ny forskningsrapport fra Universitetene i Tromsø og Bergen viser at inntak av folsyre øker risikoen for kreft. Dette har skapt usikkerhet både blant leger og pasienter.
- Da jeg svarte på spørsmål fra innsendere til nettavisen i TV2, kom det så mange spørsmål at systemet brøt sammen, forteller lege Marta Ebbing ved Hjerteavdelingen ved Haukeland universitetssykehus.
Må vurdere på nytt
Hun mener at de nye funnene gjør at man må se på en del retningslinjer på nytt. - Vi har derfor bedt Kunnskapssenteret om en kunnskapsoppsummering. Utgangspunktet for behandling med folsyre er blitt et annet nå som disse resultatene har kommet fram, sier Ebbing.
Hun understreker at de som inntar folsyre etter råd fra sin lege, ikke må slutte med det på egen hånd.
- Noen pasienter trenger folsyretilskudd, og da kan det være skadelig å slutte med dette. Men hos andre pasienter kan man vurdere om det egentlig foreligger noen medisinsk indikasjon, sier Ebbing.
Viktig spørsmål
Man anbefaler fortsatt at kvinner som planlegger graviditet tar folsyre, og at gravide fortsetter å ta det ut første trimester. Dette er vist å kunne forebygge ryggmargsbrokk hos fosteret.
- Men så har man en gruppe som forsøker å bli gravide i flere år. Det er et viktig spørsmål om disse skal ta folsyre over lang tid, og dette er noe jeg har bedt Kunnskapssenteret finne data om, sier hun.
Epilepsipasienter og eldre
Andre grupper Ebbing har i tankene, er pasienter som bruker metotrexat eller antiepileptika og får folsyre for å unngå bivirkninger, eller folatmangel, som følge av dette. - Kanskje må man i større grad vurdere indikasjon og dosering individuelt, sier hun.
Eldre mennesker med malabsorpsjon og/eller dårlig kosthold, er en annen gruppe som må vurderes.

- I dag får en del pasienter i denne gruppen TrioBe, som inneholder både B6, B12 og folsyre. Det er viktig at man vurderer om de trenger alle disse B-vitaminene, eller om det holder med for eksempel B12. Helst burde det produseres medikamenter som er mer skreddersydde for dem som ikke trenger folsyretilskudd, sier hun.
Manglet ikke folat
Pasientene i studien fikk folsyre fordi man trodde at det kunne ha positiv innvirkning på hjerte- og karlidelser.
- Det er viktig å være klar over at dette var en gruppe som ikke manglet folat. Vi vet ikke om tilskudd av folsyre har den samme effekten på de som har folatmangel, sier Ebbing.
Ebbing råder allmennlegene til å behandle folsyre som et medikament med potensielle bivirkninger, og til å veie fordeler og ulemper opp mot hverandre. - Tidligere har det ikke vært så stor grunn til å være forsiktig med folsyre, men med denne nye kunnskapen bør man være mer kritisk.
Når det gjelder dem som tar B-vitamintilskudd med folsyre for å få bedre hår og negler, er Ebbing ikke i tvil: - De bør slutte med tilskuddet og heller spise matvarer som inneholder mye folat, som brokkoli, sier hun.
Kunnskapsoppsummering
Avdelingsdirektør Anne Karin Lindahl i Kunnskapssenteret mener bestillingen om en kunnskapsoppsummering av folsyre er en viktig bestilling.
- Vi skal diskutere saken i et rådgivende bestillerforum, som vi gjør med alle bestillinger. Men jeg vil anta at denne bestillingen blir prioritert. Jeg ser det som et viktig tema, på bakgrunn av de nye opplysningene som har kommet fram om folsyre, sier Lindahl.
Avventer forskningen
Trond Egil Hansen, leder for Allmennlegeforeningen, sier at fastlegene avventer videre forskning.
- Jeg har sett at det har vært diskusjon om temaet på Eyr,allmennlegenes diskusjonsforum. Men de fleste tar nok de nye opplysningene med sindighet, og vi avventer videre forskning om folsyre, sier Hansen.
- Vil fastlegene nå bli mer kritiske til bruk av folsyre?
- Vi er jo ikke en ensartet gruppe, men jeg tror de fleste også tidligere har vurdert for og imot når det gjelder behovet for å gi pasientene folsyre. Med denne nye forskningen vil vi nok legge mer vekt på mot-skålen enn vi har gjort tidligere, sier Hansen.
Han ser frem til en eventuell kunnskapsoppsummering om folsyre. - Det vil nok komme noen viktige avklaringer fremover, sier Hansen.
Økte kreftrisikoen
Den nye studien fra Tromsø og Bergen viser at pasienter som brukte folsyre, hadde en økt forekomst av kreft - og spesielt av lungekreft.
6837 pasienter med hjertesykdom ble behandlet i median 3,5 år med B-vitaminer eller placebo i årene 1998 til 2005. Så ble de fulgt opp med tanke på kreft og dødelighet i ytterligere vel tre år etter avsluttet behandling.
Flere fikk kreft
Studien viste at blant pasientene som fikk behandling med 0,8 mg folsyre - kombinert med 0,4 mg vitamin B12 - fikk ti prosent en kreftdiagnose, mens blant dem som ikke fikk denne behandlingen, fikk 8,4 prosent en kreftdiagnose.
- Sannsynligheten for at funnene hadde fremkommet uten at det egentlig var noen forskjell mellom forsøksgruppene, er på under tre prosent. Det vil si at det er relativt sikre funn, sier Ebbing.
- Kan man utelukke at B12 medfører økt risiko for kreft?
- I og med at alle som fikk folsyre, også fikk vitamin B12, kan man ikke utelukke at effekten kom av kombinasjonsbehandlingen. Men vi har sett på blodverdiene av folat og vitamin B12 målt under forsøksbehandlingen, og sammenlignet med krefthendelsene. Da ble det tydelig at effekten var relatert til folsyren, sier Ebbing.
Økt dødelighet
Studien viste at 4 prosent av dem som fikk folsyre og B-12 døde av kreft, mens 2,8 prosent i kontrollgruppen døde av kreft.
Det var spesielt en stor økning i lungekreft i gruppen som tok folsyre. - Dette er en kreftform som ofte er dødelig, og dermed så vi en klar effekt på dødeligheten i gruppen som fikk folsyre, sier hun.
Dette kan bety at legene bør være ekstra forsiktige med å gi folsyre til de som røyker.
- 94 prosent av dem som fikk lungekreft, hadde røykt tidligere eller røykte da de ble inkludert, påpeker Ebbing.
Dagens Medisin 20/09

Powered by Labrador CMS