OUS-monopol er over: Etter 14 år har UiT endelig tatt imot første DNA-oppdrag fra politiet

– Vi har nå sendt svar på den første prøven, sier Thomas Berg til Dagens Medisin.

Han er leder for Rettsgenetisk senter og førsteamanuensis ved institutt for medisinsk biologi ved Universitetet i Tromsø (UiT).

Det var i 2008 at Stortinget vedtok at det skulle opprettes et analyselaboratorium for rettsgenetiske analyser ved UiT, skriver universitetet på eget nettsted.

I 2020 fulgte Stortinget opp vedtaket og tildelte senteret en årlig bevilgning på om lag 15 millioner kroner for å bidra med analyser til politiet. Den 27. oktober mottok senteret den første prøven for DNA-analyse fra politiet.

Pilotfase

Ifølge Berg er senteret nå i en pilotfase, hvor det tilbyr analysering av én til to prøver i uka.

– Vi gjør DNA-analyser på prøver fra Troms politidistrikt i prøveprosjektet. Etter prøvene er tatt, skriver vi sakkyndig rapport som oversendes til DNA-registeret, sier han.

Flaskehalsen i pilotprosjektet er IT-systemene, som ennå ikke er fult etablert. Det gjør at det ikke er forsvarlig å gjøre et større antall prøver ennå, sier Berg.

– Fra 2024 skal vi gå opp i normal produksjon, og stå for cirka 15 prosent av alt analysebehovet i Norge.

Det betyr at UiT vil få ansvaret for prøvene som trenger analyse fra Trondheim og nordover.

Bryter monopolet

Fram til Rettsgenetisk senter åpnet for å ta imot prøver, har Oslo universitetssykehus (OUS) hatt monopol i Norge på rettsgenetiske analyser. Det monopolet er nå brutt.

– Det hender at det er behov for vurderinger fra uavhengige fagfolk, sier han.

Det betyr at dersom det blir behov for en fornyet vurdering av en analyse gjort ved OUS, kan UiT bistå med det – eller omvendt.

Per i dag er det 10 fulle stillinger ved Rettsgenetisk senter ved UiT. Fram til 2024 er planen å bemanne opp til 12-14 stillinger totalt.

Forskning og undervisning

Rettsgenetisk senter har per i dag prosjekter på gang med studenter på bachelor-, master og Ph.d.-nivå. UiT tilbyr bachelorgrad i biomedisin, som kan bygges på med en master innen rettsgenetikk.

– Vi skal også drive på med forskning og undervisning, for å få et bredere fagmiljø innen feltet, sier Berg.

Han legger til at sakene som har gått for rettsvesenet – som har blitt mye omtalt i mediene – har satt større søkelys på DNA-bevis den siste tida.

– Timingen vår er bra i forhold til det, sier han.

Viggo Kristiansen ble nylig frifunnet i Baneheia-saken, etter at det ble tatt nye analyser av DNA-prøvene som ble tatt. Også i Birgitte Tengs-saken har DNA-bevis blitt sentralt under rettsaken som nå pågår mot en 52-åring.