Tradisjonelle antipsykotika utgått på dato
- Nå er det på tide at også europeerne i større grad behandler schizofreni med atypiske antipsykotika. Dette hevder professor Herbert Meltzer, én av de mest innflytelsesrike innen amerikansk psykiatri.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
USA/PHILADELPHIA: På verdenskongressen i psykiatri i Philadelphia nylig påpekte Herbert Meltzer at europeerne henger langt etter når det gjelder å behandle schizofreni med de såkalte atypiske, andregenerasjons, antipsykotika.
Professoren anslår at mer enn 80 prosent av de forskrevne antipsykotika i USA tilhører gruppen atypiske.
Trolig 50/50 i Norge
Psykiater Hugo A. Jørgensen, professor ved Universitetet i Bergen, støtter Meltzers utsagn: - Det er bare én god grunn til å bruke de tradisjonelle antipsykotika, og det er depotbehandling, sier Jørgensen til Dagens Medisin. Inntil nå har depotbehandling kun vært mulig med de eldre medikamentene. Jørgensen anslår at bruken av tradisjonelle og atypiske antipsykotika er omtrent 50/50 fordelt i Norge. Kognitive funksjoner forbedres
Flere studier har vist at de atypiske medikamentene gir minst like effektiv reduksjon av både negative og positive symptomer som de tradisjonelle antipsykotika. Jørgensen mener også at de atypiske gir noe mindre følelsesavflating enn de eldre. Også kognitive funksjoner ser ut til å bedres med de nyeste medisinene. En av de mest plagsomme og alvorlige bivirkningene ved de tradisjonelle preparatene har vært ekstrapyramidale symptomer, som muskelstivhet og rastløshet samt skjelvinger og ufrivillige bevegelser. Disse bivirkningene er klart mindre uttalt ved bruk av atypiske antipsykotika. Færre reinnleggelser
På kongressen i Philadelphia ble det referert til resultatene fra en studie som er publisert i New England Journal of Medicine 2002;346:16-22: Den dobbeltblinde, prospektive studien omfatter omkring 400 pasienter som enten ble behandlet med risperidon eller haloperidol. Dette var kronisk stabile pasienter. Gruppen som fikk risperidon, ble behandlet i 364 dager (median) mens tilsvarende for haloperidolgruppen var 238 dager. Forklaringen ser ut til å være flere tilbakefall hos sistnevnte gruppe. Tilbakefallsrisiko
Risikoen for tilbakefall hos pasienter på risperidon var 34 prosent, mens de som fikk haloperidol, hadde 60 prosent risiko for tilbakefall. Også når det gjaldt symptomreduksjon, viste det atypiske preparatet signifikant reduksjon, mens pasienter på tradisjonell behandling faktisk rapporterte symptomøkning. Forskerne antyder selv at det store frafallet blant pasientene i studien er en svakhet ved funnene.
Har nølt i Norge Førsteamanuensis og overlege Vidje Hansen ved Åsgård sykehus, Universitetet i Tromsø, var redaktør av Helsetilsynets veileder og medlem i Kvalitetsutvalget i Norsk psykiatrisk forening. Han sier til Dagens Medisin at atypiske antipsykotika nok er i ferd med å bli førstevalget hos norske psykiatere. I blant forskriver han selv de tradisjonelle: - Flere av de nye antipsykotika gir betydelig vektøkning, noe som er et svært stort problem for særlig de unge pasientene. Risikoen for vektøkning er én av grunnene til at jeg i mange tilfeller forskriver tradisjonelle antipsykotika. Vidje Hansen venter på depotbehandling med de nyere preparatene: - Depotbehandling med atypiske vil være et svært stort fremskritt. Her på sykehuset må vi ofte tvangsmedisinere pasientene, og da er vi nødt til å behandle med tradisjonelle medikamenter fordi de atypiske foreløpig ikke kan injiseres. Mye taler for atypiske
Odd Lingjærde, professor i psykiatri, utga i fjor boken Psykofarmaka og fikk i sin tid retningslinjene fra Helsetilsynet for uttalelse. Lingjærde mener generelt at den vitenskapelige dokumentasjonen for atypiske kontra tradisjonelle, er tynn, men tror at de fleste leger i dag har nyere antipsykotika som førstevalg. Han påpeker svakheter ved studier som stort sett bare har sammenlignet atypiske antipsykotika med haloperidol, et medikament med store bivirkninger og som ofte har vært gitt i altfor store doser. - Til tross for manglende dokumentasjon er det nok mye som taler for atypiske antipsykotika som førstevalg. Det kan se ut som om disse gir mindre skadelig effekt på nervecellene i hjernen, noe som blant annet er vist ved at nyere medikamenter gir mindre grad av sendyskinesier. Opphav:
Psykiater Hugo A. Jørgensen, professor ved Universitetet i Bergen, støtter Meltzers utsagn: - Det er bare én god grunn til å bruke de tradisjonelle antipsykotika, og det er depotbehandling, sier Jørgensen til Dagens Medisin. Inntil nå har depotbehandling kun vært mulig med de eldre medikamentene. Jørgensen anslår at bruken av tradisjonelle og atypiske antipsykotika er omtrent 50/50 fordelt i Norge. Kognitive funksjoner forbedres
Flere studier har vist at de atypiske medikamentene gir minst like effektiv reduksjon av både negative og positive symptomer som de tradisjonelle antipsykotika. Jørgensen mener også at de atypiske gir noe mindre følelsesavflating enn de eldre. Også kognitive funksjoner ser ut til å bedres med de nyeste medisinene. En av de mest plagsomme og alvorlige bivirkningene ved de tradisjonelle preparatene har vært ekstrapyramidale symptomer, som muskelstivhet og rastløshet samt skjelvinger og ufrivillige bevegelser. Disse bivirkningene er klart mindre uttalt ved bruk av atypiske antipsykotika. Færre reinnleggelser
På kongressen i Philadelphia ble det referert til resultatene fra en studie som er publisert i New England Journal of Medicine 2002;346:16-22: Den dobbeltblinde, prospektive studien omfatter omkring 400 pasienter som enten ble behandlet med risperidon eller haloperidol. Dette var kronisk stabile pasienter. Gruppen som fikk risperidon, ble behandlet i 364 dager (median) mens tilsvarende for haloperidolgruppen var 238 dager. Forklaringen ser ut til å være flere tilbakefall hos sistnevnte gruppe. Tilbakefallsrisiko
Risikoen for tilbakefall hos pasienter på risperidon var 34 prosent, mens de som fikk haloperidol, hadde 60 prosent risiko for tilbakefall. Også når det gjaldt symptomreduksjon, viste det atypiske preparatet signifikant reduksjon, mens pasienter på tradisjonell behandling faktisk rapporterte symptomøkning. Forskerne antyder selv at det store frafallet blant pasientene i studien er en svakhet ved funnene.
Har nølt i Norge Førsteamanuensis og overlege Vidje Hansen ved Åsgård sykehus, Universitetet i Tromsø, var redaktør av Helsetilsynets veileder og medlem i Kvalitetsutvalget i Norsk psykiatrisk forening. Han sier til Dagens Medisin at atypiske antipsykotika nok er i ferd med å bli førstevalget hos norske psykiatere. I blant forskriver han selv de tradisjonelle: - Flere av de nye antipsykotika gir betydelig vektøkning, noe som er et svært stort problem for særlig de unge pasientene. Risikoen for vektøkning er én av grunnene til at jeg i mange tilfeller forskriver tradisjonelle antipsykotika. Vidje Hansen venter på depotbehandling med de nyere preparatene: - Depotbehandling med atypiske vil være et svært stort fremskritt. Her på sykehuset må vi ofte tvangsmedisinere pasientene, og da er vi nødt til å behandle med tradisjonelle medikamenter fordi de atypiske foreløpig ikke kan injiseres. Mye taler for atypiske
Odd Lingjærde, professor i psykiatri, utga i fjor boken Psykofarmaka og fikk i sin tid retningslinjene fra Helsetilsynet for uttalelse. Lingjærde mener generelt at den vitenskapelige dokumentasjonen for atypiske kontra tradisjonelle, er tynn, men tror at de fleste leger i dag har nyere antipsykotika som førstevalg. Han påpeker svakheter ved studier som stort sett bare har sammenlignet atypiske antipsykotika med haloperidol, et medikament med store bivirkninger og som ofte har vært gitt i altfor store doser. - Til tross for manglende dokumentasjon er det nok mye som taler for atypiske antipsykotika som førstevalg. Det kan se ut som om disse gir mindre skadelig effekt på nervecellene i hjernen, noe som blant annet er vist ved at nyere medikamenter gir mindre grad av sendyskinesier. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
Temabilag om psykiatri, Dagens Medisin 11/02
Lisbeth Nilsen
