Uenighet om nytt nasjonalt avvikssystem
Avdelingsdirektør Elisabeth Arntzen i Helse Øst mener et nytt nasjonalt meldesystem er overflødig. - Først må vi få sykehusene til å følge den lovpålagte meldeplikten, sier hun.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Den norske lægeforening (Dnlf) vil imidlertid ha et nasjonalt meldesystem for både avvik og nestenhendelser.
I årets statusrapport foreslo Legeforeningen å organisere et frivillig nasjonalt meldesystem der alle typer feil og nestenhendelser skal meldes. Sosial- og helsedirektoratet jobber nå for å finne frem til et nasjonalt hendelsesregister, og vurderer et australsk system.
Underrapportering
I dag har spesialisthelsetjenesten plikt til å melde fra til Helsetilsynet om hendelser og nesten-hendelser som førte til eller kunne ført til alvorlig skade. - Det er en tydelig underrapportering til Helsetilsynet, selv om dette er en lovpålagt plikt. Hvordan skal vi da få sykehusene til å melde fra til et nytt system, om samme type hendelser? Først må vi satse på å få fulgt opp den lovpålagte meldeplikten, dette er en stor nok utfordring, sier avdelingsdirektør Elisabeth Arntzen i Helse Øst. - Utenlandske studier tyder på at uønskede hendelser skjer i større omfang enn det som blir meldt her i Norge. Store variasjoner i antall meldinger mellom foretakene styrker vår mistanke om underrapportering, fastslår rådgiver Tone Sandø i Statens Helsetilsyn. Imot skjemaveldet
Arntzen mener det kan virke mot sin hensikt å opprette for mange ulike meldingssystemer. - I tillegg til innrapportering til Helsetilsynet har en del virksomheter lokale rapporteringssystem. Hvis vi nå får et tredje avvikssystem, gir det høy risiko for motstand overfor skjemavelde og byråkrati i foretakene, sier Arntzen. Hun setter også spørsmålstegn ved nytteverdien i å lage en ny oversikt over hvilken type feil som gjøres. - Vi vet allerede på hvilke områder det svikter. Dette fører bare til at vi fortsetter å registrere det vi vet er problemet. Vi må komme videre og finne gode metoder for å jobbe konkret med risikoområdene og være i forkant av problemene, sier Arntzen. Hun mener det viktigste er å registrere og behandle avvikene lokalt på avdelingene. Dernest må foretakene bli flinkere til å følge den lovpålagte meldeplikten. Vil ha nasjonal base
Men president Hans Kristian Bakke i Legeforeningen vil ha en nasjonal database der relevante feil og også nestenhendelser samles. - De må gjøres tilgjengelige slik at også andre sykehus kan lære av de hendelser og nesten-hendelser som skjer. Det er viktig at rapporteringen av hendelser i dette systemet i seg selv ikke kan føre til straff eller sanksjoner for de involverte, sier Bakke. Bakke er klar over at et slikt system vil kreve ressurser. - Men langt mindre enn kostnadene ved ikke å lære av våre feil, mener han. Konfidensielt
- Det er svært ofte at det skjer nestenhendelser som aldri blir rapportert. Dermed er det umulig å lære av disse hendelsene og gjøre tiltak for å unngå at de skjer på nytt, sier Bakke. - Vil helsepersonell melde fra til et slikt system, når det allerede er en underrapportering til Helsetilsynet? - Ja, erfaring fra utlandet tilsier at mange flere melder fra når opplysningene behandles konfidensielt, mener Bakke.
Kan føre til ansvarsfraskrivelse Seksjonsoverlege Hans Flaatten mener arbeidet med å påvise og melde feil må gjøres på hver enkelt sykehusavdeling - fremfor nasjonalt. - Bare rundt ti prosent av avdelingene jobber systematisk med å lære av sine feil, sier han. Ved intensivavdelingen på Haukeland har man samlet avvik i ti år for å systematisere dem og sette inn tiltak for å rette opp i problemene. De færreste avdelinger gjør det samme. - Jeg vil anta at rundt ti prosent av avdelingene samler inn opplysninger om avvik og feil for å bruke dette til kvalitetsforbedring, sier Hans Flaatten, professor og seksjonsoverlege ved avdelingen. Lokal innsats
Han mener det lokale arbeidet bør prioriteres fremfor en nasjonal database. - Dersom vi får et nasjonalt system for alle typer avvik, kan det føre til ansvarsfraskrivelse fra lederne. De kan fortsette å være uengasjert i hvilken type feil som oppstår på deres avdeling, fordi de tross alt har meldt ifra til den nasjonale databasen, sier overlegen. Ressursbruk
Flaatten mener også at en sentral registrering vil kreve store ressurser. - Dersom man skal sende alle typer feil og avvik til en nasjonal database, vil det dreie seg om flere hundre tusen avvik i året. Dette kreves en betydelig innsats dersom man skal greie å få noe konstruktivt ut av en slik innsamling av data, mener Flaatten. Systemendring
Han fremholder det som viktig at en eventuell sentral registrering ikke går på bekostning av det lokale engasjementet - og påpeker at det som oftest er systemene på den enkelte avdeling som må forandres. - Og det varierer fra avdeling til avdeling om lederne ser at det er viktig, sier Flaatten. Opphav:
I dag har spesialisthelsetjenesten plikt til å melde fra til Helsetilsynet om hendelser og nesten-hendelser som førte til eller kunne ført til alvorlig skade. - Det er en tydelig underrapportering til Helsetilsynet, selv om dette er en lovpålagt plikt. Hvordan skal vi da få sykehusene til å melde fra til et nytt system, om samme type hendelser? Først må vi satse på å få fulgt opp den lovpålagte meldeplikten, dette er en stor nok utfordring, sier avdelingsdirektør Elisabeth Arntzen i Helse Øst. - Utenlandske studier tyder på at uønskede hendelser skjer i større omfang enn det som blir meldt her i Norge. Store variasjoner i antall meldinger mellom foretakene styrker vår mistanke om underrapportering, fastslår rådgiver Tone Sandø i Statens Helsetilsyn. Imot skjemaveldet
Arntzen mener det kan virke mot sin hensikt å opprette for mange ulike meldingssystemer. - I tillegg til innrapportering til Helsetilsynet har en del virksomheter lokale rapporteringssystem. Hvis vi nå får et tredje avvikssystem, gir det høy risiko for motstand overfor skjemavelde og byråkrati i foretakene, sier Arntzen. Hun setter også spørsmålstegn ved nytteverdien i å lage en ny oversikt over hvilken type feil som gjøres. - Vi vet allerede på hvilke områder det svikter. Dette fører bare til at vi fortsetter å registrere det vi vet er problemet. Vi må komme videre og finne gode metoder for å jobbe konkret med risikoområdene og være i forkant av problemene, sier Arntzen. Hun mener det viktigste er å registrere og behandle avvikene lokalt på avdelingene. Dernest må foretakene bli flinkere til å følge den lovpålagte meldeplikten. Vil ha nasjonal base
Men president Hans Kristian Bakke i Legeforeningen vil ha en nasjonal database der relevante feil og også nestenhendelser samles. - De må gjøres tilgjengelige slik at også andre sykehus kan lære av de hendelser og nesten-hendelser som skjer. Det er viktig at rapporteringen av hendelser i dette systemet i seg selv ikke kan føre til straff eller sanksjoner for de involverte, sier Bakke. Bakke er klar over at et slikt system vil kreve ressurser. - Men langt mindre enn kostnadene ved ikke å lære av våre feil, mener han. Konfidensielt
- Det er svært ofte at det skjer nestenhendelser som aldri blir rapportert. Dermed er det umulig å lære av disse hendelsene og gjøre tiltak for å unngå at de skjer på nytt, sier Bakke. - Vil helsepersonell melde fra til et slikt system, når det allerede er en underrapportering til Helsetilsynet? - Ja, erfaring fra utlandet tilsier at mange flere melder fra når opplysningene behandles konfidensielt, mener Bakke.
Kan føre til ansvarsfraskrivelse Seksjonsoverlege Hans Flaatten mener arbeidet med å påvise og melde feil må gjøres på hver enkelt sykehusavdeling - fremfor nasjonalt. - Bare rundt ti prosent av avdelingene jobber systematisk med å lære av sine feil, sier han. Ved intensivavdelingen på Haukeland har man samlet avvik i ti år for å systematisere dem og sette inn tiltak for å rette opp i problemene. De færreste avdelinger gjør det samme. - Jeg vil anta at rundt ti prosent av avdelingene samler inn opplysninger om avvik og feil for å bruke dette til kvalitetsforbedring, sier Hans Flaatten, professor og seksjonsoverlege ved avdelingen. Lokal innsats
Han mener det lokale arbeidet bør prioriteres fremfor en nasjonal database. - Dersom vi får et nasjonalt system for alle typer avvik, kan det føre til ansvarsfraskrivelse fra lederne. De kan fortsette å være uengasjert i hvilken type feil som oppstår på deres avdeling, fordi de tross alt har meldt ifra til den nasjonale databasen, sier overlegen. Ressursbruk
Flaatten mener også at en sentral registrering vil kreve store ressurser. - Dersom man skal sende alle typer feil og avvik til en nasjonal database, vil det dreie seg om flere hundre tusen avvik i året. Dette kreves en betydelig innsats dersom man skal greie å få noe konstruktivt ut av en slik innsamling av data, mener Flaatten. Systemendring
Han fremholder det som viktig at en eventuell sentral registrering ikke går på bekostning av det lokale engasjementet - og påpeker at det som oftest er systemene på den enkelte avdeling som må forandres. - Og det varierer fra avdeling til avdeling om lederne ser at det er viktig, sier Flaatten. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
Dagens Medisin 13/05
Mari Rian Hanger
