Uenighet om kjønnsleppeoperasjoner
Stadig flere sykehus opplever at friske, normale kvinner ønsker å endre på utseendet i underlivet. Det er ingen medisinsk grunn til å gjøre dette, sier gynekolog Mette Moen.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
TRONDHEIM: - Det er sjelden eller aldri noe behov for normale kvinner å få foretatt kirurgiske endringer av ytre kjønnsorgan. Derfor er jeg kritisk til at leger konkluderer med at størrelsen på kjønnsleppene er unormal. Det stiller seg selvfølgelig annerledes hvis man for eksempel har fødselskader som skaper problemer, sier gynekolog Mette H. Moen ved St. Olavs Hospital i Trondheim.
Flere henvises
Gynekologisk avdeling ved Kvinneklinikken St. Olavs Hospital i Trondheim har de siste årene merket økning i henvisninger av normale kvinner for utredning til vulvakirurgi. Mette Moen anslår 10-20 henvisninger. Det er flere årsaker til økningen.- Vi har blant annet fått et annet forhold til kvinnens underliv. Stadig flere kvinner barberer seg nedentil og bruker minimale truser, slik at kjønnsleppene kan bli mer synlige og oppleves som store. Det er også mulig å sammenligne med andre. Kvinner har svært få referanser til hva som er normalt, sier Moen. Hun påpeker at normalitetsbegrepet er meget vidt. Farge, størrelse og utseende varierer sterkt fra kvinne til kvinne. Sterkt uenig
Plastikkirurg Just Omtvedt ved Askimklinikken utfører nærmere 50 slike operasjoner i året. Han er sterkt uenig med Mette H. Moen: - De som kommer hit, har tenkt på dette lenge - stort sett i ensomhet - og har ikke fått forståelsen for problemene sine på den gynekologiske avdelingen ved sitt sykehus. Pasientene våre har betydelig forstørrede indre kjønnslepper. Mange synes det er vanskelig å holde det rent eller får gnagsår når de er aktive med for eksempel sykling, mens andre kvier seg for å gå i badstue eller opplever at det hemmer seksuallivet. Det hender en sjelden gang at det kommer pasienter med normale kjønnslepper, og de blir derfor ikke tilbudt denne typen kirurgi, sier Omtvedt. For rask
Mette Moen mener at de allmennpraktiserende ofte er raske til å sende fra seg pasienter som kommer med noe de ikke har erfaring med. - Dette er i og for seg bra, men i dette tilfellet kan en henvisning forsterke oppfattelsen av unormal kropp. Legene bør i størst mulig grad forklare at kvinnen ser normal ut, så her har fastlegen et stort ansvar, sier Moen.
Vanskelig å dømme - Jeg skulle ønske at kvinner i større grad aksepterte kroppen sin som den er. Men det er vanskelig å sette seg til doms over en beslutning som kan bety mye for en kvinnes livskvalitet, sier gynekolog Bjørn Busund. Også Kvinneklinikken ved Ullevål universitetssykehus (UUS) har hatt økt pågang av pasienter som ønsker kosmetisk kirurgi i underlivet. - Henvisningene til vulvakirurgi kommer i første rekke fra allmennleger. Vi utfører overhodet ikke kosmetiske inngrep og henviser pasienter eventuelt videre til private spesialister, forteller avdelingsoverlege Bjørn Busund ved Gynekologisk avdeling på UUS. Problematisk
Busund har selv erfaring som kirurg ved slike inngrep. - Kvinner som ønsker kirurgi, skiller seg som gruppe ikke fra andre kvinner når det gjelder utseende på kjønnsleppene. Så godt som alle befinner seg innenfor et normalområde. For noen har likevel dette vært et stort problem siden tenårene, og det kan være vanskelig for oss som leger å vurdere hvilken påvirkning dette har på livskvaliteten, mener Busund. Ni av ti fornøyd
- Hvor stor risiko innebærer et slikt inngrep? - Minimal risiko, som blant annet en fransk studie publisert i 2000 (Rouizer m.fl.) har vist. Det kan imidlertid skje at leppene skrumper og nærmest forsvinner i forbindelse med sårtilhelingen. Dette skjer sjelden, men er ikke mulig å forutsi. I den franske undersøkelsen kom det frem at cirka ni av ti var fornøyd med resultatet, mens fire prosent ikke ville ha gjort det igjen. Økt bevissthet
- Er økt pågang for kosmetiske inngrep i underlivet et resultat av medienes fokus mot kosmetisk kirurgi? - Det er vanskelig å si, men det er nok økt bevissthet rundt mulighetene til å gjøre noe med utseendet, svarer Bjørn Busund. Opphav:
Gynekologisk avdeling ved Kvinneklinikken St. Olavs Hospital i Trondheim har de siste årene merket økning i henvisninger av normale kvinner for utredning til vulvakirurgi. Mette Moen anslår 10-20 henvisninger. Det er flere årsaker til økningen.- Vi har blant annet fått et annet forhold til kvinnens underliv. Stadig flere kvinner barberer seg nedentil og bruker minimale truser, slik at kjønnsleppene kan bli mer synlige og oppleves som store. Det er også mulig å sammenligne med andre. Kvinner har svært få referanser til hva som er normalt, sier Moen. Hun påpeker at normalitetsbegrepet er meget vidt. Farge, størrelse og utseende varierer sterkt fra kvinne til kvinne. Sterkt uenig
Plastikkirurg Just Omtvedt ved Askimklinikken utfører nærmere 50 slike operasjoner i året. Han er sterkt uenig med Mette H. Moen: - De som kommer hit, har tenkt på dette lenge - stort sett i ensomhet - og har ikke fått forståelsen for problemene sine på den gynekologiske avdelingen ved sitt sykehus. Pasientene våre har betydelig forstørrede indre kjønnslepper. Mange synes det er vanskelig å holde det rent eller får gnagsår når de er aktive med for eksempel sykling, mens andre kvier seg for å gå i badstue eller opplever at det hemmer seksuallivet. Det hender en sjelden gang at det kommer pasienter med normale kjønnslepper, og de blir derfor ikke tilbudt denne typen kirurgi, sier Omtvedt. For rask
Mette Moen mener at de allmennpraktiserende ofte er raske til å sende fra seg pasienter som kommer med noe de ikke har erfaring med. - Dette er i og for seg bra, men i dette tilfellet kan en henvisning forsterke oppfattelsen av unormal kropp. Legene bør i størst mulig grad forklare at kvinnen ser normal ut, så her har fastlegen et stort ansvar, sier Moen.
Vanskelig å dømme - Jeg skulle ønske at kvinner i større grad aksepterte kroppen sin som den er. Men det er vanskelig å sette seg til doms over en beslutning som kan bety mye for en kvinnes livskvalitet, sier gynekolog Bjørn Busund. Også Kvinneklinikken ved Ullevål universitetssykehus (UUS) har hatt økt pågang av pasienter som ønsker kosmetisk kirurgi i underlivet. - Henvisningene til vulvakirurgi kommer i første rekke fra allmennleger. Vi utfører overhodet ikke kosmetiske inngrep og henviser pasienter eventuelt videre til private spesialister, forteller avdelingsoverlege Bjørn Busund ved Gynekologisk avdeling på UUS. Problematisk
Busund har selv erfaring som kirurg ved slike inngrep. - Kvinner som ønsker kirurgi, skiller seg som gruppe ikke fra andre kvinner når det gjelder utseende på kjønnsleppene. Så godt som alle befinner seg innenfor et normalområde. For noen har likevel dette vært et stort problem siden tenårene, og det kan være vanskelig for oss som leger å vurdere hvilken påvirkning dette har på livskvaliteten, mener Busund. Ni av ti fornøyd
- Hvor stor risiko innebærer et slikt inngrep? - Minimal risiko, som blant annet en fransk studie publisert i 2000 (Rouizer m.fl.) har vist. Det kan imidlertid skje at leppene skrumper og nærmest forsvinner i forbindelse med sårtilhelingen. Dette skjer sjelden, men er ikke mulig å forutsi. I den franske undersøkelsen kom det frem at cirka ni av ti var fornøyd med resultatet, mens fire prosent ikke ville ha gjort det igjen. Økt bevissthet
- Er økt pågang for kosmetiske inngrep i underlivet et resultat av medienes fokus mot kosmetisk kirurgi? - Det er vanskelig å si, men det er nok økt bevissthet rundt mulighetene til å gjøre noe med utseendet, svarer Bjørn Busund. Opphav:
Kvinnehelsebilag, Dagens Medisin 08/05
Anne-Lise Aakervik / Lisbeth Nilsen
