Uklarhet og forvirring om innleie av vikarleger i kommuner og sykehus

Reglene om innleie av arbeidskraft innstrammet i fjor sommer. Fra januar i år ble også avgrensningen mellom arbeidstakere og oppdragstakere i arbeidsmiljøloven § 1-8 strammet inn. Mange kommuner og bemanningsforetak har innrettet seg på dette ved at innleide vikarleger får fast ansettelse i bemanningsforetaket i stedet for å bruke dem som selvstendig oppdragstakere. Dette sikrer arbeidstakeren bedre vilkår enn selvstendig oppdragstakere.

Det har imidlertid vært skiftende, uklare og mangelfulle meldinger og veiledning fra offentlige instanser som håndterer lovverket. Dette har skapt forvirring i helsevesenet om hvordan reglene skal forstås og innstramningene egentlig omfatter med den konsekvens at mange bryter de nye reglene.

Samme arbeid organiseres ulikt

Tradisjonelt har mange vikarleger vært leid inn som selvstendig oppdragstakere til kommuner og sykehus enten direkte fra eget foretak eller via et bemanningsforetak, hvor vikarlegen var innehaver av et enkeltpersonforetak (ENK) eller ansatt i sitt eget aksjeselskap (AS) som fakturerte kommunen direkte eller fakturerte et bemanningsforetak som igjen fakturerte kommunen en høyere pris (underleverandør).

Innleide vikarleger er vanligvis underlagt kommune- eller sykehusledelsen, som sørger for lokaler og utstyr og i praksis styrer og kontrollerer vikarlegens arbeid. Samme arbeid på samme arbeidsplass fra ulike leger organiseres da på to ulike måter med ulike rettigheter for legene. På f.eks. et fastlegekontor kan to leger utføre nøyaktig samme oppgaver med samme ansvarsområder i kommunens lokaler, med kommunens utstyr og under kommunens ledelse og kontroll. Den legen som er ansatt i kommunen er da sikret rettigheter etter tariffavtale, ferieloven og arbeidsmiljøloven hvor kommunen også betaler arbeidsgiveravgift, tjenestepensjon, forsikringer og andre sosiale kostnader for sin ansatte lege. Mens den andre legen, som er innehaver av et enkeltpersonforetak, ikke betaler arbeidsgiveravgift, OTP og yrkesskadeforsikring og ikke sikres samme goder, men får høyere fortjeneste på den timeprisen som faktureres kommunen (eventuelt faktureres et bemanningsforetak som igjen fakturerer kommunen).

Stor forvirring om regelverket

Bemanningsforetak som leier ut vikarleger organisert som enkeltpersonforetak (ENK) kan spare millioner i arbeidsgiveravgift, sykepenger, yrkesskadeforsikring, pensjon og feriepenger, mens vikarlegene går glipp av slike sosiale ytelser. At innleide vikarleger under kommunens ledelse og kontroll i realiteten ikke er selvstendige og at kommunen/ bemanningsforetaket dermed skulle ha betalt arbeidsgiveravgift, oppdager skatteetaten bare unntaksvis. Men vi har sett noen eksempler på at kemneren har krevd inn arbeidsgiveravgift fra oppdragsgiveren når innleid helsepersonell har vært organisert som ENK.

Nordlysvikar ønsket innstramningen av reglene om innleie av helsepersonell og bruken av selvstendig oppdragstakere velkommen, og vi innrettet oss på dette ved å ansette alle våre leger. Vi informerte alle kommuner svært aktivt om hvordan reglene skulle forstås og hvordan bemanningsforetak, helsepersonell og kommuner kunne tilpasse seg dette. Både skriftlig og til alle kommunale ledere ved invitasjon til webinarer.

Vi håpet at innstramningen og informasjonen ville skape bedre organisering, større trygghet og bedre rettigheter for innleid helsepersonell. Ved at også andre bemanningsforetak ville følge reglene og fastansette vikarleger, ikke lenger bruke disse som enkeltpersonforetak. Men nå fem måneder etter innstramningen av reglene om bruk av selvstendig oppdragstakere, ser vi fortsatt stor forvirring om hvordan de skal forstås og hvem de gjelder.

Kommuner bryter reglene

I høst endret Arbeidstilsynet sin tolkning og forutsetter nå at «AS meg selv» skal likestilles med enkeltpersonforetak (ENK), med den konsekvens at aksjeselskap hvor eieren er eneste arbeidstaker ikke kan godkjennes som bemanningsforetak. Dette med referanse til departementets veileder om innleiereglene i fjor sommer. Samme sted presiserer Arbeidstilsynet at en virksomhet likevel kan kjøpe tjenester fra et AS med eier som eneste ansatt, men det vil da være snakk om et rent oppdragsgiver-oppdragstakerforhold og ikke innleie av arbeidskraft. Det samme gjelder da vikarleger organisert som ENK. Arbeidstilsynets presisering forutsetter imidlertid at vikarlegene driver sin praksis for egen regning og risiko. Noe som er vanskelig å lese.

Innleide vikarleger jobber i praksis ikke for egen regning og risiko. Vi har erfart at flere kommuner nå likevel bruker leger som selvstendig oppdragstakere hvor leger kan fakturere kommunen, eventuelt andre bemanningsforetak, stikk i strid med den nye definisjonen i arbeidsmiljøloven § 1-8.

Flere kommuner og sykehus tillater bruk av vikarleger som oppdragstakere og medvirker dermed til å unndra betaling av millioner av kroner i arbeidsgiveravgift, OTP og sosiale kostnader. Dette skaper også en uheldig konkurransevridning bort fra faste ansettelse i seriøse bemanningsforetak, hvor noen av oss prøver å overholde de nye reglene. Mens useriøse aktører bevisst eller ubevisst ser gjennom fingrene og unngår å følge reglene.

Forventer veiledning og kontroll

Hittil synes dette å ha fått få konsekvenser fra kommuner, Skatteetaten, Arbeidstilsynet og andre myndigheter. Vi oppfordrer kommuner som leier inn vikarleger om å sette seg bedre inn i reglene.

Vi forventer nå at Arbeids- og inkluderingsdepartementet presiserer disse problemstillingene bedre i sin veileder for innleie av arbeidskraft som revideres i disse dager.

Vi oppfordrer også Arbeidstilsynet og Skatteetaten til bedre veiledning og kontroll av reglenes konsekvenser for innleie av vikarleger og annet helsepersonell under ledelse, styring og kontroll av kommuner og sykehus.

Helen Lafiti er grunnlegger av bemanningsforetaket Nordlys vikar. Utover dette er det ikke oppgitt interessekonflikter.