Uforløst potensial for å avlaste en hardt presset fastlegeordning
Fastleger og kommuner kan lære av spesialisthelsetjenesten når det gjelder å bruke private for å avlaste det offentlige.
FASTLEGER JOBBER i gjennomsnitt 55,6 timer i uken, mens ti prosent jobber mer enn 75 timer per uke. 30 prosent av denne tiden går med til oppgaver som administrasjon og ikke-pasientrettet arbeid, ifølge Helsedirektoratets tidsbruksundersøkelse fra 2018.
Det er ingenting som tyder på at denne andelen har blitt mindre siden da.
UFORLØST POTENSIAL. Å drive legesenter tar tid, og det samme gjør videreutdanning og kvalitetsarbeid. Det er gode grunner til å tro at legene vil bruke mer tid på pasientene hvis de slipper å bekymre seg for helse, miljø og sikkerhet (HMS), personalansvar og innkjøpsordninger. Noen private fastlegesentre har organisert seg som større enheter der drift og ledelse ivaretas av en ansatt daglig leder. Nå som basistilskuddet har økt, vil dette kanskje bli en reell mulighet for flere fastleger med større økonomiske spillerom enn tidligere.
Hvis fastlegene kan bruke opp mot 30 prosent mer tid på pasientrettet arbeid, kan pasientlistene også være lengre. Dette betyr økt fastlegedekning per fastlege, og økt inntjening for fastlegene.
Her ligger det et uforløst potensial for å avlaste en hardt presset fastlegeordning. Og en lite benyttet mulighet for et godt og konstruktivt samarbeid mellom private aktører og kommuner og fastleger.
MER SAMHANDLING. Den siste tiden har det blitt publisert interessante rapporter og undersøkelser som tilsier at samarbeid mellom offentlig og privat sektor er ønsket av befolkningen, og nødvendig for å skape et fremtidsrettet og godt helsevesen.
Vi håper at Ekspert-utvalget ser verdien av et økt samarbeid mellom private og offentlige aktører i kommunenes helsetjenester
Spesialisthelsetjenesten har vært flink til å ta i bruk ledig kapasitet i hos private ved behov, og selv om dette nå er blitt noe redusert etter avviklingen av fritt behandlingsvalg, er det fortsatt mange pasienter som får behandling i det private helsevesenet på det offentliges regning gjennom ulike ordninger eller avtaler.
I primærhelsetjenesten har det til sammenligning ikke vært tradisjon for samarbeid på denne måten. Men siden fastlegeordningen er organisert som en privat næringsdrift i de aller fleste kommuner, kan man likevel si at det er et samarbeid mellom private og offentlige her. De fleste legesentre i Norge er drevet av fastlegene selv, og selve fastlegeavtalen er en personlig avtale mellom legen og kommunen for å drive næringsdrift og levere fastlegetjenester til innbyggerne.
PRIVATE KAN BIDRA. Sykehusutvalgets rapport belyser utfordringer og løsninger som gjelder like mye for primærhelsetjenesten som for sykehusene – der økt samarbeid mellom private og offentlige kan være aktuelt. Samtidig er det er faktum at det vil bli en knapphet på helsepersonell i årene som kommer, men det er mulig å finne en god balanse for hvordan private og offentlige kan arbeide sammen – ved å regulere samarbeidet og sette klare rammer for hvordan private aktører skal bidra til helsevesenet.
Vi i Kry tror ikke at en ukontrollert vekst i private allmennlegetjenester vil bidra positivt til fastlegeordningen, men vi tror at private kan bidra til å avlaste norske fastleger, uten å nødvendigvis skulle «erstatte» og gå i konkurranse med dem.
Vi håper at utvalget foreslår hvordan et samarbeid mellom private og offentlige aktører kan reguleres og forbedres slik at flere innbyggere får fastlegetjenester med faste leger over tid – og av god kvalitet
FORBEDRING – OG REGULERING. En godkjenningsordning og rapporteringsplikt for private aktører, slik Sykehusutvalget anbefaler, er i så måte et viktig skritt på veien. En slik ordning, og en rapporteringsplikt, må også gjelde for private allmennlegeaktører og private aktører som på en eller annen måte bidrar inn i fastlegeordningen. Det vil sørge for at privatdrevne legesentre drives etter gjeldende regler og normer, sikrer pasientenes rettigheter og samtidig sørger for at portvokterfunksjonen fungerer.
I Kry har vi etablerte interne systemer for å sikre at helsepersonellet jobber med god faglig praksis i sikre systemer, og at feil som begås, følges opp og bidrar til forbedring. Vi jobber kontinuerlig for å sikre så gode helsetjenester som mulig, med pasienten i fokus. En etablering av godkjenningsordning ønsker vi velkommen.
PÅ TIDE Å TENKE NYTT! Sykehusutvalgets rapport er et viktig bidrag til debatten om hvordan man kan forbedre helsevesenet i Norge. Ved å øke samarbeidet mellom private og offentlige aktører., utnytter vi mulighetene til å forbedre pasientbehandlingen og øke effektiviteten i helsevesenet – på alle nivåer.
Vi heier på fastlegeordningen og vil kjempe for at den skal bestå også for de kommende generasjonene. For å få til det, er vi nødt til å tenke nytt. Vi må bruke helsepersonellet til det helsepersonell skal brukes til, og bruke støttepersonell til alt annet. Vi må sørge for å optimalisere arbeidshverdagen og ta i bruk nye verktøy slik at arbeidsflyten blir bedre. Og vi må digitalisere de oppgavene som kan digitaliseres.
KVALITETSTJENESTER? Den pågående fastlegekrisen er høyst reell, og et viktig oppdrag for regjeringen å løse. Ekspertutvalgets rapport er rett rundt hjørnet, men det er lite sannsynlig at det kommer råd om å konvertere hele dagens ordning med næringsdrivende fastleger til en fullstendig offentlig drevet helsetjeneste der alle fastlegene og deres medarbeidere er ansatt i kommunen.
Derfor håper vi at utvalget ser verdien av et økt samarbeid mellom private og offentlige aktører i kommunenes helsetjenester – og kommer med forslag til hvordan et slikt samarbeid kan reguleres og forbedres slik at flere innbyggere får fastlegetjenester med faste leger over tid, og av god kvalitet.
Interessekonflikt/disclaimer: Kry er en privat virksomhet som tilbyr både digitale og fysiske helsetjenester.