Toppidrett farlig for unge utøvere

I mange år har psykiater og barne- og ungdomspsykiater Laila Sundgot Schneider forsket på, og jobbet med, psykiske lidelser hos idrettsutøvere og toppidrettsutøvere. Hun er i dag avtalespesialist i Oslo med stor andel unge idrettsutøvere som pasienter, og hun har tidligere vært blant annet psykiater på Olympiatoppen og overlege ved Ullevål universitetssykehus.
- Psykiske lidelser innen idretten er forbundet med enda større stigmatisering enn i samfunnet for øvrig. Jeg har pasienter som ikke forteller treneren at de går hos meg, og som har nektet meg å ta kontakt med treneren for å hjelpe til med et treningsopplegg. Fordi det er et så sterkt fokus på prestasjon og mental styrke i idretten, er psykiske plager forbundet med skam, nederlag og svakhet. Mestring er et positiv element med idretten, men utgjør også en merbelastning i forhold til psykisk helse, sier Schneider.
Tabubelagt
På idrettsmedisinsk høstkongress i Kristiansand i forrige uke foreleste Schneider om den mentalt slitne utøveren. Slitenheten kommer til uttrykk ved mental, emosjonell og fysisk utmattelse, idrettslig stagnering og formsvikt.
De første tegnene kan være slitenhet, søvnproblemer og kroniske smertetilstander. Det samme gjelder negative tankespor og sosial isolasjon. Hos unge kan det også være å grue seg til å gå på skolen - eller å utebli fra prøver.
Mens det i idretten er åpenhet rundt det å få hjelp av en idrettspsykolog, er det ifølge Schneider tabubelagt å søke hjelpe hos en psykiater.
- Mens idrettspsykologene har sterk oppmerksomhet på å fremme prestasjoner, er fokuset hos psykiatere å fremme den psykiske helsen. Mange utøvere gjennomgår omfattende blodprøvetaking og fysiologiske undersøkelser, uten at det blir funnet noe galt. Som psykiater har vi både den psykologiske og den medisinske kompetansen. Fastleger som møter unge og slitne idrettsutøvere, tenker at de må jo være friske og sterke siden de er så godt trent. Mange fastleger er somatisk orientert, og når blodprøvene er normale, er det mindre oppmerksomhet på psykiske plager som årsak til utslitthet og underprestering.
Behandling
For de aller fleste pasientene handler behandlingen om terapi, hvile og endring på treningsplan, prestasjonsmål og lystbetont trening. Ved terapi får utøveren ryddet opp i og sortert forstyrrende tanker og følelser og blir mer klar over sammenhengen mellom underprestasjon og utmattelse og psykologiske faktorer.
- En utøver som har økt tankevirksomhet, klarer ikke bare å ta det med ro, hvile og slappe av. Tankene og den dårlige samvittigheten over ikke å få trent, vil fortsatt være der.
I få tilfeller kan medisiner være drahjelp.
- Det er mulig å gi medisiner for en kortere periode. Dette kan være medikamenter mot søvnproblemer, antidepressiva mot angst, tvang, konsentrasjonsvansker eller depresjon og ytterst sjeldent antipsykotika i svært små doser - for å dempe faretruende ukontrollert tankevirksomhet.
Sårbare perioder
Schneider nevner særlig to sårbare perioder hos unge idrettsutøvere. - Det er 14-16-årsalderen, hvor de unge ofte må velge å satse for fullt eller gi seg, samt 19-20-årsalderen, hvor valget om eventuell videre utdanning blir aktuelt.
- Hvor lang tid trenger en mentalt sliten idrettsutøver på å komme seg igjen?
- Det vil variere veldig, også ut fra hvor tidlig de kommer. Jeg hadde en toppidrettsutøver i begynnelsen av 20-årene som kom til meg fordi hun følte seg sliten, trøtt, fungerte dårlig psykisk, hadde negative tanker. Hun hadde slitt med dårligere prestasjoner og ble ikke tatt ut til internasjonal konkurranse. En symptomsjekkliste avdekket høy skår på mange symptomer som angst og depresjon. Etter seks ukers terapi var symptomene betraktelig redusert, og etter tre måneder skåret hun normalt.
Ikke et luksusproblem
- Tror du enkelte av kollegene dine vil synes at psykiske plager hos toppidrettsutøvere er et luksusproblem - i forhold til alvorlige psykiske lidelser hos ikke-idrettsutøvere?
- Jeg synes ikke dette er et luksusproblem. Toppidrettsutøvere møter noen av de samme utfordringene, og har like stor fallhøyde, som mange ledere og arbeidstakere - og gjenspeiler i stor grad den generelle befolkningen. Stor mental belastning kan også føre til alvorlig psykisk sykdom. En yngre utøver som hadde prestert dårlig i en internasjonal konkurranse fryktet mediepresset så mye at vedkommende utviklet akutt paranoid psykose på vei hjem. Kan hende ville psykosen ha blitt utløst av andre hendelser, men da ville neppe noen ha kalt det et luksusproblem, svarer Schneider.
- Er det forsket på omfanget av mental utmattelse hos toppidrettsutøvere?
- Ja, det foreligger noen studier, men det er vanskelig å si noe om omfang da de fleste studiene er beheftet med ulike metodologiske utfordringer og definisjonen av mental utmattelse og utvalg er dårlig beskrevet. Som eksempel kan nevnes en svensk studie fra noen år tilbake som viste at nesten 40 prosent av eliteidrettsutøvere hadde opplevd mental slitenhet, stagnasjon og formsvikt minst én gang.
- Selv om trenere, foreldre og leger blir mer bevisst på psykiske lidelser hos toppidrettsutøvere, er det vel et problem at mange ikke vil få spesialisthjelp?
- Ja, tilgjengeligheten er et stort problem. Men hvis utøverne fanges opp tidlig og får tidlig hjelp, er behovet for en legespesialist mindre.
Risikogrupper
Enkelte grupper idrettsutøvere er ekstra utsatt for mental slitenhet. Det gjelder blant annet dem søker seg til idretten for å øke selvfølelsen og selvtilliten eller de som bruker idretten som regulering av indre spenninger og uro, for eksempel ved ADHD og spiseforstyrrelser.
- Noen vil ved terapi kunne fortsette på høyt nivå, mens andre ikke klarer det. For mange er en stor del av identiteten og selvtilliten knyttet til idretten. Når prestasjonene blir dårligere, er fallhøyden stor. Det er mye tøffere i idretten nå enn tidligere, og det er ikke vanskelig å tenke seg at den psykiske totalbelastningen er ekstremt stor hos en 16-åring som flytter hjemmefra for å begynne på toppidrettsgymnas, som skal trene og prestere på høyt nivå sportslig og prestere på skolen, sier Schneider.
Søker hjelp for sent
Også yngre idrettsutøvere kan være utsatt.
- Det er viktig ikke å bagatellisere psykiske reaksjoner hos en 15-åring som fortviler over ikke å ha kommet med på førstelaget. Og det kan være viktig å bremse en 13-14-åring som står opp morgenen for å trene på egenhånd fordi han vil bli verdensmester, påpeker Schneider.
Hun legger til at det er stor utfordring at idrettsutøvere som sliter, søker hjelp for sent.
- Mange unge blir tatt med til fastlegen av foreldrene. Slitenhet er en subjektiv opplevelse, noe som gjør det vanskeligere. Både leger, trenere og foreldre må bli flinkere til å spørre om hvordan den unge egentlig har det, fastslår Laila Schneider.

Overtrening mer enn treningsbelastning

- I mange tilfeller er det trenere og leger kaller overtrening snarere en følge av den totale belastningen på alle livets arenaer, mener lege William Goldsack.
Også lege William Goldsack, spesialist i allmennmedisin og spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering, foreleste forrige uke på Idrettsmedisinsk høstkongress i Kristiansand. Temaet var kronisk utmattelsessyndrom i idretten.
Feiltolkning
Goldsack mener kronisk tretthet hos idrettsutøvere ofte feiltolkes som overtrening og bare fører til justering av treningsmengden og intensiteten.
- Slitenhet, utmattelse og formsvikt, ofte betegnet som overtrening, er i mange tilfeller en total overbelastning. Men overtrening handler i begrenset grad om treningsbelastningen. På engelsk snakker man om «unexplained underperformance syndrome». Syndromet har mange paralleller til både kronisk utmattelsessyndrom og til problemene vi ser ved fibromyalgi, sier Goldsack til Dagens Medisin.
Gjenopprette balansen
Hans erfaring er at tilstanden kan snus raskere når kronisk utmattelse ikke fremstilles som noe mystisk, men en situasjon det er mulig å gjøre noe med.
- Det finnes heldigvis gode metoder for å påvirke de fysiologiske prosessene som gjør at man gjenvinner kroppens likevekt. «Termostaten» må først reguleres - det er ikke mulig å presse kroppen før hodet er klart, understreker Goldsack.

Faresignaler

- Trøtthet, utmattelse, alt oppleves som et ork
- Søvnproblemer
- Hvile hjelper ikke
- Kroniske smerter
- Formsvikt og underprestering
- Vegrer seg for å gå på skolen
- Irritabilitet
- Isolasjon
- Slutter å kommunisere

TYPISKE PASIENTER

UNG AKTIV SVØMMER: Har søvnplager på grunn av grubling. Blir trett, men klarer ikke å formidle det til trener. Uteblir fra morgenøkter, blir kjeftet på av trener. Reduserte prestasjoner i idrett og på skole. Blir stillere, trekker seg tilbake sosialt. Suicidale tanker.
UNGT SKI-TALENT: Kroniske smerter i arm, behandles hos fysioterapeut. Humørsvingninger, nedstemt. Psykiater avdekket stort indre stress på grunn av prestasjonsangst i forhold til ambisiøs far. Smertene viste seg å være psykologisk betinget.
ELITEIDRETTSUTØVER 20 ÅR: Slitt med tung pust fra 14-årsalderen. Fastlege forskrev astmamedisin for anstrengelsesutløst astma ved 15-årsalder. Tiltakende pusteproblemer til tross for optimal medisinering, prestasjonssvikt, deprimert, periodevis søvnvansker. Pusteproblemer viste seg å være angstutløst. Kunne etter terapi slutte med astmamedisin.
LAG-IDRETTSUTØVER I 20-ÅRENE. Tatt ut av laget på grunn av uønsket oppførsel på samlinger. Deprimert, tyr til rusmidler. ADHD-lidelse. Idretten har bidratt til redusert indre uro.

Sammenfallende symptomer

Depresjon:
- Tristhet og irritabilitet
- Redusert søvnmengde- og kvalitet
- Dårlig matlyst
- Redusert selvfølelse
- Konsentrasjonsvansker
- Tretthet
Overtrening:
- Dårlig eller ustabilt humør
- Trening er et ork
- Dårlig matlyst
- Søvnproblemer
- Lav selvtillit
- Vanskelig å samle tankene
- Sliten
- Mangler energi
Kilde: Laila Schneider, artikkel i Idrettsmedisin nr 2,2009

Tema: Hodet - psyke og soma, Dagens Medisin 18/10