Unødig lange ventetider på bildeundersøkelser

EN NY STUDIE fra NTNU avslører lange ventetider på bildeundersøkelser. Samtidig er det kjent at mange av undersøkelsene som gjennomføres, har liten eller ingen nytte for pasient. Det betyr at mange står unødig lenge i kø.

Den ferske undersøkelsen viser at pasienter i den offentlige helsetjenesten venter i gjennomsnitt over 14 uker på MR-undersøkelser av bekken, mage, hode, rygg og ekstremiteter. Lengst ventetid for MR er det i Helse Sør-Øst, der gjennomsnittlig ventetid var på over 20 uker i 2021. Hos private institutter er ventetiden for de samme MR-undersøkelsene kortere enn 6 uker.

LANG VENTETID. Ventetider for konvensjonelle røntgenundersøkelser i den offentlige helsetjenesten er i snitt 4,4 uker og 9 uker både for CT og ultralydundersøkelser. Ventetidene hos private institutter er henholdsvis 1,9, 3 og 6,5 uker for de samme undersøkelsene. For enkelte undersøkelser er ventetiden i det offentlige på over 30 uker.

Alvorlige følger: Lange ventetider kan forsinke diagnose og behandling. Det kan gi dårligere prognose og høyere sykelighet og dødelighet som mulig resultat. Det er alvorlig.

Store variasjoner: Studien fra NTNU viser også at ventetidene varierer mye i løpet av året, med lengst ventetider rundt ferier, særlig om sommeren. Det er også store forskjeller mellom helseregionene i den offentlige helsetjenesten. Med unntak av ultralydundersøkelser, er det lengst ventetider i Helse Sør-Øst. De regionene med flest innbyggere og med flest MR-maskiner har også lengst ventetid på MR-undersøkelser.

VARIASJONER. Interessant nok har regioner med stort antall MR-undersøkelser per innbygger, kortere ventetid. Eksempelvis gjorde Helse Midt-Norge 50% flere MR-undersøkelser per 1000 innbyggere enn Helse Sør-Øst i 2021, men hadde halvparten så lang ventetid. Resultatene kan altså tyde på at noen regioner er langt mer effektive enn andre.

Selvrapportering: Studien baserer seg på data rapportert av helseforetakene selv. Man kunne derfor tro at enkelte har «pyntet på tallene» slik at ventetidene reelt sett er mye lenger. Da systematiske feilregistreringer lett ville kunne avsløres av pasienter eller organisasjoner som ser at det er for store forskjeller mellom hva som publiseres av ventetider og det de reelt får tilbud om, er det grunner til å tro at foretakene har rapportert nokså riktig.

Undersøkelsen er gjort som et ledd i et større forskningsprosjekt: Optimalisering av radiologiske tjenester (IROS på engelsk). Prosjektet har vist at en stor andel av undersøkelsene som gjennomføres får få følger for pasientforløpet eller for pasientens helse. Derimot bidrar de til køer og lange ventetider. Mange venter derfor unødig lenge på viktige undersøkelser. Det er verken forsvarlig eller bærekraftig.

Ingen oppgitte interessekonflikter.